Dagdrømmer

Alle har hatt drømmer, gode drømmer, vonde drømmer
Og alle dagdrømmer nok også. Jeg dagdrømmer mye. Kanskje litt i overkant. Men det er fint å ha drømmer.
Å sette verden på pause, og tenke på den rosa skyen du har så lyst til å bo på.
Jeg lagrer mange av mine dagdrømmer i hodet, og plutselig kommer en etter en frem, i lyset.

Når kjærestemannen i dag satte på en sang som var så fin, så fin at drømmene igjen kom i hodet mitt, og i hodet mitt blir det aldri fullt for drømmer, verken de fineste eller de vondeste.
Da kom noen av drømmene jeg hadde mens Jesper ennå var i magen min, og jeg var uvitende om det som ventet oss. Da jeg fortsatt kunne drømme om det jeg ville.
Jeg drømte ikke om at han var frisk, det tok jeg nemlig for gitt at han var.
Gjør ikke de fleste førstegangsmødre det?
Men jeg drømte om alt vi skulle gjøre. De som kjenner meg vet at jeg ikke er noen typisk jente-jente.
Jeg er ikke den som kjøper meg kjoler og fine sko, jeg er den som går i dongeri og coverse-sko.
Og når jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma til en gutt, ble jeg fra meg av lykke.
Det var jo den aller største drømmen, da jeg gikk gravid altså, å få bli guttemamma.

En ting jeg ofte kunne ligge å fantasere om, var at den lille gutten som bodde i magen min skulle bli en skikkelig rockegutt. I drømmen var han 4 år, hadde gele i håret, tøffe klær og danset til rockemusikk på stua sammen med mammaen sin. Ekstase, vill begeistring. Jeg smiler fortsatt når jeg tenker på den gutten.
Vi skulle også stå å hoppe i søledammer og bli våte og møkkete, gå på lange skogsturer og grille pølser i skogen.
Han skulle være den tøffeste av alle.

Noe av dagdrømmene ble jo oppfylt. Jeg kledde han akkurat i de klærne jeg hadde drømt om, og han var virkelig den tøffeste i verden.
Jeg hadde ikke tenkt at han skulle bli så tøff, ikke engang i mine villeste dagdrømmer.
Men mange av de drømmene ble jo knust da han ble så syk, men da kom det nye drømmer.
Man slutter nemlig aldri å drømme, aldri å håpe, men drømmer og håp forandrer seg.

Så kom Tilde, superjenta mi. Ikke noe typisk jente-jente hun heller.
Og hun står allerede å danser på gulvet, slik jeg drømte om for Jesper.
Vi hopper i søledammer, har latterkramper sammen, vi går på turer, vi gjør alt jeg drømte om for Jesper.
For da jeg gikk gravid med Tilde hadde jeg kun en drøm, at hun skulle være frisk.
Resten ble bonus.

Men ikke kunne jeg ane at mine tidligere dagdrømmer kunne gå i oppfyllelse nå. Selv om det skjedde på et helt annet tidspunkt, og ting var forandret, så er jeg fortsatt meg, og når Tilde danser og ler på gulvet til musikk som fenger mammas ører, så er det akkurat som det er litt av Jesper som står der også.

Da er det godt at drømmer finnes.

Drømmer du?