Når mørket har senket seg tenker jeg ofte; fryser du? Er det kaldt der du er?
Jeg håper du ikke er redd. Jeg håper du ikke er alene.
Det er ingen som liker å være alene på kveldstid, og føle seg redd er den verste følelsen.
Sover du, lille venn? Sover du godt? Du fryser ikke?
Skulle så gjerne kjent på deg, kjent i nakken din om du var varm. Bredt over deg et teppe.
Strøket over kinnet ditt. Hatt deg sovende i fanget. Klemt deg og overrøst deg med mammakos.
Kan jeg, for en liten stund? Bare sørge for at du ikke er alene? Sørge for at du ikke fryser.
Jeg håper du ikke er ensom. Ikke er trist. Jeg håper ikke du sørger, slik som vi gjør.
Hvordan er det egentlig der du er?
Jeg besøker deg ikke så ofte. Jeg vet ikke hvorfor. Det føles så kaldt der, og jeg kjenner meg sliten når jeg kommer dit. På gravstedet ditt. Det tapper meg for krefter og energi.
Jeg skulle ønske jeg klarte være der oftere. Tenne lys og ordne det fint. Du fortjener jo det.
Du fortjener jo kun det aller beste.
Jeg er lei meg for at jeg ikke er det, det aller beste.
Jeg føler meg udugelig som din mor. Jeg føler jeg har forlatt deg, gitt deg opp.
Jeg er lei meg for at jeg ikke er tilstede.
Du er alltid i tankene mine, og jeg bærer deg for alltid i hjertet mitt. Er det bra nok? Hvem bestemmer hva som er bra nok, når jeg ikke selv vet det?
Jeg prater ikke til deg lengre. Hvorfor gjør jeg ikke det? Du kunne jo aldri svare meg før heller, men det ga mening å prate med deg. Nå føler jeg bare tomhet.
Savner du oss? Merker du at vi ikke besøker deg så ofte? Blir du lei deg? Fineste Jesper, blir du lei deg? Jeg vil aldri gjøre noe som kan finne frem sorgen i deg.
Skulle ønske vi kunne vite. Vite om noe vi gjorde hadde noe for seg. At det ga mening.
Men mening for hvem?
For deg?
For oss?
Mest av alt, så ønsker jeg deg her, i leiligheten vår. Sammen med oss.
Du har fått en ny lillesøster du skulle fått blitt kjent med. Som du skulle fått vært nær.
Ser du henne? Mange sier hun ligner deg.
Så når jeg titter på henne, så føler jeg at du er her, litt. Selv om jeg ikke selv ser likheten, så vil jeg så gjerne tro det. Håper at hun vil få blå øyne som deg.
Jeg håper du ikke fryser. Jeg håper du ikke har det vondt.
Jeg savner deg så veldig. Og når det blir mørkt ute, så kommer tankene.
Tenker du? Eksisterer du annet sted enn i hjertet mitt?
Bare du ikke er lei deg og har vondt. Bare du ikke fryser og er alene....
Jeg håper du ikke er redd. Jeg håper du ikke er alene.
Det er ingen som liker å være alene på kveldstid, og føle seg redd er den verste følelsen.
Sover du, lille venn? Sover du godt? Du fryser ikke?
Skulle så gjerne kjent på deg, kjent i nakken din om du var varm. Bredt over deg et teppe.
Strøket over kinnet ditt. Hatt deg sovende i fanget. Klemt deg og overrøst deg med mammakos.
Kan jeg, for en liten stund? Bare sørge for at du ikke er alene? Sørge for at du ikke fryser.
Jeg håper du ikke er ensom. Ikke er trist. Jeg håper ikke du sørger, slik som vi gjør.
Hvordan er det egentlig der du er?
Jeg besøker deg ikke så ofte. Jeg vet ikke hvorfor. Det føles så kaldt der, og jeg kjenner meg sliten når jeg kommer dit. På gravstedet ditt. Det tapper meg for krefter og energi.
Jeg skulle ønske jeg klarte være der oftere. Tenne lys og ordne det fint. Du fortjener jo det.
Du fortjener jo kun det aller beste.
Jeg er lei meg for at jeg ikke er det, det aller beste.
Jeg føler meg udugelig som din mor. Jeg føler jeg har forlatt deg, gitt deg opp.
Jeg er lei meg for at jeg ikke er tilstede.
Du er alltid i tankene mine, og jeg bærer deg for alltid i hjertet mitt. Er det bra nok? Hvem bestemmer hva som er bra nok, når jeg ikke selv vet det?
Jeg prater ikke til deg lengre. Hvorfor gjør jeg ikke det? Du kunne jo aldri svare meg før heller, men det ga mening å prate med deg. Nå føler jeg bare tomhet.
Savner du oss? Merker du at vi ikke besøker deg så ofte? Blir du lei deg? Fineste Jesper, blir du lei deg? Jeg vil aldri gjøre noe som kan finne frem sorgen i deg.
Skulle ønske vi kunne vite. Vite om noe vi gjorde hadde noe for seg. At det ga mening.
Men mening for hvem?
For deg?
For oss?
Mest av alt, så ønsker jeg deg her, i leiligheten vår. Sammen med oss.
Du har fått en ny lillesøster du skulle fått blitt kjent med. Som du skulle fått vært nær.
Ser du henne? Mange sier hun ligner deg.
Så når jeg titter på henne, så føler jeg at du er her, litt. Selv om jeg ikke selv ser likheten, så vil jeg så gjerne tro det. Håper at hun vil få blå øyne som deg.
Jeg håper du ikke fryser. Jeg håper du ikke har det vondt.
Jeg savner deg så veldig. Og når det blir mørkt ute, så kommer tankene.
Tenker du? Eksisterer du annet sted enn i hjertet mitt?
Bare du ikke er lei deg og har vondt. Bare du ikke fryser og er alene....
Elsker deg, lille venn. Det er for alltid.
Kjæreste Gørilvennen!
SvarSlettDen aller aller beste mammaen Jesper kunne hatt er du! Ingen kjente ham så godt som du, du gjorde alt du kunne for ham, og alle vi som fulgte dere vet at det var din og kjærestemannens omsorg og kjærlighet som gjorde at Jesper kjempet og var hos dere så lenge som ham var. Han kjente kjærligheten deres, og ville være hos dere! Jeg får så vondt når jeg leser ordene dine, kjenner desperasjonen din, fortvilelsen og sorgen, og jeg skulle ønske jeg kunne få gitt deg en kjempestor klem. For mer kan jeg ikke gjøre, og det er så vondt og urettferdig og brutalt, og jeg er så lei meg for at du har det så vondt og jeg ikke kan hjelpe deg å få det bedre, så lei for at Tilde og Mie ikke får lære storebroren sin å kjenne...
Heldigvis har de hverandre, heldigvis skal de to få vokse opp sammen, heldigvis har du to vakre hjerteplastre dom skal være hos deg. Og sammen skal dere minnes verdens vakreste, tapreste, tøffeste storebror, han vil leve videre i hjertene deres, og Tilde og Mie kommer til å vær så stolte over storebroren sin, og de flotte foreldrene sine! Jeg kan ikle gi deg svar på hvor Jesper er nå, men jeg vet at han har fred, han hviler i fred, og i hjertene deres og mitt og mange mange andre lever minnet hans videre!
Tusen varme klemmer til deg, min venn!
Å, så sårt... Jeg gråter når jeg leser ordene dine. Så fulle av kjærlighet, sorg og fortvilelse.
SvarSlettJeg aner ikke hva som skjer når vi dør, men jeg kan ikke på noe som helst nivå forestille meg at om det ffinnes en bevissthet, så vet han. Føler det.
Gravstedet er et sted. Sjel og følelser er i hjertet ditt. Der det er varme og ingen fryser.
:( Vil bare sende en stor klem jeg!
SvarSlettJeg er som deg, usikker på om det er noe etter døden. Men man håper jo at det er noe annet - noe som er fint. Jeg tror ihvertfall det, at enten er det noe fint (og da har han det jo bra, ingen smerter, ingen som er ensom og ingen som fryser!) eller så er det ingenting (og da lever man jo bare videre i hjertene til de som var glad i en)..
Nydelig ny header du har fått deg!!
Å Gøril *klem* Sitter her på jobb med tårer i øynene. Du er den beste mamman Jesper noen gang kunne ha hatt og du har ikke gitt han opp <3 Det er så fælt å se at du tenker sånn for du var og er fortsatt best. Det må du vite.
SvarSlettJeg tror det at sjela alltid er med oss og det er bare "skallet" som er i graven. Han er der, men er ikke der alikevel, men jeg kjenner igjen tankene dine på mange måter og syns det er helt grusomt å tenke slikt.
Tenker på Tilde og Mie som kommer til å lære seg å kjenne en fantastisk fin og god storebror gjennom gode ord og minner <3
Klem
Jeg er helt sikker på at Jesper ikke fryser. Hvor han enn er, så har han det ikke vondt. Han er helt sikkert din skytsengel og passer på deg og pappaen sin og småsøsknene. Og du er den beste mammaen :)
SvarSlettVarm klem fra Inger
Der hvor Jesper er nå, er han frisk, for den syke kroppen blir ikke med over til den andre siden. Til sommarlandet. Jeg er helt sikker på at han har det godt. Jeg tror ikke han ønsker at du skal plage deg selv med dårlig samvittighet, du gjorde ALT for han. Nå er han død, og ingenting vil glede han mer enn at dere 4 har det bra. Han er nok innom skal du se.
SvarSlettJeg er ikke religiøs, men føler veldig sterkt at sjelen går over på den andre siden. Den døde, og altfor syke kroppen til Jesper, den ble igjen.
Jeg håper du blir flinkere å slippe disse tankene, for de bringer ikke med seg noe godt. Samtidig som det er typisk mammaer å tenke sånn, å få dårlig samvittighet for all slags. Mest sannsynlig tenker ikke pappaen disse tankene i samme grad som deg. Jesper har verdens flotteste minnekommode, for deg blir jo dem som et gravsted. Noen må på gravstedet, andre må ikke. Jesper er ikke der likevel.
Kos deg med jentene, Jesper er med deg for alltid. På en annen måte bare.
Sender en varm klem
Kjære Gøril.
SvarSlettDet er så trist å lese det du skriver, men samtidig godt. Trist er det fordi livet er urettferdig. Fordi han ikke er her blant dere, fordi han bare er et barn og skal for evig være rundt dere. Han var så syk stakkars når han egentlig skulle være frisk og rask. Fordi vi skal ikke miste barna våre. Vi skal ikke det. Det finnes ingen rettferdighet eller fornuft i det. Hvor er Jesper? Han er gravlagt ved graven sin, men han er ikke der. Han er i hjertet deres og i minnene deres. Der bor han nå. I verdens største mamma og pappa hjerte. Han fryser ikke der, han er omgitt av en uendelig varme og nærhet. Han blir bært, holdt og overøst av kjærlighet. Så han fryser ikke.
Det er godt å lese følelsene dine , Gøril. Jeg har aldri mistet noen, men etter jeg selv ble mamma har jeg tenkt de merkeligste , svarteste tanker: Enn om, hvis.. Hva da. Og du beskriver disse tankene. Mamma - tankene. Disse tankene som er helt forferdelig vonde. Disse tankene som kun en mamma eller pappa kan kjenne og forstå. Dessverre måtte dere oppleve det.
Jesper fryser ikke. Han er varm og god, avslappet og myk i kroppen. Han er omgitt av tanker fra kjente og ukjente ( som meg som aldri har møtt dere) men mest av alt er han omgitt av det viktigste: Kjærlighet og varme fra mammaen og pappaen sin, som er de beste i verden for Jesper.
Stor klem fra meg, som fremdeles er anonym og fullstendig ukjent for deg-men som tenker på dere oftere enn jeg tenker på andre i min hverdag.
Kjære deg Gøril <3
SvarSlettDu er den beste mammaen hjerteskatten din kunne fått, å me all den varmen fra deg, kjærestemannen, Tilde og Mie så vil han aldri fryse eller føle seg alene. Han er med dere hver dag, i alt dere gjør og i de dere er <3
Jesper lever videre i hjertene til både kjente og ukjente mennesker, og vi skal aldri la han fryse <3 *Gråter*
Jeg tenker på dere og sender varme og gode tanker en kald høstdag!
* Jeanette *
Kjære deg.
SvarSlettDet er så sterkt å lese det du skriver, og jeg skulle gjerne hatt de rette orda å gi deg. Men jeg vet ikke hva jeg skal si.
Har du lest boken sommerlandet av eivind skeide? Jeg anbefaler den, og tror den kan være god å lese uavhengig av religiøst ståsted. Den gir nok ingen sikre svar, men tanken om sommerlandet er god.
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=26656
Klem til deg fra ei som leser bloggen din <3
Kjære deg! Jeg blir også så rørt av det du skriver. Og jeg hadde sikkert hatt de samme tankene selv. Men han fryser ikke! Du har ham i hjertet ditt, resten av livet:)
SvarSlettDet er vondt å lese om dine vonde tanker .
SvarSlettJesper var heldig som hadde dere til foreldre.
Med den hjerte varmen dere gav og fremdeles gir han blir han aldri kald. Det er jeg helt sikker på.Hjertevarme er den beste varme en kan gi noen.
Ha ei fin helg.
Hilsen Wenche
<3 Hvor god mamma du er for Jesper måles ikke i hvor mange ganger du besøker og hvor mye du pynter på graven. For oss som leser her så lyser det veldig i gjennom i hvert eneste ord du skriver om Jesper, og også alt du gjorde for han mens han enda levde. Jeg er sikker på at Jesper også kan kjenne all den enorme morskjærligheten du bærer på, og som du alltid kommer til å bære på <3
SvarSlettJeg tenker at jeg har med meg gutten min i hjertet mitt. Han bor der nå! Tenker på at når jeg forhåpentligvis blir mamma til en eller flere senere, så vil de med tiden vokse og bli opptatt med sitt. Men Felix, han er med meg hver eneste dag for resten av livet.
Kjære Gøril, så vonde tanker og følelser som blir igjen i tomrommet etter et barn. Jeg føler meg sikker på at du var og er den beste mammaen som Jesper kunne ha fått. Og som Tilde og Mie har. Jeg vet heller ikke hva som skjer etter at man dør, men tror i grunn at da er alt over. Og da tenker i alle fall jeg at Jesper nå lever i tankene deres og i hjertene deres, og der er det alt annet enn kaldt, forlatt og ensomt! Gravsteinen til Jesper er jo bare en minnesstein for han, der er ikke der han er - han er hos dere, for alltid.
SvarSlettVanskelig å se tastaturet....det gjør så vondt i meg, smerten over at ha mistet et barn.
SvarSlettJesper, tenker jeg, er altid med dere...finnes der og trøster deg på tunge dager, hilser på søstrene sine å gleder seg sammen med dere alle!
Klem Anna
Jeg vil bare gi deg en god klem,Gøril.Jesper hadde verdens beste foreldre,han vil for alltid leve videre i hjertene deres.
SvarSlettTårene renner her nå.