mandag 26. oktober 2009

Det triste livet.

Livet.

Det skjer så mye trist her i verden, alt handler bare om å leve.
Leve på egne premisser, leve på andres premisser. Ja, hva er egentlig det rette? Når man aldri tenker på seg selv først.
Hvem bestemmer når nok er nok?
Hvem bestemmer når livet er over?

Man kan gå fra å være helt frisk og fin, til å ligge for døden, på bare noen måneder.
Blodig urettferdig.

Vente på å dø, vente på å forsvinne fra de menneskene som man er så knyttet til og glade i.
Kan man bli forberedt på det? Vet man når det vonde skjer? Kjenner man selv at kroppen slutter å virke, at pusten er i ferd med å forsvinne? Kjenner man smerter?
Ligge å vente på å forsvinne fra dette livet, med bekymringer om de som er igjen.
For en vond følelse. Aldri ro å få i hodet. Aldri en egoistisk tanke. Aldri fred.

Livet..
Er det dette som er livet? Virkelig?

Hva kommer etter livet?
Hvordan blir det med de som er igjen, vil de få det bra igjen? Vil savnet gjennomsyre alt, slik at de som blir igjen, ikke er gjenkjennelige lengre?

Jeg har så mange tanker, men jeg kan aldri få svar.
Jeg tenker på deg kjære svigerfar, jeg tenker også på de som blir igjen.
Måtte det siste livet har å by på være godt for deg.
Måtte de som blir igjen få mange gode dager fylt med glede, latter og gode minner.

Måtte det bli et godt liv.

7 kommentarer:

  1. Kjære Gøril, jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men jeg kunne ikke lese dette og så ikke skrive noe. Det er så ufattelig vondt å lese dette, og å vite at det ikke kommer til å bli bedre, ikke på lang tid. Det eneste jeg kan gjøre er å si at jeg tenker på dere, og at jeg håper dere finner styrke i hverandre denne tunge tiden.

    SvarSlett
  2. Det er så forferdelig vondt, så grusomt trist dette, Gøril. Alle gode tanker og store klemmer til deg og kjærestemannen. Veldig glad i dere!

    SvarSlett
  3. Gode tanker til dere fra Daniel og meg. Stor klem

    SvarSlett
  4. Sender deg mange gode tanker og varme klemmer Gøril!

    SvarSlett
  5. Tenker på dere hver dag Gøril og Stein Arne. Vondt å være så langt unna når så mye skjer der hjemme. Har ikke kunnet gjort noe med det dere venter på, men bare å fått vært der. Noen kunne jeg sikkert fått gjort.... Hjulpet til hjemme.... gitt et øre, bare vært der. Sender så mange tanker jeg kan til dere. Klem fra mæ til dere alle 4. (flink du er til å skrive Gøril)

    SvarSlett
  6. Kjære vennen min! Har så inderlig vondt av dere! Livet har vært så altfor, altfor urettferdig med dere... Jeg håper at slutten blir fredelig, uten smerter. Jeg vet at de som blir igjen, aldri helt blir de samme, men jeg tror du vet at det går an å gå videre uten å bli ødelagt av sorg, at det går an å lære seg å leve med sorgen, uten å la seg bil helt oppslukt. Heldigvis har dere mye å fortsette å leve for, du og Stein Arne. Sender dere mange mange varme klemmer og gode tanker

    SvarSlett
  7. Hei Gøril!

    Jeg skulle gjerne snakket med deg om akt hva du har gjennomgått. Kan du kontakte meg på mail? (jonas@santeo.no)

    På forhånd takk!

    Beste hilsen
    Jonas F

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)