mandag 30. november 2009

Mandagskos og Jesperkos

I dag kom Jesper hjem fra helgeavlastning. Det var SÅ godt å få han hjem.
Jeg har faktisk gått å gledet meg siden lørdag til å få han hjem denne gangen.
I kveld har jeg kosa meg så innmari med han i fanget, susset og klemt og lekt litt.
Det ble litt mye, for nå er ryggen skikkelig vond igjen. Jeg lærer da aldri heller.

Han er skikkelig forkjølet, men han var likevel så rolig og mottakelig for mammakos.
Det er ekstra godt å få kose når man har ventet og savnet noen så.
Og enda bedre når Jesper viser at han også satte pris på å få komme hjem. For det er slett ikke noe han bruker å gjøre bestandig. Han har vært så fin nå. Rolig og avslappet. Laget gode lyder og smilt som bare det under lek. De største glisene, åhh, det er så herlig når det skjer.
Jeg vet jo at denne perioden går over snart, han har begynt å vise tegn på nye viruser i kropp, men jeg prøver å nyte hver dag, og ikke tenke på morgendagen. Den kommer fort nok allikevel. Å leve i nuet er viktig, men forferdelig vanskelig også.

Ellers har dette vært en kald mandag. Vi har vært ute på tur i dag, og det var iskaldt. Kjente jeg var misunnelig på lille frøken fjert som lå i vognposen sin og koste seg. Hun hadde det jo så lunt og godt i vogna, mens mammaen og pappaen hakket tenner.
Vi har også tatt i bruk sportsdelen i dag, nå begynner hun å bli stor lillepia mi ja.

Selv om det var iskaldt var det jo innmari godt å få kommet seg ut, og enda bedre å få komme inn til en varm leilighet etterpå. Tildepus har vært en fryd å være sammen med, som vanlig (at hun fortsatt har drikkenekt snakker vi ikke så høyt om).
Nå sitter kjærestemannen og leser bok, jeg har litt datatid og hører på en gammel cd av Kent.
Begge barna sover så godt, og det er fred i huset.
Mandagskos!! :)

lørdag 28. november 2009

Musikk jeg liker.

Mange sier at musikksmaken sier noe om hvordan man er som person, Jeg liker så mye, men her kommer et lite utdrag. Klarer du å si hva dette sier om meg?

Når man vil drømme seg bort

Når man vil rocke bittelitt

Når man vil rocke litt mer

En av de fineste sangene som finnes
(må høre alt...)

Når man er litt sint

Når man vil mimre og smile


Når man vil mimre og gråte

Når man vil leke superstjerne og synge foran speilet med hårbørste som mikrofon

Dette er jo bare litt av hva jeg liker, men det er i allefall en liten del av meg, som jeg nok en gang deler med dere :)

Hvilken musikk liker du?

Lørdagen i bilder

Dette er verdens beste film. Og de som ikke har fått sett den enda, så MÅ dere.
Den har den desidert beste filmmusikken også, se litt på hjemmesiden: www.requiemforadream.com

Denne filmen har jeg sett tusen ganger, men blir aldri lei. Så i kveld skal vi se den igjen :)


I dag slapper jeg av med goood musikk. At jeg hører på samme sang dagen lang gjør at mannen her i huset snart blir gal, men jeg MÅ bare høre den en gang til.. Og en gang til, og en siste gang.. And so on.. ;-)
NAM.


Det er av og til bare godt når det er lørdag altså. Selv om jeg har blitt motstander av helg etter vi fikk verdens fineste, så er det innmari godt i dag. Jesper er på avlastning, og Tilde har sovnet, og jeg kjenner det er leeenge siden jeg har drukket øl, hihi.. ;-)

Ha en fin lørdag folkens

fredag 27. november 2009

Fredagskveld i heimen.

I dag har vi hatt en skikkelig kose-fredag. Vi har lunsjet med en veldig god venninne og hennes søte sønn, og mor i huset har vært på litt shopping. Det er så morsomt å få brukt litt penger altså. Har vært flink å ikke handlet stort, for vi sparer jo selvfølgelig enda må vite. Men selv så flinke sparegriser vi faktisk er, så har jeg et shoppinggen i kroppen. I dag ble det litt klær til Jesper og Tilde. Lovte mannen dyrt og hellig at det skal være en del av julegaven til de, så jeg får vel bare pakke de inn.
Har jo mest lyst til å ha på de klærne med en gang, de var jo så fine. Fikk også handlet en lampe på Bolia som jeg synes er så fin, men det viste seg at den var skjeiv da vi kom hjem, så da må vi få byttet den i morgen. Kjedelig altså.
I kveld har vi hatt besøk av søsteren min og kjæresten hennes, og har kost oss med pizza, godteri, tv og litt god drikke. Tilde har ikke vært eksemplarisk i kveld, men Jesper som er på avlastning har visstnok vært det. Enda godt at en av trollungene mine kan oppføre seg.



Her er Tilde helt utslitt etter alt styret i byen. Sov som en stein i vogna si.

Men hun synes det er kulest i verden å få være på bytur da. Her er det togbane på PO.P, og den var kul.

En solstråle :) Hun er alltid så blid lille Tilde-min.

Morsomt å få komme seg litt opp i vogna og få sett litt. Her er vi på togstasjonen og sier hadet til de vi har lunsjet sammen med :)
Posted by Picasa

torsdag 26. november 2009

Rampus Tildus

Denne jenta må jo bare bli en pøbel?
Hun har i allefall pøbeltryne synes mammaen ;-)


Mammaen og verdens fineste snupp.
Posted by Picasa

Jeg er heldig.

Vi starter med et lite bilderas først, for det er jo disse som er de viktigste i bloggen min, og av og til må man bare se først, og lese etterpå ;-)


Tilde har blitt så glad i bading nå. Tok bare ca 6 mnd før vi knakk badekoden.


Snilleste nattevakten som vi savner SÅ har kjøpt disse kule og morsomme bodyene til mine små. Vi gleder oss til du kommer hjem til oss igjen verdens beste W.

*smelt* Hun er så nydelig, vakker, søt, sjarmerende, fin.......


Rampeblikket ;-)


Og ingen i hele verden gjør meg mer glad enn denne Jespersen. Her faller lekingen i smak :)

VAKKER!!! Det er han virkelig, fineste finingen.

Mine hjerteskatter, de fineste og mest sjeldne skatter i verden.


Nå ligger jeg her og slumrer på sofaen. Jeg hører på fiiin musikk, i allefall i mine ører.
Det svenske bandet Kent gir meg en god følelse og jeg føler meg faktisk ganske lykkelig bare av å få høre på bra musikk. På gulvet ligger søtefine snuppa mi og snurrer rundt sin egen akse.
Det er lett å få respons fra henne. Det er bare å si "tittit!" også ser det største smilet på deg og sier "gaaa". Hun driver å jobber seg bakover nå. Har så innmari lyst til å fange leken som ligger litt foran henne, og hun jobber seg lengre og lengre bakover, og når nok ikke målet med det første.
Men hun gir ikke opp, og hun er ivrig og oppmerksom. En dag kommer hun nok seg til målet også.

Er det ikke herlig, det å se barnet utvikle seg? Det første smilet, den første latteren? Hvor de i starten tar i alt de har for å holde hodet sitt over bakken. Og hvor vi som foreldre muntrer de opp, og roser de, det gjør så mye med man som menneske å bli foreldre.

Livet forandrer seg, men så mye bedre det blir. Jeg har aldri vært mer uopplagt, bekymret og redd, men jeg har heller aldri hatt det så bra. Å få se denne utviklingen disse små har, hvor mye det betyr for oss. Å se at ting går fremover, ja selv om Tilde bare kommer seg bakover, så er jo det fremgang det også ;-)
Flink er hun, flink til å gjøre meg imponert og rørt. Bittelille menneske som er så utrolig stor. Hun rører noe i meg som er så fantastisk, og jeg vet knapt hva det er.
Det at hun er så tilstede her i verden, at hun responderer så innmari, og det gjør meg så stolt. Det er magisk. Jeg sier det ofte, men jeg mener det hver eneste dag, tenk så HELDIG man er som får lov å oppleve dette. Å bli mamma og pappa, finnes det noe større?

Når man kjenner etter hvor heldig man er, så er det rent før man sprekker av stolthet. Det kan boble over av og til. Og i dag kjenner jeg virkelig etter hvor heldig jeg er.
Selv nattevåk, frustrasjoner, bekymringer, så er jeg jo bare heldig, sant? :-)
I allefall er jeg det med Tilde. Der kan man ikke finne noe annet enn ordet HELDIG i hjertet sitt.

Og selv om man har en som ikke utvikler seg, og alt går i feil retning, og man er livredd hele tiden, så kjenner man seg heldig der også. Ikke på samme måte, men det er i allefall ingen som gjør meg mer glad enn når Jesper smiler. Det er da hjertet slår kollbøtte og hopper over mange slag, og da er jeg nok på det mest lykkelige.
Ja, i hele verden. Tror jeg.

Eller som jeg pleier å si; "mest i nato". For det er jeg i allefall. Når Jesper har det bra og smiler, da er jeg gladest i nato ;-)


Og nå må du nesten scrolle deg oppover å se bildene igjen ;-)

Ønsker alle en finfin torsdag.

tirsdag 24. november 2009

Lattermild.

Tilde skulle egentlig sove formiddagsdupp her, men det gjorde hun slett ikke. Det hjalp nok ikke at jeg stod å tullet med henne heller, men det er SÅ morsomt med slike friske og fine barn som gir så mye tilbake, så da bryr jeg meg slett ikke om jeg ikke følger alt etter boken. Dette kommer til å bli en svært bortskjemt liten frøken vil jeg tro. Hun har i allefall både mammaen og pappaen sin godt tvinnet rundt lillefingeren sin, og det vet hun å benytte seg av, denne trollungen min.
Denne filmen er også fra søndag forresten, så her er det ikke noe av det aller nyeste ;-)




Nei, dette innlegget her, og heller ikke det forrige, handlet vel egentlig ikke om så mye, bare pjatt. Men pjatt er en god unnskyldning for å vise frem sine hjerteskatter, er det ikke? :-)

Mandagspjatt om i går og i dag.

Endelig kom vognen til Jesper, har vel nevnt det i et tidligere innlegg også, den har vært så savnet. Her ligger prinsen og koser seg i vognen sin. Han trivdes veldig godt der, og det var godt å se ham sånn, rolig og avslappet i kroppen.
Dette bildet ble tatt på søndag, da Jesper er på avlastning i dag.
I morgen kommer han hjem igjen, det gleder jeg meg veldig til. Jeg sliter fortsatt med denne dårlige samvittigheten når det gjelder avlastning. Man blir vel aldri fornøyd?
Men vi har allikevel fått gjort litt utav avlastningsdagen vår. I dag har vi vært på besøk hos ei supersøt venninne og hennes nusselige og så veldig blide datter, og der koste vi oss stort. Håper det ikke blir så lenge til neste gang vi sees. Etterpå fikk vi handlet inn til resten av uka, og jeg og kjærestemannen har kost oss med serien Dexter. Det er en veldig spennende og bra serie.
Etter House, så er det en god favoritt. Anbefales veldig.
Tilde har vært litt av og på i kveld. Finner liksom ikke helt roen, og vil helst sove i armkroken til mammaen sin.

Søndagen var en fin dag for Jespergutt. Det er lenge siden han har smilt, og her lå han og smilte i sengen sin, uten at han hadde hatt anfall som utløste det. Han var også så fin og rolig store deler av dagen. Og sovnet nesten da kjærestemannen ga han et bad. Jesper elsker å bade, noe av det beste han vet er å ligge der og kose seg i det glohete vannet. Ja, for Jesper liker nesten at det er 40 grader i vannet.
Han var så utrolig fin før overtrøttheten kom og tok over. Jeg har levd litt på denne formiddagen, og er glad vi fikk se ham sånn.
Dette er et veldig dårlig bilde, det er tatt med mobilen, som storparten av alle bildene på bloggen er. Fikk tatt med det ordentlige kameraet også, har bare ikke orket å legge over bildene på dataen enda. Kanskje kommer det et bilderas når jeg får gjort det :-)



Posted by Picasa

mandag 23. november 2009

Utfordring

lisalii ga meg en utfordring på sin blogg. Nemlig å vise frem tre yndlingsting her i huset.
Jeg har mange ting som jeg kunne ha tatt med, men disse er i allefall noen som betyr en god del for meg.

Første tingen er albumen her. Ikke at den er den fineste i hele verden, men jeg har tre slike album fulle av bilder av Jesper. Har lagt ned mye tid i disse albumene, og det er alltid morsomt å se på de igjen og igjen. Disse albumene betyr mye for meg.


Denne lampen synes jeg er så kul. Vi kjøpte den på en av mine yndlingsbutikker av møbler og interiør, bolia. Den passer perfekt i vår lille leilighet og gir et godt lys.



Dette bildet tok fotografen i bladet HENNE av meg og Jesper i den første artikkelen vi var med i.
Synes bildet er så innmari fint, det betyr en hel masse for meg.
Vi har det hengende på et stort lerret i stua vår, og jeg blir alltid varm inni meg av å se på Jespersen min der han sover og nyter mammakos.

Da er det vel min plikt å sende denne utfordringen videre, da blir det til disse søte jentene.

Regni
Wenche
Heidi

lørdag 21. november 2009

Lørdagskveld.

Har vel egentlig ikke så mye nytt å melde i dag, men selv om tingenes tilstand er de samme i dag, så er jeg lystigere til sinns. Spørs om det er fordi jeg fikk besøk av min bestevenninne. Ser jo henne så sjelden nå, for vi bor jo ikke i samme by akkurat. Men hun gir meg alltid litt ekstra glede og en god latter. Takk snille du :-)
Ellers har jeg og kjærestemannen vært på trilletur med våre barn. Vi har endelig fått vogna til Jesper, og vi tok sjansen på en trilletur når han virket trøtt og var tom i magen. Vi fikk en liten time i regn og vind, men det var deilig allikevel. Koselig også, å få lov å dra alle sammen på trilletur, det er nemlig noe vi har ønsket lenge. Vi følte oss nesten som en helt vanlig familie der vi trillet med hver vår vogn og pratet sammen om middager, julegaver og ting som ikke er så viktige når alt kommer til alt.

Jesper er fortsatt våken og ligger nå i fanget hos nattevakten. Urolig og masse anfall, så jeg håper han snart finner søvnen. Jeg får liksom ikke til å legge meg før han sover, men det er jeg jo nødt for å gjøre, han kan fint finne på å være våken hele natten, og det kan ikke jeg finne på frivillig i allefall ;-)

Det har stort sett vært en helt vanlig lørdag. Mye stress og mye kos, enda mer godteri og brus, og veldig lite tid til seg selv. Men slik er det jo. Kjenner allikevel at jeg gleder meg stort til hverdagen kommer å innhenter oss. Da får man sjansen til å hente seg litt inn og få litt nødvendig energi. Tenk at man faktisk gleder seg til mandag, det trodde jeg aldri kom til å skje.
Før levde man jo for helgekosen, men nå er det hverdager som er det beste på jord.

Nå gleder jeg meg til å legge meg snart, kjenner jeg er trøtt etter en natt med mange oppvåkninger. Lurer på om jeg kan skylde litt på trollungen min der altså. Hun har heldigvis lovet å sove godt i hele natt, da ;-)

fredag 20. november 2009

Det å være takknemlig, og det å ha det veldig tungt


Det er viktig av og til, å sette seg ned, kjenne på det man har, og kjenne etter om man er takknemlig. Jeg er det, veldig takknemlig, for mye.
Jeg har i mange år hatt store ønsker om å få barn, men det ville liksom ikke la seg gjøre på den vanlige måten, og prøverørsmetoden ble vår vei til å bli foreldre. Jeg husker den gangen vi var sikker på å aldri oppleve å bli foreldre, hvor fælt det var. Det var tårer og frustrasjon, og det var fortvilelse å tenke at man aldri skulle få en liten en. Vi var jo helt sikre på at om vi skulle få barn, så skulle de bli "som alle andre".

Nå har vi to, to ønskebarn har vi fått. Selv om vi ikke har fått akkurat det vi ønsket, nemlig friske barn, så har vi fått to fine barn. Jeg har vært så heldig å oppleve to positive tester, to svangerskap, to fødsler. Den første gangen jeg så det blå krysset var jeg overlykkelig, trodde ikke det skulle være mulig å oppleve mer lykke i verden. Jeg var dypt takknemlig for klinikken som hjalp oss vår vei.
Det har vært mange forsøk, mange negative, men det har vært to positive, som begge har resultert i to fine barn. Selv så syk Jesper er, så er han bare nydelig å se på, og derfor sier jeg to fine barn. Mye annet med Jesper er jo dessverre langt fra fint.

Jeg er takknemlig for å få oppleve det å være mamma, men jeg er også veldig lei meg for at det ene barnet vårt er så dårlig. At det trenger hjelp hele døgnet, alt ingenting er normalt. Jeg er takknemlig for å være mamma til han, men også lei meg for at det måtte bli vår skjebne å ha et annerledesbarn.

Jeg hadde helt fint taklet å ha et annerledesbarn som hadde det fint, men å ha et barn som ikke har det bra, det kan man ikke være takknemlig for, selv om jeg ER takknemlig for å bli mamma.
Det å være mammaen til Jesper, det er så vanskelig. Jeg er glad og stolt, jeg har fått oppleve det jeg ønsket mest i verden, det å bli mamma.
Men jeg har også fått oppleve det aller største mareritt, det å vite at barnet sitt skal dø alt for tidlig. Selv så tapper og sterk han er, så vil han ikke bli gammel. Det er noe man vet.

Når det kommer til min lille rampeprinsesse. Så er jeg BARE takknemlig. For alt hun er, for alt hun gjør, for de følelsene hun gir meg. Da er jeg takknemlig, fra innerst til ytterst.

Skulle så gjerne følt meg så mye mer takknemlig, når man har fått oppleve det eneste man ønsker, det å bli mamma.

Litt tungsinn i dag :(


Tilde "kysser" på storebroren sin, selv om han er storebror, så er han veldig liten. På så mange måter. Jeg skulle nok gitt mye for å få oppleve den storebroren jeg har i drømmene mine, jeg prøver virkelig ikke å grave meg ned i alt det triste, å gjøre alt verre. Jeg orker ikke holde følelsene mine inni meg, jeg er den jeg er, og man får ta meg som jeg er, med mine triste følelser også. Selv om jeg langt fra sitter å gråter hver dag, så er det allikevel en klump inni meg som aldri kommer bort, den klumpen er livet til Jesper, og jeg vet at den aldri vil forsvinne. Selv når det kommer til den dagen at Jesper ikke er her lengre, så vil klumpen være der, det er jeg sikker på.
For jeg tenker daglig på det som skulle ha vært, og det som aldri kommer til å være.

Og selv om jeg er takknemlig for at lillesøster er så frisk og fin og gir meg så mye glede, så kommer hun aldri til å gjøre Jesper frisk, og det er den største sorgen hjertet mitt bærer på. Jeg kommer aldri til å føle meg helt lykkelig, selv om jeg har det bra, vil jeg aldri være helt lykkelig så lenge Jesper er her og har det vondt, eller om han forsvinner, for det vil gjøre helt forferdelig vondt, og det er tanker jeg ikke vil forholde meg til, selv om jeg kanskje burde?

Jeg er så innmari glad i de, forferdelig glad i begge barna mine. Takknemlig for å få lov å være mammaen deres, men ikke bestandig takknemlig for livet. Av og til er livet det verste man har, av og til gjør det bare vondt. Som i dag. Forferdelig vondt.

torsdag 19. november 2009

Vaksinasjon.

Måtte bare ta et bilde av gutta mine, de sov så godt begge to på sofaen. Jesper hadde akkurat kommet hjem fra barnehagen, og hadde veldig lyst til å sove litt. Det hadde pappaen også gitt, som småbarnsforeldre tror jeg man alltid har lyst til å sove, hele tiden. De var jo så søte der de lå.
I dag har Tilde fått vaksine mot svineinfluensa. Da er hele familien vaksinert, og da må vi håpe vi slipper unna svineriet. Det var ganske lang kø da vi kom for å vaksinere henne. Vi troppet opp i god tid før de åpnet dørene, men jammen var det 70 stk foran oss allikevel. Synes det gikk ganske greit, tror vi ventet ca en time før hun ble vaksinert. Det største minuset var at det var så innmari kaldt, særlig for mammaen. Det er jo alltid hun det er verst for, hihi ;-)
Det ble gråting som forventet, men ellers har hun vært seg selv i hele dag. Vi får se hvordan natten og morgendagen blir, men satser på at hun slipper bivirkninger. Har vært veldig ubestemmelig når det kommer til vaksinen for Tildes del, og er fortsatt ikke sikker på om jeg har gjort det rette. Er jo så redd for senvirkninger, og særlig når de sier at kvikksølv er så farlig. Man må bare stole på de anbefalingene som har blitt sagt, og stole på at man har gjort det eneste riktige. Det er nok bare paranoian som har tatt litt overhånd, igjen. En vaksine er vel ikke en onde, men et gode.



Rett etter Jesper fikk på pysjen sin, så sovnet han i fanget mitt. Herlig. Han er jo så søt der han ligger å sover. Og så veldig god å kose på. Mykeste huden...
Nå er han derimot lys våken, urolig og overtrøtt, så håper at han snart finner roen og sovner.
Kjenner at jeg ikke har energi til en kavete og overtrøtt Jesper nå, det er så slitsomt.

God torsdag til alle sammen.
Posted by Picasa

onsdag 18. november 2009

De fineste av fine!

Først et bilde av en av de fineste fine, som i dag har vært SÅ blid i hele dag. Hun er jammen meg verdens enkleste unge. Hadde hun bare blitt litt mer mobil, så hadde jeg vært mer enn fornøyd altså. Det henger nok litt i meg det at Jesper er så syk og ikke utvikler seg, når jeg titter på Tilde og at hun er litt treg motorisk. Da kan jeg fort tenke at hun også er syk og ikke vil komme mer videre i verden.
Men se på henne, hun er vel den friskeste av frisk vel, så jeg får heller bare tenke at hun er bare litt lat, det er også genetisk ;-)

For ingen som ler så mye av mammaen sin kan feile noe annet enn dårlig humor?

Jesper har hatt en god dag i dag, en relativt god dag. Det er helt herlig. Jeg kjenner jeg blir rusa på det. Han har vært så fin når han kom hjem fra barnehagen. Sykepleieren som hadde han sa at han hadde hatt litt strevsom formiddag, men etter en liten dupp hadde han vært fin og rolig. Og ikke hatt NOE behov for ekstra medisiner. Det er 17. mai og julaften på en gang det. Og han har ligget i fanget og vært så blid og glad. Laget gode lyder og jeg blir nesten forelsket. Tenk at han kan ha det så fint, jeg blir så glad.
Ingen er finere enn Jesper når han er i fin form. Virkelig ikke.
Og nå ligger han og sover, uten ekstra medisiner. Helt fantastisk. Jeg føler meg kjempeheldig, og i dag er jeg lykkelig fra topp til tå, og det er helt sant, til og med innerst inne er det sant.

Alle bildene er tatt med mobilen, så de er kanskje ikke så bra kvalitet. Jeg har jo ordentlig bra speilreflekskamera, men jeg glemmer å ta det frem. Det er sløvt, jeg vet. Men dette bildet er jo fint, sant? I allefall er de verdens fineste de på bildet.

Nå sover begge barna, de fineste av alle barna, og jeg skal drikke øl (!), spise pottis, og se Harry Potter sammen med kjærestemannen og bestekompisen hans. Det må jo bare bli en fin kveld. Jeg har allerede bestemt at Tilde skal sove til ca 3 i natt før hun trenger mat, og Jesper i hele natt. Jeg er kanskje vel optimistisk, men i dag føler jeg at jeg er på den grønne bølgen, så da er det lov.
Jeg har til og med vært til tannlegen og borret, og jeg har verdens beste tannlege, så til og med det var overkommelig i dag.
Snakk om fin dag da ;-)
Posted by Picasa

mandag 16. november 2009

Livet med et annerledesbarn.

Jeg har lenge tenkt å skrive historien om Jesper. Hvordan livet med et annerledesbarn er, for meg.
Så i dag satte jeg meg ned, og skrev noen ord. Det ble en lang historie, selv om dette nok er kortversjonen. Det er mye som ikke er med, men det får bare bli sånn.

Jeg ville ikke legge innlegget direkte i bloggen, så jeg la ut en link på høyresiden av bloggen min.
Om du vil lese, så trykk på linken.

Det ble nok litt rotete skrevet, mye frem og tilbake, men akkurat i disse dager er det slik jeg er.
Det er litt rotete og frem og tilbake i hodet mitt.

Setter stor pris på kommentarer, om noen leser da :)

søndag 15. november 2009

Gjenbruk er gøy.

Denne strikkalua og jakken hadde jeg selv når jeg var lita. Dette bildet er tatt i fjor vinter, da kunne Jespersen bruke det. Han var nok ikke så veldig fornøyd med å ha på lue når vi var inne, men mammaen må jo som kjent ta bilde av alt.

Han kledde den så innmari godt, og det er litt morsomt med klær man kan arve fra mammaen og pappaen sin synes jeg.

Nå passer den til den lille trollungen min, og jakken og lua er like fine. Ser dere noen søskenlikhet forresten?

Kjærestemannen og Rampus-Tildusen min er ute på tur ;-)
Posted by Picasa

Tilde 6 mnd.

Tilde er noen få dager gammel.



Man forandrer seg litt på 6 mnd ;-)


HURRA FOR TILDUSEN MIN.

Posted by Picasa

lørdag 14. november 2009

Det største plasteret i hele verden

Tilde, verdens beste hjerteplaster. I dag er mammahjertet så lei seg, for Jesper er slett ikke i noe god form. Må medisinere han hele tiden, slik at han er rolig, men det funker jo ikke bestandig det heller. Faktisk fungerer det veldig sjeldent.
Alt Jesper vil er å sove, ellers har han det ikke bra. Men han får ikke til å sove hele tiden. Jeg lurer på om livet hans har begynt i en ny fase, eller om dette er noe han må igjennom før han vil være våken og ha det bra igjen.
Det er mange tanker i hodet mitt om dagen, og alle handler stort sett om Jesper, og hvordan gjøre livet hans best mulig.

Livet handler ikke om livslengde, men om livskvalitet, slik det er i dag, så har han ikke noe livskvalitet synes jeg. Alt er et ork for han, og han vil så inderlig sove. Vi gjør det vi kan, slik at han skal få sove, men det virker som om det er noe i kroppen hans som stritter i mot. Samme hva vi gir han, samme hvor trøtt han er, så er han urolig, trøtt og veldig sliten. Det tærer så på. Hos alle her. Og når det ser ut som freden har funnet han, så kommer det en nytt anfall som føkker alt opp. Jeg blir så forbanna på den hersens epilepsien som skal ødelegge så innmar.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å sove nå. Nattevakten har kommet for å hjelpe Jesper, og jeg er utslitt, kjærestemannen er utslitt, og jeg er glad for at det er friske nye hender som det er tak i, som skal ha Jesper i natt.

På slike dager hadde jeg gått rett i kjelleren hadde det ikke vært for mitt lille bøllefrø som hjelper mammaen sin så mye mer enn hun aner. Selv om Jesper ikke får det bedre, så får jeg mer energi til å fortsette å kjempe sammen med Jesper, det er viktig det og.
Det er viktig å finne noe å glede seg over hver dag. Det gir hun meg, Tildusen min, alltid nye gleder og smil, hver eneste dag.

Grøtnissen min. Veldig glad i grøt, men veldig glad (eller flink?) til søling og kliss. Vippestolen er dekt av grøt den også snart.
Men det er bare moro med ivrige små hender som skal ned i grøtskåla og så overalt etterpå.
Jeg elsker at det skjer noe nytt med Tilde, at hun utvikler seg. Det er fantastisk. Det er magisk. Takk for at jeg får lov å oppleve dette. Det finnes ikke noe herligere. Jeg er dypt takknemlig.

Fantastisk, magisk og herlig. Rett og slett perfekt. Både utvendig og innvendig. Det er Tilde-min.
Mammahjertet kunne ikke vært stoltere av det fineste og største og herligste plasteret i hele verden.
Lille rare, gode Tilde. Vi er så helige som har deg. Tenk at en liten tass på 6 mnd kan redde hele verden?
For oss i allefall, så føles det sånn. Særlig i dag.
Posted by Picasa