søndag 11. april 2010

Glem meg ei...♥

Her kommer dermed det Jesperinnlegget jeg skrev om tidligere. Slik at jeg ikke skal glemme. For her tenkte jeg å skrive ned det som var Jesper. Det jeg husker, og jeg håper så inderlig at dere som også kjente Jesper kan komme med forslag. Jeg satser på at dette innlegget vil bli redigert mange ganger, og sikkert skrevet om slik at det ikke blir som en lang liste. Man husker ikke alt på en gang. Og man husker heller ikke alt selv heller. Dette er derfor bare kladden, men jeg trenger tid og hjelp til å få det ferdig.


Jesper

Jesper lå alltid i armkroken, slik at hodet hans lå på en måte bak albuen, og halsen i selve armkroken. Da fikk han den rette knekken, slik at han slappet godt av og pustet bedre.



Jespers favorittside å sove på var venstreside, men han pustet best da han lå på høyre.

Han var alltid så innmari tørr i munnen, fordi han sov med munnen på vidt gap og snorket som en gammel mann da han sov.

Vi dryppet alltid vann i munnen hans som han smattet i seg, for å gi litt fukt. Fikk han for mye vann resulterte det i hoste og oppkast. Også smurte vi vaseline på de tørre leppene. Og da ble han veldig så kyssbar :)

Han ville alltid ligge med hodet bakover, slik pustet han bedre.

Han hadde det aller mykeste håret i hele verden. Det føltes som silke. Det vokste bare rett opp, og han lignet en kaktus når det var lenge siden han hadde blitt klipt. Verdens søteste kaktus, da. Huden hans var også som silke. Den mykeste huden jeg noensinne har kjent. Det var så deilig å stryke på de kinnene.

Mannen fikk aldri lov til å klemme han, da måtte han gjøre det på en spesiell måte i allefall. Jesper hadde sterke meninger. Jesper viste at han ikke likte pappas klemmer, hver gang han fikk klem av han, da kastet han hodet bakover og nesten gryntet. Det var nok fordi det stakk, og bittelitt skjegg var pyton syntes Jesper. Jeg fikk alltid lov å klemme han, men han sa fra om det ble for mye.
Men pappaen og kjærestemannen var den aller beste for Jesper, og de hadde et unikt forhold.


Han var verdens flinkeste til å hoste, noe som gjorde at han også levde mye lengre enn mange trodde.

Når vi lekte bakoverleken med han, ble han så ivrig at han kunne stå. Han var veldig med på lekingen selv, og kastet hodet sitt bakover nesten før vi hadde fått det opp.. Han likte full fart og fres, og da smilte han de fineste smilene sine, og lagde godlyden.



Han likte å disse/huske på slike stordisser der man kan ligge. Men farten måtte være stor. Han tok i med den ene hånda for å lage enda mer fart :)

Øynene hans var så blå og fine, de aller fineste øynene. Han så alltid så veldig hemmelighetsfull ut. Når jeg kikket han i øyene var de ofte tomme, men like ofte virket det som han var der, men bar på så mange hemmeligheter. Også hadde han de lengste og mest markerte øyevipper jeg noensinne har sett. Øynene hans strålte, de var fantastiske.

Når han ble sint, eller ville bare endre stillinga han lå i, så slo han seg i ansiktet med hendene sine. Han kunne gni og gni seg på nesa, øynene, og mange trodde han var trøtt. Virkeligheten var at han var irritert.



Han hadde en favorittnattvakt som han sovnet hos hver eneste gang.

Han HATET å bli skiftet bleie på, kledd på og bli stelt. Da ble han kjempespastisk og sint.

Han ELSKET å bade. Men vannet måtte være veldig varmt for at det skulle bli godt for Jespersen. Han kunne ligge lenge å kose seg, nesten sovne. Han elsket å få vasket håret. Når han var lei av badinga kom hånden opp i ansiktet og han viste oss at det var på tide med noe nytt.



Han likte godt å bli svøpt i et teppe, slik at han kjente kroppen sin, det kunne ofte roe han ned om han var urolig og hadde det trasig.



Han var alltid veldig varm. Selv på vinteren kunne han ikke ligge med dyne, fordi han svettet sånn.

Han hadde ofte hendene knyttet sammen, og var alltid så svett og varm i hendene. Men når han slappet av og hadde det bra var hendene åpne og tørre.

Han var stort sett kald på føttene sine.

Han likte å være ute.

Han måtte ligge i fanget til enhver tid, hatet å ligge alene. Han var sosial og et nydelig fangbarn.

Han kledde grønt best av alle farger


Han malte som en katt når han koste seg og hadde det bra.

Han likte å sove lenge på morgenen, han var skikkelig B-menneske.

Han var så varm, at når han lå i fanget, så var alltid armkroken helt våt etter Jespers hode.

Han var myk og herlig slapp når han hadde det bra.

Jesper hadde de skjønneste, mykeste og rundeste tær og føtter. Så bittesmå, og så deilig lubne og runde, uansett hvor tynn eller tykk han var.

Han var den sterkeste lille gutten - han var en kjemper som holdt fast på livet sitt!

Han har fått en spesiell plass i manges hjerter (det er en flott egenskap, det.)

Jesper var utrolig morsom når han gjespet. Han hadde de største gjespene, som rommet hele ansiktet. Og jeg tror at alle måtte trekke på smilebåndet, eller le når han gjespet. Det var så hjertelig, han virket bare så innmari god og trøtt da. Og etter hvert store gjesp, så sa han God damn. Og da måtte vi vel trekke litt ekstra på smilebåndet ;-)



Jesper var stor og tung, selv om han var liten og lett. Det høres nok rart ut, men han veide jo bare 11 kg, og han var mindre enn sine jevnaldrede. 11 kg er veldig tunge kg når man er så hypoton som det Jesper var. Det blir som å bære en potetsekk. Jeg bar han alltid som man ville bære en liten baby, men han var jo så stor, så det så kanskje ikke akkurat ut som en liten baby. Jeg ble veldig sterk i armene mine av å bære han, og veldig sliten, og klarte å få prolaps 3 steder i ryggen...

Jesperlukten ja.. Den skulle jeg så gjerne ha husket helt eksakt. Men det er en blanding av baby og storgutt, av forkjølelse og slim (!), håndsprit, sykehus, og på en måte så luktet han så trygt. Kan man egentlig si det om en lukt? Han luktet i allefall innmari godt. Og jeg husker lukten mer når vi er innom sykehuset, selv om jeg ikke helt finner ut av hva jeg lukter.

Han var så innmari god, og varm, å ha i fanget. Av og til kunne jeg ha han sittende slik at hodet hans hvilte helt ved mitt hode, at han nesten satt som en friskus. Da kunne vi sitte og klemme hverandre.



Jesper kunne holde hodet sitt litt når han satt i fanget, med hodet fremover. Det lærte han pga kaste-bakover-leken. Den gjorde han sterk. Da trente han uten at han visste det, og vi visste heller ikke det før han plutselig satt i fanget og holdt hodet sitt. Det kommer jeg aldri til å glemme. Plutselig kunne han det. (Men bare fremover da.)

Jesper var alltid vakker og velstelt. Mammaen kledde han opp med fargerike og tøffe klær, Jesper var en liten fargeklatt:-)

Når man løftet opp Jesper, gikk han i løpet av ett sekund fra å være en slapp og hypoton kropp, til å bli en kropp full av spenst som umiddelbart begynte å presse seg bakover. "Her skal det lekes! Kom igjen! Kast bakover!".



Glemmes ei Jesper, alltid i våre tanker, alltid i våre hjerter.






Det er mye jeg ikke husker akkurat nå, men som jeg tenkte på i går skulle være med i innlegget.
Dette får bli det jeg husker på i farten, så håper jeg at dere som kjenner han vil hjelpe meg videre til å fullføre dette innlegget med alt som var Jesper.
Skriv i kommentarfeltet eller send meg en mail :)

25 kommentarer:

  1. Dette var så deilig å lese, vennen min. Nå sitter jeg og smiler, med tårer i øynene. Han var verdens beste, fineste og mykeste lille skatt. Jeg kan høre inni meg god lydene hans, den lille "mjaue"lyden han lagde når han hadde det godt. Jeg kan kjenne det i fingrene hvordan det føltes å stryke ham over håret, stryke på kinnene hans, og hvor deilig myke de var å klemme på.

    Jesper hadde de skjønneste, mykeste og rundeste tær og føtter. Så bittesmå, og så deilig lubne og runde, uansett hvor tynn eller tykk han var.

    Åh, som han er savnet, vennen min. Så dypt og inderlig. :(

    SvarSlett
  2. For et herlig innlegg Gøril!! Dette fikk meg virkelig til å smile på en tung da :)

    For meg som bare kjente Jesper gjennom deg vil jeg si at han var den sterkeste lille gutten - han var en kjemper som holdt fast på livet sitt!
    De store klarblå øynene hans kommer jeg aldri til å glemme. Han var rett og slett vakker!

    Han har fått en spesiell plass i manges hjerter!

    SvarSlett
  3. Jesper hadde de nydeligste langeste øyevipper jeg har sett.

    SvarSlett
  4. Jeg blir så glad for kommentarer, særlig her.
    Jeg legger til det dere kommer med, takk :)

    SvarSlett
  5. Jesper var alltid vakker og velstelt. Mammaen kledde han opp med fargerike og tøffe klær, Jesper var en liten fargeklatt:-)

    SvarSlett
  6. For et koselig innlegg <3

    Må bare skrive det jeg kommer på i farta!

    Du har jo skrevet det allerede, men at leppene hans ble så tørre at det ble sånne flak som man får så fryktelig lyst til å pille av selv om man vet det ikke er lov...

    Og kjente meg veldig igjen i det du skrev om at når man kastet han bakover, så skulle han tilbake før man hadde kommet så høyt opp som man hadde tenkt, og jeg synes også han dyttet seg lenger bakover enn jeg hadde tenkt til å kaste ham! Det var Jespers lek og han som bestemte reglene.

    Og så har jeg prøvd å finne noe som kan beskrive hvor mykt håret hans var, men det klarer jeg ikke...

    Du må få med Jesperlukten. Bare Jesper luktet sånn. En blanding av sovebaby, storgutt og sykehus, kanskje?

    Og så må du skrive opp alle "ordene" til Jesper! "God damn", "hadet" og alle andre du husker.

    Kanskje skrive hvordan han måtte løftes og bæres, hvordan du gjorde det og hvordan pappaen gjorde det. Og hvor du kjente du ble sliten eller støl av å holde ham lenge, hvordan det føltes for din kropp å holde Jesper.

    Det gjorde så godt i hjertet å være sammen Jesper, og det gjør så inderlig vondt i hjertet at jeg aldri mer skal få være sammen med ham...

    SvarSlett
  7. Hei Gøril!
    har nettopp funnet bloggen din å lest igjennom den... tror aldri at jeg noen gang har hadd sånne følelser inni meg som nå!! gjorde masse fine og triste inntrykk =) Jesper var en nydeli gutt å du en helt fantastisk mamma, heldi har du vært som fikk lov å bli kjent med han <3 heldi er du å som er mamma til søteste lille Tildemor =)
    klæm

    SvarSlett
  8. Når man løftet opp Jesper, gikk han i løpet av ett sekund fra å være en slapp og hypoton kropp, til å bli en kropp full av spenst som umiddelbart begynte å presse seg bakover. "Her skal det lekes! Kom igjen! Kast bakover!".

    SvarSlett
  9. Etter å lest dette innlegget (og alle de andre)er jeg ikke i tvil om at Jesper var heldig som hadde akkurat dere til foreldre. Dere gjorde alt dere kunne for at han skulle ha det så bra som det gikk an i hans situasjon.Dere kjente alle hans lyder og utrykk. Selvom livet var kort må det være fint å se tilbake på alt dere gjort for at den flott Jespergutt skulle har det best mulig.
    Du beskriver tingene så godt at det er ikke det minste vanskligt å skjønne hvor stort savnet er.
    Lykke til videre !
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  10. Hei Gøril!

    Vet ikke om du vil ha det med, men når jeg tenker på David sitt liv så begynnte det da jeg gikk gravid med han. Jeg kunne ikke dytte for mye inn for da kom det ett spark ut igjen, han ville liksom ikke bli plaget der inne. Kanskje Jesper hadde noe lignende? Hvordan kom dere frem til navnet Jesper?
    Han så jo tilsynelatende frisk ut da han ble født...er det noe spesielt du vil trekke frem der som var spesiellt?

    Han hadde jo de vakkreste øynene jeg har sett, men de fineste øyevipper. De blåeste, og på bilder med sin søster kan en jo se at han fryder seg.

    Jesper har satt dype spor, jeg vil huske han for alltid. Og jeg takker deg fordi du har latt oss bli kjent med han gjennom deg :)

    Klem Inger K

    SvarSlett
  11. Nydelige jesperbilder.Den kaste bakovereeisoden husker jeg spesielt godt fra vi var på foreldresuppe i bhg engang.Man kunne godt se at Jesper frydet seg da pappan hans lekte bakoverkasteleken med han:)Klem

    SvarSlett
  12. Nydelige bilder av jespergutten. Utrolig sterkt å lese om hvordan han var. Sender dere mange tanker.

    SvarSlett
  13. fint innlegg!!!

    Kan du tenke deg å ha med noe med Jesper og Tilde? Hvordan reagerte han på søsteren?
    Går det an å skrive noe om hvordan det var å få beskjed om at Jesper var syk? Hvordan var det siste døgnet med han? Finens det spesielle episoder der, noe han gjorde, som du vil minnes? Finnes det noen andre enn dere og nattevakten som var ekstra viktige i Jespers hjerte? Fantes det noe musikk Jesper likte å høre på, som dere merket endring på han når han hørte på? Nå vet jeg ikke hvordan det var med Jesper og mat-var det kun sonde, eller fantes det noe mat han tydelig likte? Hva med den aller første vogna hans? Når dere fikk han medhjem fra sykehuset? Hadde han noe bamse eller koseklut han likte?

    Det bilde t av jesper og papapen hans er et av de mest kjærlighetsfylte bildene jeg noensinne har sett...Jesper og Tilde er heldige!!!

    SvarSlett
  14. Hei Anonym.

    Jesper reagerte ikke noe spesielt på søsteren sin, kanskje han gjorde det innerst inne, men det vet jeg ikke. Jeg vil ikke skrive så mye om da vi fikk beskjed om at Jesper var syk her i dette innlegget, dette innlegget tenkte jeg skulle være en liten historie om hans liv.
    Det finnes mange mennesker som betydde mye for Jesper, men jeg vil ikke navngi noen i en åpen blogg, jeg tror de fleste vet hvem de er.

    Men mat, han likte veldig godt yoghurt, det kunne han spise en hel boks av, men han ble veldig slimete av det, så han kastet som regel opp.

    Vi har vært så mye på sykehuset, så jeg føler at vi fikk han aldri hjem derfra. Han døde jo der :(

    Han hadde mange bamser, men ingen favoritter som vi vet om.

    Takk for mange forslag anonym :)

    SvarSlett
  15. Hei Inger :)

    Jesper var bare et navn vi begge likte, så da ble det Jesper. Ikke noe annen grunn en det. Jesper var veldig rolig i magen min, så det var ikke så mye liv, og svangerskapet var egentlig ganske så skummelt.

    Ellers var han som du sier tilsynelatende frisk når du så han, og det vil jeg alltid tenke om han. At man ikke kunne se at han var syk, bare ved å se på ham. Alltid nydelig, som en engel.

    SvarSlett
  16. De innmari lange øyevippene på de vakreste øynene, og den kraften han fikk i kroppen når han ville bli kastet bakover er det jeg husker aller best. - Og det har du jo allerede fått med!
    Dødningehoder kommer for alltid til å minne meg om Jesper ;)
    Og jeg husker godt den videoen du sendte av en Jesper som spiste yoghurt. Sååå flink som han var til å spise, til tross for at han stort sett hadde blitt sondet. Yoghurten gikk ned i en fart, og han viste tydelig at han var klar for neste skje.
    Klem :)

    SvarSlett
  17. Jesper hadde en liten føflekk inne i høyre øret. Den kom sagte men sikkert frem og jeg satt mang en natt og fulgte den fram. Så mange timer jeg har sittet med han i fanget kunne alle detaljer studeres, så her gikk ingen ting hus forbi :)
    Ellers ble jeg forslsket i øyenvippene hans og lukta av han når jeg borret nesen min inn i kinnet hans.

    Savner Prinsen min så altfor mye. Ser han på bilde i stua mi hver dag her nede i Spania:)
    Mange tanker til Prinsen-min fra Wenche-din.

    SvarSlett
  18. Åh, Wenche. Så koselig at du skrev her.
    Vi tenker sånn på deg også, det må du vite.

    Skal notere den føflekken ;-)

    Klem

    SvarSlett
  19. hei
    fantes det noen sanger som dere tror jesper likte-noen som var hans? vuggesang etc? hadde dere noen spesielle ritualer når dte gjaldt deres kveldsstell av jesper? Artig det med good damn, en herlig gutt!!!
    Er de noe jesper likte godt? som sitte i vogna, se fuglene, kjøre bil?
    De friske rosene i kinna er verdt noen linjer. Gløden i huden hans...
    på bildene ser det ut som om han erter oss. skøyeraktig...

    SvarSlett
  20. Hei anonym..

    Jeg er veldig usikker på sanger, men jeg sang So ro iillemann til Jesper hver dag, om han likte det vet jeg ærlig talt ikke. Hadde heller ikke noen spesielle ritualer når det gjalds kveldstellet, fordi vi måtte se an formen til Jesper først, og ta ting når han var klar.

    Han likte ikke noe særlig godt å kjøre bil, men jeg tror at det i slutten av tiden gikk bedre. Likte seg godt i vogna, med vognposen godt tullet rundt han.

    Takk for innspill :)

    SvarSlett
  21. Håper det kommer enda fler innspill, dette innlegget er fortsatt bare en kladd :)

    SvarSlett
  22. For en nydelig gutt Jesper var :) Har tenkt mye på dere fra tiden etter bim. . Glad jeg fant denne siden så jeg kunne lese litt om hvordan go gutten deres var. Trist å høre at han ikke lever, men tenker at han har fått fred nå og er med dere likevel :) Han var veldig heldig som hadde to så fantastiske foreldre.
    Flott og rørende blogg :)

    Klem

    SvarSlett
  23. Så herlig innlegg! Føler jeg blir kjent med Jesper uten å ha kjent han..

    Takk for at du deler!

    Klem

    SvarSlett
  24. For en utrolig vakker gutt Jesper var!
    De nyyydeligste øynene!

    Varme tanker..
    Klem Marthe

    SvarSlett
  25. Hei Gøril,

    Vet ikke om du husker meg,....oss.
    Carmen, Julian og Sabian gikk på Snurrefjellet barnehage da du jobbet der.

    Jeg husker deg så godt.....ditt nydelige smil og varme vesen !

    Jeg ble veldig overrasket når jeg så deg i bladet Henne i dag.

    Gøril, jeg er veldig lei meg for alt dere har måttet gå gjennom........dere er utrolige foreldre !

    Jesper var en skjønn gutt, tusen takk for at du valgte å dele hans historie.

    Jeg ønsker deg og familien din glede, kjærlighet og mange, mange lykkelige år framover :-)

    Klem,
    Patricia
    + barba :-)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)