Noen dager er jeg ekstra energiløs. Jeg kjenner meg ekstra trøtt, selv om jeg har sovet greit nok.
Noen dager, slik som denne dagen, skulle jeg ønske jeg kunne fått starte på nytt.
Ikke noe galt har skjedd, ingenting nytt, ingenting spennende heller.
Bare den følelsen, av å ikke orke. Ikke strekke til. Den har vært her i hele dag.
Jeg er bare ekstra tankefull. Og sliten. I hode og i kropp. Og det å tenke, det kan nesten være en treningsøkt i seg selv, i allefall om tankene er altoppslukende. Jeg blir i allefall sliten av det.
Jespertanker, bekymringstanker, paranoide tanker, fine tanker, riktige tanker, helseangsttanker.
Det er mange tanker, og når alle tankene dukker opp samtidig blir det kaos.
Kaos fører igjen til enda mer rot i topplokket, og jeg klarer ikke bestandig sortere.
Hva er det viktig, og hva er riktig å tenke på?
Hvorfor bruker jeg så mye energi på å tenke på noe jeg ikke kan kontrollere allikevel?
Hvorfor bruke så mye tid på å bekymre seg? Burde jeg ikke heller gjøre noe annet?
Når jeg vet hvor skjørt livet er, skal jeg da kaste bort disse dagene med å tenke så mye?
Hva burde jeg fokusere på? I stedet for å bekymre meg for noe som ligger langt frem i tid, burde jeg ikke heller nyte denne dagen. En dag hvor vi alle er sammen og alle er friske, og bare være glad i hverandre.
Det hadde i allefall vært det riktige å gjøre.
Men det gjør jeg ikke.
Jeg bruker i stedet et hav av tid til å tenke på noe jeg gruer meg til, og det tapper meg for energi.
Ingen liker å grue seg, det sier seg selv.
Noen mennesker er så flinke til å skru av de dumme tankene, fokusere på her og nå.
Leve i nuet. Ikke bestandig tenke på hva morgendagen bringer.
Jeg misunner de, virkelig.
Hva er trikset? Hva gjør dere for å få det til?
Jeg er ekstrem flink til å skape vanskelige tanker i hodet mitt, og tenke at sånn blir det.
Selv om det er lite sannsynlig at det flyet jeg gruer meg til å ta kommer til å styrte, ikke sant?
Det er bare TÅPELIG av meg å tenke slik.
For slike tanker tenker jeg ofte. Har mange eksempler du kommer til å le av.
Og det gjør heldigvis jeg også, ler av de, når jeg ikke har disse dagene hvor jeg tenker for mye.
Skulle hatt en fjernkontroll til hodet, så skulle jeg ha trykt på pause.
Noen dager, slik som denne dagen, skulle jeg ønske jeg kunne fått starte på nytt.
Ikke noe galt har skjedd, ingenting nytt, ingenting spennende heller.
Bare den følelsen, av å ikke orke. Ikke strekke til. Den har vært her i hele dag.
Jeg er bare ekstra tankefull. Og sliten. I hode og i kropp. Og det å tenke, det kan nesten være en treningsøkt i seg selv, i allefall om tankene er altoppslukende. Jeg blir i allefall sliten av det.
Jespertanker, bekymringstanker, paranoide tanker, fine tanker, riktige tanker, helseangsttanker.
Det er mange tanker, og når alle tankene dukker opp samtidig blir det kaos.
Kaos fører igjen til enda mer rot i topplokket, og jeg klarer ikke bestandig sortere.
Hva er det viktig, og hva er riktig å tenke på?
Hvorfor bruker jeg så mye energi på å tenke på noe jeg ikke kan kontrollere allikevel?
Hvorfor bruke så mye tid på å bekymre seg? Burde jeg ikke heller gjøre noe annet?
Når jeg vet hvor skjørt livet er, skal jeg da kaste bort disse dagene med å tenke så mye?
Hva burde jeg fokusere på? I stedet for å bekymre meg for noe som ligger langt frem i tid, burde jeg ikke heller nyte denne dagen. En dag hvor vi alle er sammen og alle er friske, og bare være glad i hverandre.
Det hadde i allefall vært det riktige å gjøre.
Men det gjør jeg ikke.
Jeg bruker i stedet et hav av tid til å tenke på noe jeg gruer meg til, og det tapper meg for energi.
Ingen liker å grue seg, det sier seg selv.
Noen mennesker er så flinke til å skru av de dumme tankene, fokusere på her og nå.
Leve i nuet. Ikke bestandig tenke på hva morgendagen bringer.
Jeg misunner de, virkelig.
Hva er trikset? Hva gjør dere for å få det til?
Jeg er ekstrem flink til å skape vanskelige tanker i hodet mitt, og tenke at sånn blir det.
Selv om det er lite sannsynlig at det flyet jeg gruer meg til å ta kommer til å styrte, ikke sant?
Det er bare TÅPELIG av meg å tenke slik.
For slike tanker tenker jeg ofte. Har mange eksempler du kommer til å le av.
Og det gjør heldigvis jeg også, ler av de, når jeg ikke har disse dagene hvor jeg tenker for mye.
Skulle hatt en fjernkontroll til hodet, så skulle jeg ha trykt på pause.
Huff, ikke noe godt når hodet tenker for mye.. Da jeg var yngre kunne jeg lett skru av alle dumme tanker. Men nå hender det at jeg også får dager hvor hjernen helst burde hatt en pauseknapp. Spesielt hvis jeg har hatt for mye å gjøre i noen dager, sånn at jeg er sliten. Da går hjernen gjerne på høygir her, noe som er fryktelig slitsomt..
SvarSlettJeg håper du våkner opp til en strålende dag i morgen, og at hodet ditt kan gi deg en laang pause fra vonde tanker!
Ps: jeg er forresten veldig enig med deg i forhold til den nettsiden, og det er nok ulovlig ja..
Huff, ikke greit når tankene løper løpsk nei :( Sender deg en stor klem
SvarSlettJeg har lært meg til en slags mellomting. Tidligere hadde jeg alltid utrolig mange tanker om liv og død, og jeg følte at det ikke var nødvendig å gjøre ting nettopp fordi jeg skulle dø og det ikke ville være vits uansett hva jeg gjorde eller ikke gjorde. Så innså jeg til slutt at vi kommer til å dø. Uansett hvor mye jeg sitter her og sørger så kommer vi alle til å dø en gang. Og hvis det flyet du skal ta i morgen styrter og du dør, så gjør det det, og det er ingenting du kan gjøre for at det ikke skal gjøre det. Men du kan i det minste leve dagen i dag så godt som bare mulig, slik at hvis det flyet styrter i morgen så kan du iallefall tenke "jeg har hatt et godt liv og levd dagene mine fult ut." For det er jo egentlig det som er hele meningen med livet, nettopp å leve hver dag til det fulle slik at når man kommer til slutten så kan man tenke at man har hatt det bra :-)
SvarSlettHei fineste du!
SvarSlettFørst av alt: for en nydelig og ærlig blogg du har. Jeg leser hvert ord du skriver, men er ikke noe flink til å kommentere. Du skriver vannvittig bra.
Ikke greit når tankene løper løpsk, og med din forhistorie er det jo slettes ikke rart at det skjer innimellom. Småbarnslivet er ganske tøft synes jeg. Selv med to friske og (stort sett) greie barn, synes jeg at dagene kan være utfordrende. Å ta seg av to små er det aller fineste jeg har opplevd, men du og du så sliten man kan bli!! Jeg kjenner faktisk jeg blir litt irritert på alle glansbildene som finnes av småbarnslivet i diverse magasiner og blogger etc, synes det er altfor få som er ærlige på hvor slitsomt det faktisk er.
Ellers tror jeg at verstefallstanker er noe som rammer de fleste foreldre. Man har jo fått noen i livet sitt som er helt umistelig.
For meg er gudstroen veldig viktig i så måte. Jeg prøver å hvile i det at Gud sørger for meg og mine, og at min egen bekymring ikke vil gjøre noe fra eller til. Det hjelper meg veldig. Men for all del, også troende mennesker mister barna sine (eller de blir syke), så her er det store områder ihvertfall ikke jeg skjønner noe av.
Ellers så tror jeg at fysisk trening kan gjøre mye med tankekverna. Joggeturer er ihvertfall terapi for meg. Det er godt å bli fysisk sliten, man får litt endorfiner som hjelper på humøret, og jeg føler meg ofte ekstra opplagt dagen etter joggetur. Det kommer godt med i et krevende småbarnsliv.
Til slutt vil jeg bare si at jeg ønsker deg alt godt.
Klem fra ukjent Christine
Ja det skulle vært en fjernkontroll... Tror nok mange har tanker som du, men som ikke tør snakke om det. Men du er bevisst på tankene dine, og det er et stort pluss :) Å kunne le av det i ettertid er en flott egenskap!
SvarSlettOg vet det er en klisjé og kanskje litt tøft å si til deg som har opplevd det verste, men jeg sier det allikevel: De fleste bekymringer blir det ikke noe av. Heldigvis.
Ønsker deg fine lattermilde, gode junidager :)
Klem fra Inger
Hei,
SvarSlettJeg har faktisk prøvd en terapigreie som funket helt utrolig bra mot sånne tanker man vet er uproduktive og/eller irrasjonelle. For min del handlet det om eksamens/prestasjonsangst som vokste seg helt ut av proporsjoner, så det kan ikke sammenlignes direkte. Men jeg lærte noen helt fantastiske teknikker for å kontrollere en løpsk hjerne, som jeg har hatt så utrolig mye glede av de siste 10 årene. Har ikke lyst å reklamere for ting direkte her, men si ifra om du vil høre mer (ta kontakt via nettsiden min feks).
Dog har jeg late og energiløse dager altså, men det er i allefall ikke fordi tankene mine spiser meg opp!
Klem fra Maria
Håper ikke tibudet bare er til Gøril. Vil gjerne gøre mer selv.
SlettInger K
Usj ja, tanker kan være slitsomme! Jeg tenker ofte mye når jeg skal sove, dermed sovner jeg ikke.
SvarSlettJeg prøver å tenke posetivt, det er ikke alltid like lett og noen ganger er alt bare negativt. Men da kan det hjelpe å hvertfall tenke en tanke som er litt mindre negativ enn den første!
Jeg forstår deg godt.... disse tankene som surrer og går og ofte bare i ett spor.
SvarSlettJeg svarte lengre oppe at jeg kunne gjerne tenke meg å lære teknikker som Maria hadde så godt utbytte av. Men i jungelen av så mye rart så håper jeg kanskje Maria kan gi meg ett tips eller to.
Jeg prøver å lage meg noen pustehull.... og ja jeg er glad i iskaffe og bare sette seg ned ett sted og nye den og la tankene fly...
Også er jeg veldig glad i vann...så badeland/badebasseng blir ofte brukt. Der tenker jeg på ingenting bare har det gjør det som jeg føler for. Noen ganger blir det trening der. Er David med blir det lek og gøy :)
Om kvelden om jeg ikke leser litt så blir det lydbok. Våkner jeg på natten setter jeg på en lydbok puster dypt ned i magen og inn i drømmeland forvinner jeg :)
Så herlig å se at du blogger igjen, har savnet det så veldig!
Klem Inger K