For hver dag som går uten han, så blekes tiden vi hadde sammen.
Vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var jo ditt liv, og det var lenge nok, for deg.
Ikke for meg, mammaen din som ønsket en evighet med deg.
Jeg kjenner at minnene blir svakere, selv om jeg prøver å kjenne etter.
Jeg lukker øynene mine, og drømmer meg bort. Men ikke slik livet ditt var, ofte slik livet ditt skulle ha vært.
Jeg drømmer om en liten gutt som fikk være frisk, som fikk ha livskvaltitet.
Jeg drømmer om gjørmete regnbukser, smuler på gulvet, trass og røde friske kinn.
Så minnene om det livet du levde, de forsvinner. For slik var det jo ikke.
Men jeg vil ikke at du skal forsvinne for meg, at når jeg lukker øynene og ikke drømmer, så ser jeg for meg dødsdagen.
Da ser jeg tall på en skjerm som vitner om at hjertet har stoppet, en hvitfrakk med store øyne, da ser jeg døden, ingen fremtid. Ingen glede. Bare fortvilelse, sjokk og tap.
Da er det bedre å drømme seg bort, å drømme om den friske gutten som springer avsted.
Selv om drømmen ikke er sann, og aldri kan bli det.
Men...
Jeg drømmer mest av alt om å holde deg igjen. Kjenne deg nær meg. Lukte på håret ditt.
Stryke myke kinn og klemme deg. Det er den fineste drømmen, den forsvinner aldri.
Og savnet etter deg, det vokser.
Selv om det er den gutten i drømmen som aldri har vært her, så savner jeg han også.
For det kunne vært deg.
 |
| En liten stund med lykke i livet, for vakreste tapreste gutten min. |
Nydelige, lille Jesper!
SvarSlettOg selv om minnene føles lenger og lenger borte, så er han allikevel med deg, hver dag, i hjertet ditt og tankene dine.
Det "fine" i det, er at du også glemmer slitet, engstelsen du gikk med, og de vonde dagene. Heldigvis bevarer vi de gode minnene bedre enn de mindre gode, og han vil aldri bli borte for deg. Du vil bare lære deg å leve med det, så kynisk det enn høres ut... (og det er absolutt ikke kynisk ment!)
Sender deg en klem!
Sorgen over den tapte drømmen kan være vel så tung som over den tapte virkeligheten.
SvarSlettJeg har heldigvis aldri vært der du er, men likevel så forstår jeg hva du mener. Om jeg - så lykkelig lottet i livet med et friskt barn - kan tillate meg å si det.
Klem
Drøm i vei! Det er lov og det er helt greit.
SvarSlettDet er viktig å holde fast ved drømmer... og de trenger ikkje vere sanne!
SvarSlettDet er det som er så flott med å kunne drømme seg vekk... Gjer det, med god samvittighet!
Ein god klem frå meg til deg ♥
Klem til deg fra meg Gøril
SvarSlettNydelig innlegg nok en gang Gøril!
SvarSlettFlotte innlegg under her også, både om Tilde og om Jesper. Herlige bilder av dem begge - 2 vakre barn!!
Har jo ikke vært så mye på nett i det siste, men sånn blir det jo bare innimellom.
Takk for koselig kommentar inne hos meg, det varmer!
God klem fra størstepia
Jeg har fulgt bloggen din en stund, dine oppturer og nedturer, og dine tanker og følelser har hjulpet meg. Jeg jobber med barn med ulike funksjonshemninger, og noen av de er så syke at vi er redde for å miste dem gang på gang, og desverre så har vi også mistet noen. Min sorg føles så stor og inngripende når vi mister et av barna "våre", og jeg er jo ikke engang mamma`n. Hvor stor og vond må den da ikke være for foreldrene.... Jeg har prøvd å sette meg inn i den enorme sorgen foreldrene føler, tenkt på hvordan det vil være å miste min egen lille lykkefrøken, men det er umulig før man selv er der. Takk for din åpenhet om tanker, føleser og sårbarhet. Du er fantastisk!!!!
SvarSlett