lørdag 11. august 2012

Avskjed.

Bloggen bare står der, ensom og forlatt. Ingen som tenker på den. Men den er der, på en måte..

Jeg føler bloggen min har blitt oppbrukt.
Da jeg begynte måtte jeg skrive litt om livet til Jesper. Det fungerte som den beste psykolog.
Jeg fikk dele alt det vanskelige, jeg fikk åpnet meg helt, og mange ga meg gode ord, trøstende ord og helt nødvendige ord. Det var til utrolig hjelp i en svært tøff tid.

Så kom tiden, den vanskelige sorte tiden, der Jesper døde. Og hjertet mitt ble delt i to, og vil for alltid mangle en viktig bit. En tid der den Gøril jeg en gang var, forsvant.. Den Gøril har nok ikke kommet tilbake, men samtidig føler jeg ikke samme behov for å snakke om det.
Jeg følte derimot at bloggen var terapi da Jesper døde, tiden etterpå også.
Jeg fikk så uendelig mye godt fra dere. Gode ord, ord som faktisk trøstet.
Jeg ble kjent med nye mennesker med store gode hjerter som ga av hele seg, og det gjorde mye for meg. Jeg vet ikke om jeg hadde klart meg like godt uten dere.
Bloggen ble en ventil, der jeg bare fikk øst ut av meg, alt jeg tenkte på.

Nå har det gått 2,5 år siden Jesper døde. Hjertet mitt er fortsatt knust, og jeg savner han hver dag.
Behovet for å dele er ikke det samme. Jeg vil ha Jesper for meg selv nå.
Mange minner forsvinner, selv om jeg tror at dette vil jeg huske for alltid, så gjør jeg ikke det.
Men samtidig har jeg ikke lyst til å skrive om mine tanker om det heller, ikke nå hvertfall.
Håper jo at jeg klarer å bevare minner i hjertet og i hodet.

Livet er hektisk nå. Det A4-livet jeg har lengtet etter har begynt.
Jeg jobber fulle dager, og løper til barnehagen for å hente mine vakreste.
Koser oss så godt vi klarer før de skal sove, og så starter jo en ny dag.
En ny dag hvor vi igjen løper til barnehage, til buss, til jobb...
Det er hektisk. Jeg finner ikke tid til mye annet. I hvertfall ikke blogging.

Akkurat nå orker jeg ikke mer. Men jeg vet at jeg ikke vil avslutte.
Håper dere ikke glemmer meg, ikke sletter meg av blogglisten deres.
Jeg kommer sikkert tilbake. Når overskudd er tilstedet og mer energi og søvn også kommer til meg, da kan det være blogglysten er der.

Ville bare fortelle hvorfor det er så stille, og hvorfor det forblir så stille på denne kanten fremover.
Tiden strekker ikke til, hjertet og tankene vil ikke dele, så da må det bli en pause.

Ønsker dere alt godt, og jeg jeg kommer til å lese deres blogger og kose meg med det :)

33 kommentarer:

  1. Kjære deg.
    Nyt hverdagslivet ditt- og samtidig: lykke til i hverdagslivet ditt. Senk skuldrene og kjenn på det fantastiske. Ta litt tid til å være deg...gå noen sakte skritt for deg selv..du er så flott, jeg er så gla i deg. Uten å ha møtt deg....det rare med denne bloggverden. Jeg tar meg i å tenke det når jeg rusler i Trondheim, at her et sted er det en familie- og ei mamma jeg føler jeg kjenner litt, bryr meg om- og håper har det bra. Midt i stresset, midt i gleden- og den sterke sorgen.
    Gjennom din fantastisk fine måte å skrive på, har du latt oss andre få røre borti det vanskeligste i livet, det vi alle er redde for. Du har latt oss glede oss og håpe sammen med deg, og du har brukt ordene som har fått tårene til å renne ned på mange hundre tastatur. I både glede og sorg.
    Du har rørt ved så mye i meg, og derfor tar jeg meg ofte i å tenke på dere- og håpe på gode dager for dere. Midt i middagslaging, løping etter bussen, kos og tårer..
    Lykke til med alt.
    Og skriver du en gang mer, leser jeg.
    Klem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå gråter jeg en skvett. Du skriver alltid så rørende og fint. Vakkert!!
      Takk for de vakreste ord!

      Slett
  2. Ønsker deg alt godt og lykke til med alt.
    Slette deg kommer jeg ikke til å gjøre, så om lysten kommer er jeg her.
    Du har nemlig satt spor, jeg bryr meg om deg og føler jo at jeg kjenner deg til tross for at jeg aldri har møtt deg.
    Ha det godt og vit at jeg kommer til å tenke på deg , ikke glemme deg.
    Go klem Wenche

    SvarSlett
  3. Kjære deg !! Så trist, men så forståelig !! Du er den ene av to blogger jeg har fulgt en tid og som jeg hver dag har gledet meg til å høre mer om hvordan har det........, men full respekt for at ting forandrer seg og at livet ikke er statisk..........uansett koser meg med å få ha" blitt litt kjent" med dere og at dere fortsatt er der ute et sted !! Alle gode, varme tanker til deg. L

    SvarSlett
  4. Kos deg med skjønhetene dine, nyt tida med dem og bruk energien din på de som er deg nærmest! Din historie har rørt ved alle som har fulgt deg og du kommer ikke til å bli glemt selv om du ikke blogger. Ønsker deg alt alt godt Gøril!
    Klem

    SvarSlett
  5. Har fulgt med deg og dere i ca 3 år nå, og kommer ikke til å slutte å titte innom. du ligger på favorittlisten, og der kommer du nok til å ligge ;)
    Jeg kjenner deg ikke, men vet du er et fantastisk menneske! Pussig det AnneGrete skriver, hver gang jeg er i trheim er du i tankene mine. Jeg føler jeg har blitt kjent med deg, og Jesper har blitt nevnt i flere sammenhenger, enten med venninner, familie eller jobbsammenheng. Lykke til i hverdagen, jeg ønsker deg alt godt. Jeg glemmer aldri deg aldri, ei heller dine tre barn, men håper å se deg her en gang igjen :) Klem fra Kine.

    SvarSlett
  6. Du ligger på min favorittliste også, å der blir du for alltid :)
    Jeg kjenner deg ikke, men jeg vet likevell nok om deg til å si at du er et av de vakreste menneskene jeg vet om! <3 For jeg føler at jeg har blitt kjent med deg, og er det en gutt som aldri blir glemt så er det Jesper!
    Du har gjort vanskelige ting i livet, mindre vanskelig, men du har også gjort vakre ting i livet enda mer vakker! Du har fått meg til å verdsette meg selv og livet mitt, og ikke minst verdsette alle di vakre menneskene i livet mitt.
    Du har stjelt en liten bit av hjerte mitt, å der kommer du bestandi til å bo og minne meg på hva som er viktig i livet! <3
    Klem fra Jeanette

    SvarSlett
  7. Jeg kommer ikke til å glemme deg! Lykke til videre i en travel hverdag!
    Ønsker deg alt godt!

    Klem

    SvarSlett
  8. Du har satt så gode, dype spor. Jeg kjenner deg ikke,men har fulgt "deg" over år. Hver dag, hver eneste gang jeg er innom pc`n min så er jeg innom hjerteskattene... Jeg håper du kommer tilbake engang. Jeg kommer fremdeles til å sjekke.. :-)

    Mange gode tanker sender jeg dere,alle 5 :-)

    SvarSlett
  9. Håper du kommer tilbake. Du og den fine gjengen din har blitt en del av livet mitt. Jeg ler og gråter med deg og føler nesten at jeg kjenner deg selv om jeg ikke gjør det. Har tenkt mange ganger å sende deg en liten mail slik at du får se mine hjerteskatter også da jeg ikke har noen blogg å vise de fram på, men det har bare blitt med tanken. For hva skal man si" Jeg "kjenner" jo deg, men du vet jo ikke hvem jeg er.Jeg har jo lest bloggen din siden den startet opp for noen år siden. Uansett vil jeg komme innom ofte for å se om du har lagt igjen et lite vink:-)


    Vi sees!

    SvarSlett
  10. Uff så leit - men likevel greit - siden du føler det som du føler... og vi er jo her om du svipper innom igjen med noen bilder eller to - har ikke lagt igjen så mye her - men har lest og grått og gledet meg med deg siden før du fikk minstetulla di - ønsker deg og dine ALT godt :) Kjekt å få bli kjent med deg og jeg vil alltid være imponert over hva enkelte kan klare!
    Stor klem! Ingunn :)

    SvarSlett
  11. Full støtte og forståelse; synes du forklarer veldig godt hva du mener jeg :)
    Som de andre over her har du gitt meg både tårer og latter om hverandre, og ikke minst har du startet mange og sunne tankeprosesser.
    Du slettes aldri, du blir savnet - men desto større blir gleden om og når jeg ser at det er et nytt innlegg fra deg :)

    SvarSlett
  12. Skjønner godt at du trenger en pause,i en travel hverdag kan ikke bloggen være første prioritet :)

    Jeg vil nok titte innom her med jevne mellomrom,i håp om at det er kommet et lite vink til oss. Men også for å bla meg tilbake,tilbake til da Jesper levde,og alle de flotte bildene av en vakker liten gutt,tilbake til det mørkeste og vondeste,da Jesper døde. Og selvfølgelig også tilbake,for å lese om fine Tilde,og fine Mie.

    Håper livet behandler dere pent fremover,og at lykken smiler bak hvert et hjørne.
    Gode klemmer til dere <3

    SvarSlett
  13. Hei Gøril! Kom tilfeldig over bloggen din og ble sittende å lese. Utrolig sterk historie og det er umulig å sette seg inn i hvordan det er å miste et barn... Tårene bare rant når jeg leste og du er utrolig tøff som setter ord på følelsene dine og dele det med oss andre. Fantastisk vakre barn har du og jeg ønsker deg virkelig alt godt!!! Klem fra Berit (fra svorkmo;))

    SvarSlett
  14. Hei, tenker på deg / dere og håper så veldig på at du har det godt, og at du har en fin høst !! L

    SvarSlett
  15. Er innom hver dag i håp om at det kanskje er skrevet noe her... Nyt høsten og den fine familien din :-)

    SvarSlett
  16. Hei, tenker på deg og familien din. Tenker på hva Tilde sier av morsomme ting og at lille Mie er blitt ganske stor..........og også snart kommer med mange god -ord.........hun går jo i en god skole........

    Håper dere har en fin høst og nyter den klare luften og de fine fargene. Alt godt. Klem L

    SvarSlett
  17. Åh! Som jeg savner liv på denne bloggen! :-)

    SvarSlett
  18. Vil bare ønske deg, og dine en riktig GOD JUL, og et GODT NYTT ÅR:-) jeg savner også innleggene dine...og håper at alt står bra til med dere alle.klemmer fra Monja.

    SvarSlett
  19. Håper dere hadde en hyggelig julefeiring i går :)
    Savner å lese bloggen din..
    Klem fra Helene i Horten!

    SvarSlett
  20. Hei , ønsker dere en fortsatt god jul , et godt nytt år og alt mulig godt ellers !! L

    SvarSlett
  21. Hei. - DU ER VERDIFULL.

    Det var sterkt å lese i bloggen din, det du og familien din har opplevd.
    BRA BLOGG! Godt skrevet!

    Fikk lyst til å si ifra at jeg har vært "innom din verden", -
    og sender noen tanker tilbake fra "min verden", - selv om den ikke ligner din, men.....


    Er dette en tilfeldighet???
    At jeg kom til siden din i dag, -
    Via http://lillegrete.blogspot.no/ -
    Som jeg "tilfeldigvis" besøkte en dag, - fordi jeg "googla" - "DU ER VERDIFULL". - Den dagen, - da livet kjentes tungt, - og noe "verdifullt" kom til syne i et dikt som virkelig hjalp.


    Vi har 4 flotte gutter (16-24).
    Nr.2 er 22 år og "litt spesiell".
    Han kan telle til 3, - kan skrive navnet sitt på PC, - er vanligvis tørr om natten, - kan fortelle mye med de få ordene har, og de "uttrykk" han bruker. Han forstår mye, - er ivrig og «intens», - og kan være svært masete.
    Han sprer mye glede, - gir nærhet og trøster, - kan være svært sosial/kontaktskapende. - Han kan være med å gi omsorg og varme, der "det er kaldt".

    Vi har fått beholde Torstein. Men da han var liten visste vi lite om hvordan fremtiden ville bli.
    Ville han dø? - Hørte han? - Så han? Ville han kunne skjønne noe, eller kunne gå eller snakke?
    Slike tanker hadde vi i starten. - Mye på sykehus, - lungebetennelser, vanskelig med mat, og hadde hjertefeil. Torstein var svært liten og mager, og kunne ikke sitte før han var ett og et halvt år.
    Siden ble det mange "gledes-tårer" da ha plutselig kunne stå, og siden kunne gå med støtte.
    Nå kan han "det meste", - går på ski, sykler og svømmer.

    Tenker på deg Gøril, familien din, - og det dere har opplevd.
    Hvorfor Jesper, - Hvorfor skulle han dø, -
    Vi har ikke svar.

    Og jeg som ikke kjenner deg, eller har hørt om deg før i dag, - Hva kan jeg si?

    Vil bare fortelle noe fra min "livshistorie", - og tenker at du kanskje forstår noe av tankene mine:
    - Torstein har gitt meg en ekstra dimensjon i livet, - hjelper meg å forstå at livet ikke er "greit", og at penger og ting ikke er så viktig.
    - Husker også en «episode» med vondt bein og "uten venner" i 7.klasse. Det fikk meg til å tenke på andre, - og at andre også kunne ha det vanskelig.
    - Jeg mistet jobben etter over 20 år i samme jobb, som jeg trodde var helt trygg. Det fikk meg til å stoppe opp "og tenke". Det var også «sunt».
    - "Usaklig oppsigelse", fikk meg til å tenke at det ikke hjelper meg å være sint. Det som noen gjør vondt mot meg, er han/henne selv ansvarlig for. Det hjalp meg når jeg klarte å tenke at oppsigelsen var sjefens ansvar, og klarte og «legge fra meg ansvaret» hos han.

    Lærte også av rektor på en avslutning av videregående: «En vanlig dag, er god dag, - en dag der det ikke skjer noe galt».

    Og vi har hørt at motbakken tar oss til "større høyder".
    Tunge dager kan være med å gi oss en erfaring som gir rikere liv, - Kanskje?

    Du Gøril nevnte tidligere troen på Gud, som ikke var der.
    Jeg kan ikke gi deg noen tro, - og du må være den du er:-)

    For meg har troen på Gud alltid vært der. Hvor mye hjelp jeg har fått fra vår Herre har "liksom variert", - men når jeg ser tilbake syns jeg at jeg kan se, at jeg har fått hjelp og trøst når jeg trang det. Men jeg tror ikke han er noen vanlig automat, der jeg får i forhold til innsats el.
    Opplever at når jeg kommer til Jesus, gir han først tilgivelse for mine feil. - Helt ufortjent. - Så gir han godhet/velsignelse og er med i hverdagen.
    Jeg syns det kjennes godt og riktig slik det står skrevet, at vi er skapt til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
    (Se gjerne Ef. 2, 8-10).

    Det var mine tanker og min tro i dag.
    Vi er til for hverandre.

    Hilsen Harald.

    SvarSlett
  22. Hei igjen.
    Jeg ble vist litt "ivrig" i det jeg skrev ovenfor i dag, og kan lett bli missforstått.
    Men du inspirerer når du skriver om det nære livet, som ikke ble som planlagt. Du gir noe til oss som leser. Og det syns jeg er så bra, når du og andre skriver til ettertanke og til oppmuntring.
    Jeg tenker at dette er noe av meningen med livet, - at vi (alle) er til for hverandre.

    Lykke til med hjem og familie, og videre skriving:-)

    Harald

    SvarSlett
  23. åh, nå er jeg så lei av overfladiske rosablogger, blogger om mat og interiør. Du må skrive igjen snart, Gøril! Jeg vil lese om ekte vakre mennesker, som deg ! Jeg håper dere har det bra.

    SvarSlett
  24. Kommer straks tilbake.
    Takk for gode ord. Lest alle mange ganger.

    SvarSlett
  25. jeg GLEDER meg :)

    SvarSlett
  26. Doh! I was domain searching
    at namecheap.com and went to type in the domain name: http://www.
    blogger.com/comment.g?blogID=9174397234862903642&postID=4845147314990202879 and guess
    who already acquired it? You did! lol j/k.
    I was about to shop for this domain name but noticed it was taken
    so I
    thought I'd come check it out. Good
    blog!

    Here is my web site; Go to My website
    my web page :: Go to my website

    SvarSlett
  27. Savner deg og bloggen din Gøril - ville bare si det :) Og ønske deg og dine en fin og deilig sommer! Håper vi får høre fra deg snart :) GOD klem! I :)

    SvarSlett
  28. Er innom å kikker, hver dag nesten ... Håper det snart kommer noen ord fra deg! God sommer :)

    SvarSlett
  29. Jeg er også innom og kikker her innimellom, vi har ikke glemt dere! Håper livet smiler og at dere går en god sommer i møte! Legg gjerne ut et livstagn om det skulle passe, men ikke noe press altså..! :) Klem.

    SvarSlett
  30. I dag vaknet eg tidlig og tebkte på Jesper! Har ikkje vore innom her på noen år, så eg googler "Gøril og Jesper". Veit ikkje om du husker meg, men vi var i samme termingruppe. Håper kvardagen er like hektisk og dere har det bra alle sammen :)
    (La deg til på instagram)

    Stor klem frå Tone og Thalie

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)