Velkommen til verden vakreste Mie.

Et gladinnlegg synes jeg passer i disse dager. Når nyhetsbildet handler om det grusomme av det grusomme, og man sitter igjen med en vond og trist klump i magen, så håper jeg at jeg får frem noen smil for en liten stund i allefall. En liten pause fra alt det vonde.

18 dager før termin, den 26.juli ble jeg nemlig mamma igjen.

Mamma til fineste lille Mie.

Det var et planlagt keisersnitt som gikk knirkefritt, og nå sitter jeg hjemme i stua og nyter tilværelsen med barselstårer, amming og nyfødtsnusekoselukt og koser meg veldig.
Klarte ikke være på sykehuset lengre, for jeg savnet storejenta mi så innmari.
Og hun må jo være den stolteste storesøsteren som finnes.
Mammahjertet svulmer over av lykke når jeg ser all den omtanke og kjærlighet hun har til søsteren sin.

3255 gr, 48 cm og helt helt nydelig

Tom

Jeg har ingen ord, ingen ord som passer for den forferdelig tragedien som har skjedd.
Jeg har sittet pal foran fjernsynet siden jeg hørte om det. Prøver å få med meg alt.
Det er helt uvirkelig.
Som tatt fra en skrekkfilm.
Blir kvalm, blir så trist og redd.

Alle mine tanker sendes til de som var der, til pårørende, til de som trenger det.

Dette er helt grusomt. En stor stor tragedie. Sammen må vi være sterke, ta vare på hverandre.
Jeg har ikke ord.

Sommer og sol og Tildesnakk

 Endelig har vi i trøndelag også hatt solfylte og varme dager. Det er herlig med sommer, selv om det er litt i varmeste laget for en liten høygravid flodhest. Uansett, man klager ikke når man har så fint vær!

Vi har hatt Tildeprioriteringsferie, og det har vi fortsatt. Prøver å gjøre så mye som mulig som er morsomt for henne, for plutselig så blir ting annerledes her hjemme, og det er nok ikke lett for en toåring som er vant til å få alles oppmerksomhet hele tiden. Så nå har vi maks fokus på henne.
Og hun skal nok få masse oppmerksomhet når lille kommer også, men mindre blir det jo helt klart.

Vi har vært på bondegårdbesøk et par ganger, og det er stor stas. Kaniner er yndlingsdyret og Tilde snakker og snakker til de, og gir de løvetannblad. "vil du ha mere kanin?" "må tøgg ferdig først"..
"bare en om gangen kanin"...

Vi har vært på museum og sett på "dyrene i afrika" i følge Tilde. Dyr er alltid populært, samme om de er levende eller døde. Hun blir helt i hundre når hun ser alle dyrene, og vet ikke helt hvor hun skal begynne å se.

 Det blir selvfølgelig masse is og bading. Vi har badet på terassen hver ettermiddag nå. Og det så morsomt.
Det er ikke like gøy å bade i badekaret inne nå som hun har fått seg "æget badekar på verandan".
Vi har vært så heldige å ha hatt masse besøk, og dratt på besøk, og det er veldig koselig.
Jeg er ikke så glad i å kjøre noen lange turer om dagen, kroppen min protesterer veldig på å sitte mer enn tyve minutter i slengen, så det begrenser seg litt, men småturer her og der får vi jo til.
Så sommerferie her i trøndelag ble og blir ikke så verst for verken store eller små.

Tilde har også vært til frisøren for første gang. Jeg trodde det skulle bli ramaskrik, for jeg får aldri lov til å verken vaske eller børste håret hennes (her gjøres slike ting under tvang), men hos frisøren satt hun stille og var så innmari flink. Det var nok en liten premie som klarte å gjøre at lillesøta satt der helt rolig. For med en gang frisøren var ferdig, hoppet hun ned fra stolen og ropte "no bli det pakke".
Ikke så veldig tydelige bilder, dette er også mobilbilder. Får skjepe meg litt og ta med meg speilrefleksen snart.

Ellers har det skjedd ganske lite her hos oss. Vi later og koser oss hjemme, og gleder oss veldig til å bli flere i familien. Fortsatt en liten stund til lille kommer, så vi har masse tid til å glede oss...
Og bekymre oss ;-)

Ha en fin kveld videre.

Dårlig blogger

Det blir lenge mellom hver gang jeg blogger.
Jeg er nemlig ikke i noe særlig blogge-modus om dagen.
Her er hodet fullstappet av babytanker, Tildetanker og alt som hører med et svangerskap og et mammaliv.
Når supertuppa er lagt for kvelden, så er jeg oftest å finne i sofaen. Ganske utslitt. Tar på å være høygravid og ha en aktiv to-åring som er hjemme hele dagen.
For ikke å snakke om bekymringsgenet jeg har i meg, det merkes at det finnes for å si det mildt.

Kroppen begynner å bli sliten nå, det merkes også.
Jeg går ikke lengre, jeg vagger. Føler meg enormt stor, og større skal jeg bli, huff.
Føler meg rett og slett ikke vel i min egen kropp, og lengter etter at lille vil ut, og jeg sakte, men sikkert kan få tilbake noe av kroppen min.

Satt en dag og tittet på noen magebilder jeg har tatt i denne graviditeten. Tok et bilde i uke 15, der jeg husket at jeg syntes jeg hadde blitt så stor. Hvordan skulle det gå, tenkte jeg da.
Når jeg ser bildet i dag, så tenker jeg bare "håper jeg blir sånn en gang". Hehe.
Synes magen ser helt flat ut på på 15-ukersbildet i disse dager.
Man blir vel aldri helt fornøyd.
Jeg kan i allefall love deg at magen ikke ser flat ut lengre nå ;-)

Formen som gravid er ikke noe å skryte av, men jeg skimter den fine gevinsten der fremme, og skal nok klare å holde klagingen og sytingen for meg selv enn så lenge. Jeg gleder meg helt enormt til å bli trebarnsmamma.
Til å holde en ny bitteliten skatt i armene mine. Snuse nyfødtlukta, den beste lukta som finnes.
Gleder meg kanskje mest til at Tilde, "æ bli storesøster t en baby" skal få lov til å treffe den lille.
Hun skjønner ikke helt at det er en liten tass i magen min, men hun sier hver dag at babyen er i magen, og at "det bi fint når babyen kjæm ut" ;-)

Hun er veldig opptatt av babyer om dagen, og vil bare være god.
Jeg er allikevel svært spent på hvordan det skal bli når hun skjønner at denne babyen skal bo her, for evig tid.
Og at all oppmerksomhet må deles.
Det kan nok bli en utfordring, men satser på at det blir mest fint.
Uansett, det skal bli bare fint å få møtt lille. Har jeg sagt at jeg gleder meg? :)

 Jeg ville bare gi fra meg et livstegn. Vi har det fint :-)