Takk for meg.

Jeg har lenge tenkt på å avslutte bloggen. Eller i allefall ta en lang pause. Jeg har rett og slett ikke tid, og ofte prioriterer jeg bloggen sist når jeg har litt tid. Det er mange grunner til at jeg ikke orker skrive særlig nå. Mest av alt vil jeg ikke at alle skal vite om de dårlige dagene mine lengre, og siden jeg blogger mest på de mørkesvarte dagene, så innså jeg plutselig at kanskje bloggen nærmer seg slutten? Dessuten tror jeg dere lesere er litt lei ;-) Kanskje blir det bare en pause, jeg vet ikke helt enda. I allefall blir det ikke noe skriverier her på en stund.


Men jeg stikker helt klart innom deres blogger. Jeg melder meg ikke helt ut. Takk for alle gode ord, de har betydd så mye for meg, mer enn dere tror! Klem fra meg. Og sorry for ny mobilblogg..

Litt småpjatt fra denne kanten.

Da har vi kommet oss hjem igjen. Vi har feiret jul hos mine foreldre, og jeg og småjentene har vært der siden 20.des. Kjærestemannen har jobbet litt, men har hatt fri hele romjulen, det har vært veldig godt å få være så mye sammen. Jeg har verdens fineste familie, så all tid med de er dyrebar og verdifull.

Julen har vært fin den, vi har kost oss. Men jeg har manglet den helt spesielle følelsen jeg alltid pleide å få før jul. Jeg pleide å kjenne at det kriblet i magen, at jeg nesten ikke fikk sove natt til julaften. Jeg så alle julefilmer jeg bare klarte, jeg dyrket julestemningen og det var helt topp.

Men nå er den borte. Lurer på om den noen gang vil komme tilbake? Lurer på om Jesper tok med seg hele den følelsen når han døde, for det kan jo aldri bli ordentlig jul igjen uten han. Og jeg tror jeg simpelten MÅ ha julestemning for å like julen.
Har tenkt masse på fineste Jesper i julen. Og skulle ønske det lå en gave til han under treet også.
Men det hadde bare blitt rart. Han er jo ikke her. Man gir jo ikke gaver til de som er døde.
Det hadde vært litt fint også, om det gjorde det,lå en pakke til han under treet, sammen med alle de andre pakkene til barna mine, som en påminner om at han ikke er glemt, og at han også er med i feiringen.
Surrete tanker uten mening, huff..


Men, som jeg skrev. Vi har kost oss. Vi fikk så masse fint til jul, og kjærestemannen har virkelig stått på i år, og handlet verdens fineste julegave til meg. Veldigveldig fornøyd :)

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen, drikker detox-te fra pukka (skulle ønske det funket, for føler kroppen trenger litt detox etter denne fråtsejulen). Smaker i allefall godt.
Vi har prøvd å bakt et brød etter at vi fant ut at vi ikke har mat her i huset, og alt er stengt av butikker i dag. Kjøleskapet roper etter påfyll. Vi tømte det rimelig godt før vi dro på juleferie, og glemte helt å handle.
Typisk oss.

Jeg har en del tanker jeg skulle ha delt, men det får bli siden. Jeg er ikke helt i form om dagen, så det får bli mer skriverier etterhvert. Bloggen lider fra før, så det kan nesten ikke bli verre uansett.

Godt nyttår skulle jeg ønske dere, så det får jeg gjøre før jeg logger av.

GODT NYTTÅR ALLE FINE MENNESKER DER UTE. 

Håper året 2012 blir et av de bedre.

Mobilblogger fra mamma og pappas stue. Så dette blir kort.
Kjærestemannen disker opp med godsaker. Igjen. Jeg ruller snart.
I julen har det vært fråtsing. Jeg har lagt på meg 3 kg, på en uke.
Jaja, det er jul, er det ikke?
Men allikevel, nå begynner det å ta litt vel av.

Mie er syk, fjorten dager med snørr, feber til og fra, hosting og mange søvnløse netter. Håper snart hun blir frisk.
En smokkebaby som er kjempeavhenging av den på natt, og som er tett i nesen er ikke like greit ;-)


Men fin er hun, fiiin.


Tilde er frisk og flink og aktiv og leken og snill og rampete.
Åhh, det blir bare mer og mer moro dess gamlere de blir.

Det nye artige for henne er å si " du må itj værra så sint mamma, da bli Tilde så lei sæ. Det e itj så lurt"
Jeg er sint om jeg sier nei til mer sjokolade, om jeg ikke orker danse, om jeg tørker snørr og Mie gråter, om jeg spør om hun vil ut.. Egentlig stort sett samme hva jeg gjør. Sinnamamma?




Tar det ikke så tungt, altså ;-)
Fin hun også, sant? I Jespers gamle vinterdress.
Blir alltid så glad når klærne hans får leve videre.


Hjerteplasteret mitt.

Vi har kost oss i julen. Får heller skrive litt mer til neste år, nå er det filmkos og snart våkner Mie for at smokken har falt ut, jeg bare vet det!




Har dere hatt ei fin jul? Fått alt som står på ønskelisten?

Klem :-)

Det nærmer seg jul

Dagen før dagen. Noen er spente, fylt av forventninger til morgendagen, andre strever fortsatt til å finne julestemningen. Etter at Jesper døde har jeg liksom ikke helt funnet den, i år mangler den totalt.
Har allikevel et ørlite håp om å få litt juleglede i hjertet i kveld.
Skal i allefall prøve så godt jeg kan. Lillejulaften har noe magisk ved seg.

Men, det er noe med det, når noen viktige og nære mennesker mangler, når hjertet er delt og mangler en bit, da er ikke julegleden så lett å finne, og den betyr ikke så mye heller.




Når alt man har er en gravstein å gå til, hva betyr julegleden da?
Det er jo en tid for hygge og kos, familie, ro og fred. I allefall har man forventninger om det.
Julen skal på en måte bare være noe man ser frem til, ikke noe man gruer seg til.
Det er ikke så lett å klistre på seg et smil og si at man gleder seg til jul, når alt man kjenner er en klo som vrir tak i hjertet ditt og gir en smerte.
Skulle så gjerne sagt god jul til gutten min, klemt han, pyntet han, kjøpt gaver til han.
Jeg kjenner tårene sitter løst når jeg tenker på det, alt jeg ikke skal. Det kan aldri bli ordentlig jul igjen, føler jeg.



Heldigvis gjør Tilde alt hun kan, uten at hun vet det, for å gi oss smil og latter og legge lokk på savnet litt. For savnet blir større i jula, sorgen forsterkes. Det er liksom ikke noe å legge skjul på. Det blir ekstra tydelig at noen mangler..



Heldigvis er det ikke vanskelig å trekke på smilebåndet når man får et slikt pyntet tre i år. Flink er hun, eller? Haha.

Jul blir det, uansett.
Jeg håper dere alle, som mangler en bit av hjertet og kjenner på savnet etter noen, får fine dager.
Håper smil og latter aldri ligger langt unna.

God jul til dere alle sammen!


Edit, det er bilde av steinen som er skjeiv, steinen er veldig fin og rett.

Klage-sutre-Klage-sutre

Ting som gjør meg i mindre godt humør i dag:

*leiligheten ser ut som noen har bomba en gang, deretter bombet den på nytt, for så å bombe den en gang til.
Ryddehjelp, hvor er du??

*jeg har null, nada, niks ingen julestemning.

*jeg trodde jeg var ferdig med julegavene, men fant ut at det var jeg IKKE overhodet.

*jeg sikler når jeg sover, for nesa er umenneskelig tett, og det er synd på meg ;-)

*Mie nekter å sove mer enn to timer sammenhengende på natta. Ja, hun er søt og fantastisk og alt det der, men jeg er like trøtt fordi.

*Kjærestemannen har gjemt julegavene mine, så jeg får ikke sniktittet og klemt på de. Dårlig gjort?!

*Julekortene ligger der bare, i gangen, og nekter å flytte seg til postkassen for å bli sendt. Makan.

*Tannlegen min sier at jeg må rotfylle!!! Jeg sier at det sikkert ikke er nødvendig, men hun påstår det motsatte.Selv om jeg ser på henne med bambiøyne og nesten kysser hennes tær og bønnfaller henne om å IKKE gjøre det, så sier hun jeg MÅ. Sånt blir jeg sur av.
Jeg vil jo ikke rotfylle.
Dessuten er det dyrt. Noe som minner meg på at jeg trenger mer penger.
Penger har jeg ikke, hvor vokser dette berømte pengetreet?  Har virkelig ikke lyst å betale i dyre dommer for å ha smerte i lang tid.

* At det er så mye snø at det er umulig, UMULIG sier jeg, å trille vogn. Snøkanter over alt, og glattis og you name it. Hvorfor må brøytebilen slenge all snøen på fortauet? Jeg prøver jo å GÅ der.

*At begge barna er forkjølet og snørrete, og sover enda dårligere pga det. Dessuten klager de. Mye.
Det har de sikkert arvet etter meg ;-)

Men sånn ellers så går det greit altså ;-)

Hektisk

Åhh, det er så hektisk om dagen. Rekker bare en mobilblogg med litt bilder. Kommer sterkere tilbake!


Tvslavene mine








Vi gleder oss til jul





Stor klem fra julestressa nr 1

God lørdag

Det er kjekt med en storesøster som kan leke med en liten en.
Tilde tar på seg voksenrollen tvert i nærheten av Mie. Ganske morsomt når hun setter seg ned på huk, ser på henne og sier "næmmen, har du våkna Mie? E du såååå blid?"
Det sier hun selv om hun har vært våken lenge, og slett ikke er i nærheten av blid.
Også har hun en meget tilgjort stemme, så jeg bare må le. Er sikkert sånn jeg høres ut tenker jeg.


Travel lørdag i dag, er bare innom for å si god lørdag og takke for kommentarene på forrige innlegg.