Først vil jeg si tusen takk for alle de gode ordene på forrige innlegg. Dere er snille.
Også må jeg bare påpeke at slike dager heldigvis ikke kommer ofte, men når de kommer tar de meg virkelig med storm.
Utmattende med angst.
Jeg synes det er viktig å erkjenne at man sliter med ett eller annet, man trenger ikke nødvendigvis å gjøre som meg, dele det med hele verden, men i allefall innrømme det ovenfor seg selv.
Jeg føler meg så mye bedre etter å fått skrevet med ord hva som skjer i hjernen min av og til, selv om jeg deler mye, så er det veldig mye jeg ikke vil dele også, men for meg føles det riktig å være personlig og ærlig på bloggen min.
Blogglandia føles ofte som et sted kun for lykke. Og jeg skjønner helt klart at ikke alle ønsker å være personlig der. Bloggen er for mange et fristed, der de bare deler det beste av livet sitt. Min blogg er også mitt fristed, men jeg velger altså det motsatte, dele det jeg sliter med. Det er min måte, det som fungerer for meg.
Kanskje synes noen det er greit også? Eller er det mest slitsomt å lese slike ting?
Vil man aller helst lese de fine ting? Tenker man at om man leser en blogg fullt av lykke, at personen alltid er lykkelig? At interiørbloggere aldri har det rotete? At motebloggere bare bryr seg om klær og tenker på kun det, at jeg stort sett bare har angst og er trist? Siden det er det jeg skriver om, tenker dere det om meg som person?
Jeg vil jo ikke fremstille meg som den personen, da jeg føler jeg er så mye mer enn det.
Bare noen tanker jeg har om dagen. Vurderer litt hva jeg vil med bloggen min, fortsette som før, eller bli mindre personlig? Dele mer av det som er bra, mindre av det som er dårlig? Jeg vil gjerne høre deres tanker, fordi jeg skriver jo ikke bare denne bloggen for meg selv (da hadde jeg jo ikke blogget) jeg skriver det fordi jeg liker å dele mine tanker, og jeg liker å høre hva dere mener.
Orker man å lese en blogg uten mange bilder?
Avslutter med enda et bilde av Mie. Selv om innlegget overhodet ikke handler om henne, så finner jeg alltid en unnskyldning til å få henne, eller Tildemin med på. Er jo så stolt over de fineste jentene mine.
Og siden Tilde ikke er særlig villig når jeg kommer med kameraet, så ble det bare Mie denne gang.
 | |
| En liten skatt som bare blir finere og finere, dette :) |
Utmattende med angst.
Jeg synes det er viktig å erkjenne at man sliter med ett eller annet, man trenger ikke nødvendigvis å gjøre som meg, dele det med hele verden, men i allefall innrømme det ovenfor seg selv.
Jeg føler meg så mye bedre etter å fått skrevet med ord hva som skjer i hjernen min av og til, selv om jeg deler mye, så er det veldig mye jeg ikke vil dele også, men for meg føles det riktig å være personlig og ærlig på bloggen min.
 | ||||
| Må bare ha litt bilder underveis, så ikke alt blir så tungt å lese ;-) Greit å hvile øynene på Mie-liten? |
Blogglandia føles ofte som et sted kun for lykke. Og jeg skjønner helt klart at ikke alle ønsker å være personlig der. Bloggen er for mange et fristed, der de bare deler det beste av livet sitt. Min blogg er også mitt fristed, men jeg velger altså det motsatte, dele det jeg sliter med. Det er min måte, det som fungerer for meg.
Kanskje synes noen det er greit også? Eller er det mest slitsomt å lese slike ting?
Vil man aller helst lese de fine ting? Tenker man at om man leser en blogg fullt av lykke, at personen alltid er lykkelig? At interiørbloggere aldri har det rotete? At motebloggere bare bryr seg om klær og tenker på kun det, at jeg stort sett bare har angst og er trist? Siden det er det jeg skriver om, tenker dere det om meg som person?
Jeg vil jo ikke fremstille meg som den personen, da jeg føler jeg er så mye mer enn det.
Bare noen tanker jeg har om dagen. Vurderer litt hva jeg vil med bloggen min, fortsette som før, eller bli mindre personlig? Dele mer av det som er bra, mindre av det som er dårlig? Jeg vil gjerne høre deres tanker, fordi jeg skriver jo ikke bare denne bloggen for meg selv (da hadde jeg jo ikke blogget) jeg skriver det fordi jeg liker å dele mine tanker, og jeg liker å høre hva dere mener.
Orker man å lese en blogg uten mange bilder?
Avslutter med enda et bilde av Mie. Selv om innlegget overhodet ikke handler om henne, så finner jeg alltid en unnskyldning til å få henne, eller Tildemin med på. Er jo så stolt over de fineste jentene mine.
Og siden Tilde ikke er særlig villig når jeg kommer med kameraet, så ble det bare Mie denne gang.
Jeg synes du varierer. Du har dype, triste innlegg, du har lette, glade innlegg. Jeg liker variasjon! Man skal jo passe seg for å utdype for mye når man blogger, men jeg synes du har klart deg bra. Jeg leser din blogg og et par andre som også har opplevd å miste et barn, og jeg synes dere er flinke til å sette ord på tankene deres. Du skriver til tider rørende. Samtidig blir det ikke å synke helt ned i elendighet hele tida, du skriver mye positivt:) Så lenge du trives med å blogge, så gjør du det. Ha en fin desemberkveld!
SvarSlettHei Gøril,jeg syns det er greit å lese både om det som er trist og om det som er fint jeg da. Det er sånn livet er for oss alle.Og hvis du får det bedre av å skrive om det så er det jo bare flott. Jeg har alltid ment at om han sliter med noe og har vondt så blir det mindre vondt å trasig om man deler det med andre. Sånn har jeg alltid følt det.Det å miste et barn er noe av det vondeste man kan oppleve og det å dele tankene,både de gode og de vonde,rundt det er fint syns jeg.Så kan man trøste andre også som er i samme situasjon. Nydelige bilder av lille skatten din.Ønsker deg en fin helg videre. Klem fra Karin
SvarSlettDu skriver så godt, om det er om triste ting eller om glade ting. Jeg sitter ikke med inntrykket av at du hele tiden er trist. Men det er godt at du deler. Det gjør noe med en selv. Får en til å tenke over eget liv. Takk for at du gir meg en utfordring på det å innrømme ovenfor meg selv. Livet er utfordrende, og man vet virkelig ikke hva som ligger foran, men det er da vel ingen grunn til å late som alt er perfekt. Livet er ikke perfekt. Det er det nok ikke for noen. Det er godt å lese noen som skildrer livet.
SvarSlettOg så liker jeg å se på bildene av barna dine også Gøril! Fantastisk skjønne barn.
Klemmer
Fine, kloke ord, og som vanlig supre bilder.
SvarSlettDette med å opprettholde en fasade er kjent, og mange bloggere får hjelp til dette gjennom bloggen, tror jeg. Et nytt kjøp, en genistrek fra et barn, ståpåhumør og gjennomført godt kosthold. Det er lett å komme i minus om vi sammenligner oss. I alle fall siden vi har en tendens til å sammenligne oss med mange, uten å vektlegge at dette er gode sider fra flere bloggere (eller andre vi treffer), samtidig som de selv velger hva de vil dele.
Jeg liker bloggen din godt. Av og til leser jeg nøye. Av og til skumleser jeg og klikker meg videre. Det kommer vel an på dagsform og fokus..
Vær glad for det du har, og sørg over ham du har mistet. Og vi som leser bloggen din regelmessig, gleder oss med deg. Og sørger med deg.
*stor klem*
Jeg leser bloggen din fordi du skriver godt om deg og livet ditt! Jeg kunne aldri ha skrevet en så personlig blogg selv, men syns samtidig IKKE at du utleverer deg selv. Du setter ord på følelser som jeg vil tro mange andre også strever med. Denne bloggen er i det hele temmelig mye mer givende enn endel heller intetsigende og raskt glemte rosablogger...
SvarSlettDu har nydelige barn, og jeg er oppriktig glad for at du har mange gode dager og et fantastisk liv (nei, jeg tror ikke at du er bare den triste personen som du skriver om her inne...!), men det er ikke derfor jeg leser bloggen din :) Pene barn og lykkelige liv kan jeg lese om "overalt", i tillegg har jeg det selv ;) Jeg leser bloggen din fordi jeg synes det er fantastisk inspirerende og givende å lese om hvordan du takler det værste som kan skje. Det er så imponerende. Jeg mener ikke at jeg liker å grave meg ned i andres ulykke. Jeg, som sykepleier, synes det er viktig å se hele historien rundt sykdom og død. Du skriver så god, og jeg lærer mye av deg. Takk for alt du deler! Jeg synes ikke du skal kutte ned på det som er vondt, trist og vanskelig fordi "folk" ikke vil lese om det triste. Men, jeg synes det er veldig hyggelig å se fine bilder av de fine jentene dine og :) God advent til deg og familien din! Klem
SvarSlettJeg håper du fortsetter å blogge slik du har gjort til nå. Jeg er blitt så glad i bloggen din. Setter så pris på din åpenhet. Jeg tror det er viktig at noen tør å sette ord på det som er vanskelig og. Og jeg opplever ikke at du fremstår som bare det vanskelige. Du fremstår som et helt og godt mennesker. Et klokt mennenske som man blir glad i.Jeg leser mange forskjellige blogger, og tror det er viktig å huske at vi alle er mer en det vi blogger. Det er fint at vi er så forskjellige. Det er fint med inspirasjon og tips, oppmuntring og ideer. Og det er fantastisk å oppleve at noen og kaster maska. Jeg prøver å gjøre det selv. Lurer selv på om noen tror mitt liv bare er syke unger (og her snakker vi bare småtterier...), siden jeg skriver om det. Men det er godt å skrive om det som er livet. Det er så lett å tenke at alle andre har det så annerledes på innsiden av sine fire vegger. Men vi har faktisk mye likt. Det du skrev om angst tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Og det er alltid godt å kjenne seg igjen. Da blir vi litt mindre alene. Jeg heier på deg, og ønsker deg en fortsatt god advent.
SvarSlettHåper også at du fortsetter som du har gjort hittil :) Du skriver så åpent og ærlig, men føler ikke heller at du utgir deg selv og dine nærmeste på en FOR åpen måte! :) Du gir livet et ansikt, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i ting du skriver, å det kan jo kanskje være med på å hjelpe andre til å åpne seg. Du er et helt og komplekst menneske og jeg har lært mye om livet av deg. Takk for det <3
SvarSlettJeg gleder meg med deg når du har en fin dag, og gråter sammen med deg når du gjør det <3 Vi som leser bloggen din gjør det fordi at vi liker den...og deg! :)
Ha ei kjempe fin helg sammen me di søte små og kjærestemannen :)
Mange klemmer fra tromsø <3
Jeg synes absolutt at du skal fortsette fra før! Det er fint å lese litt om både det som er fint og det som ikke er fullt så fint. Jeg tenker overhode ikke på deg som en negativ og trist person, selv om du skriver mye om det triste :)
SvarSlettNyyyydelige bilder av fineste lille Mie! Ikke rart du er stolt!
Jeg liker det positive best jeg. :-)
SvarSlettFortsett du! Dette er den eneste bloggen jeg er innom og kikker på, den gir meg faktisk noe!
SvarSlett