mandag 31. oktober 2011

Likhetstrekk?


Et salig rot med tilfeldige bilder av mine skatter som alle er 3 mnd på disse bildene. Jeg synes ikke de er spesielt like, ser du noen likhetstrekk?

søndag 30. oktober 2011

Helg.

Godt med helg. Alltid så godt med et lite avbrekk fra hverdagen. Hele familien samlet.
Å, det er deilig.
Jeg har hatt behov for litt terapi i det siste, altså, jeg har svidd av litt penger. Shoppet så alt for mye, men så lenge hjertet gleder seg så er det vel lov? Nå er i allefall jeg både klær, sko, sminke og neglelakk rikere, og barna har enda mer ulltøy. Dessuten har jeg fått kjøpt ikke mindre enn 8 julegaver. Godt fornøyd med den biten.
Ryggen er litt dummesen om dagen, så da er det gull med nettshopping.

Ellers har Mielille bikket 3 mnd og fått sine første vaksiner. Dagene etterpå var hun litt ekstra suresen, men nå ser det ut som verden er bedre mot henne igjen. Det ser også ut som melkefri kost fungerer. Snart tre uker uten melkeproteiner nå. Savner rømme, ost, melkesjokolade, kaffelatte (har forsøkt med soyamelk- helt ok), favorittpotetgullet, iskaffe (her har jeg ikke forsøkt med soyamelk), boller etc.
Men så lenge Mie får det bedre, så er det såklart mer enn verdt det. Ulempen er bare at jeg blir sunnere, og maten må lages fra bunn av, altså, ingen ulemper med andre ord.

 Klart man holder seg unna melkeprotiner når jenta blir så glad som dette.

Fineste lillesøsteren 

 Håper dere også har hatt en fin helg. Og at uken som kommer gir mange fine minner som man ta med seg videre. Gode minner lagres i hjertebanken her i allefall.

fredag 28. oktober 2011

Badejenter



 I dag har verdens fineste jenter badet sammen. Lykke på jord, det.  
Mammahjertet svulmer over av stolthet og glede når jeg ser de fine jentene mine.For de er fine, sant?
Men jeg ser at det er en som mangler. Det preger meg litt ekstra om dagen.
Og akkurat det har jeg uendelig mange tanker om. Det får uansett bli i et annet innlegg.
Nå er det helg, og i helgen skal jeg prøve å ikke tenke meg ihjel på alt som gjør vondt.
Hva er deres helgeplaner?


Har dere forresten noen tips til kalendergavetips til en 2,5-åring? Dyre og billige tips, jeg er altetende.

søndag 23. oktober 2011

Mie-tanker.

Det er så lenge siden jeg har fått tid til å sette meg ned å skrive. Føler det er en evighet siden.
Nå sover begge barna, og kjærestemann, så jeg har litt tid til å sette meg ned. Kjenne på hvordan jeg har det. For jeg skal innrømme at jeg er sliten.
Egentlig burde jeg rydde, vaske og legge sammen klær, men jeg kjenner at sofatiden er hellig.

Etter at Mie ble født har det ikke blitt noe særlig tid til å slappe av, ikke tid til å tenke noe særlig på andre enn henne heller. En liten baby tar mye av tiden, hun krever mye, selv om hun sover store deler av døgnet, og når hun tydelig sliter med ett eller annet, så blir det litt ekstra tankevirksomhet i hodet.
"Hva kan det være?" For slik var jo ikke Tilde som baby...

Jeg har vært så bekymret for om hun kunne vært syk. Tenk om?
Jeg skal innrømme at jeg til tider har møtt veggen totalt her hjemme, jeg har vært redd for at hun skulle være Jesper-syk. Selv om alle ultralyder, mens hun var i magen, viste at hun ikke hadde de tegn, så ble jeg så usikker.
Kunne hun likevel være syk? Hun sover jo hele tiden, og bare gråter når hun er våken. Skal det være sånn, tenkte jeg flere ganger om dagen.

Så en dag, hun var vel rundt 4-5 uker, en dag hun var enormt slapp og trøtt ringte jeg legevakten.
Etter å ha pratet med lege, ble vi da sendt på mottaket for barn. Og så ble vi lagt inn.
Mie var dehydrert og hun var gul. Men hun hadde jo ikke Jespers sykdom sa legene. Slapp av, sa de.
Men det klarte jeg ikke, jeg klarer ikke slappe av nå heller.
Å senke skuldrene vet jeg ikke hvordan man gjør lengre.
Heldigvis kom hun seg kjapt, og vi ble ikke værende på sykehuset mer enn ei natt og en dag.

Allikevel klarte jeg ikke finne roen. Og det forstod legen. Det var en lege vi hadde litt med å gjøre mens Jesper levde, så han forstod at vi tenkte litt ekstra på dette. Vi fikk tatt MR av hodet, vi tok også en EEG.
Heldigvis med normale funn. En stor klump i magen forsvant, hun var frisk. Hun ER frisk.
Hun har i allefall ikke den verste sykdommen jeg vet om, nemlig Jesper sin.



 Og jeg er heldig. Disse fine jentene er mine, og det at hjertet noen ganger ikke vet hva det skal foreta seg, er jo fordi jeg føler sånn intens kjærlighet for de, og vil de bare det beste.

Å sammenligne Tilde og Mie skal man jo ikke gjøre. De er jo to forskjellige individer, klart de ikke gjør ting likedan. Jeg nekter å sammenligne med Jesper, siden han var så syk, men det er lett å tenke at de to friske skal gjøre alt likt, på samme måte. Være likedane.
For Tilde var den letteste babyen, jeg husker ikke at hun gråt engang. Alltid smilende.
Og Mie krever mer, men slik er det jo bare med henne. De er jo ikke samme person.
Man kan vel være frisk fordi? :)
Det har liksom ikke slått meg at de skal være forskjellige, når de er så like på utsiden.

Det skal bli spennende å se hvordan Mie blir, hvordan hun utvikler seg, hvem hun er.
Jeg gleder meg til det, til å bli bedre kjent. Kanskje jeg klarer å slappe av en gang og?





Sangkortene fra SingSang

Det er sikkert flere enn meg som har disse sangkortene hjemme?



De er i mine øyne geniale. Jeg kjøpte en boks for en stund siden, og i samarbeid med www.fava.no (sjekk ut deres blogg også, den finner du HER ) så fikk jeg enda en boks med disse herlige sangkortene.
Tilde elsker de, og vi bruker de stort sett hver dag. Den har virkelig økt sanglysten her hjemme, og Tilde synger hele tiden. Stor sangglede med andre ord.
Det som er så bra med disse kortene er at det er sanger man kjenner fra før, og det er derfor ikke noe vanskelig å komme i gang. Teksten står bak kortet, og det er bilder foran som illustrer hvilken sang det er.

Tilde har mange favoritter, og bytter litt på hva vi skal synge. Hun har lært seg hva alle sangene heter, kun ved å huske bildet foran. Så når hun ser et kjent bilde, så sier hun "no ska vi søng en elefant kom masjerende, mamma".
Jeg pleier nemlig å holde kortet foran henne når jeg synger (jeg må jo lese teksten, lærer ikke så fort lengre), og da ser Tilde på bildene til sangen er slutt, vips så husker hun hva sangen heter.

Det er stort sett Tilde som tar frem disse sangkortene, og selv om mammaen har en grusom sangstemme, så synes Tilde dette er kjempemorsomt. Noe vi gjør sammen.
I disse dager med søskensjalusi så er det ekstra viktig å ha mammaen sin litt for seg selv, og da går vi på rommet hennes, sitter oss på gulvet og synger og synger.


"kain vi søng no da mamma?"

Jeg vil absolutt anbefale disse sangkortene til de som ikke har de.
Føler at språket til Tilde blomstret ekstra etter vi kjøpte den første boksen tidlig i år, fordi vi sang mye og dermed brukte språket veldig.
Dessuten tar SingSang-kortene liten plass, så er fint å ha med seg om man skal noen steder også.
Vi skal teste de på tur neste gang, når noen har en tendens til å bli litt utålmodige ;-)

Flere som har erfaringer med disse kortene?


//Reklame

lørdag 22. oktober 2011

På tur og litt fraværsinformasjon

 Vi har gått en så fin tur i dag, med gode venner og sola som skinner, så må det jo bare bli bra, og det ble det. Tilde koste seg i bæremeis/sykkelvogn og Mie i sov for det meste i vogna.
Det er deilig å få brukt kroppen litt, frisklufta er medisin for et tungt og trøtt hode.
Her har Mie våknet for litt mammakos.

 Fineste jentene i hele verden. Den ene har nok litt tendens til kolikk på kveldene, den andre er svært så trassen for tiden, så det er mye av grunnen til mitt fravær her på bloggen, man blir litt sliten.
Selv om jeg har skrevet at Mie er sovebaby (det er hun fortsatt), så sover hun ikke hele tiden, mye av hennes våketid er litt slitsom for henne og for oss. En gråtende og utrøstelig baby er ikke morsomt.

Men det er ikke bestandig like morsomt å være 2 år og ikke vite helt hva man vil heller. Trassen er en stor del av livet til Tilde, det er akkurat slik det skal være for en toåring, det. En fase man skal igjennom, uansett om det føles slitsomt der og da, så føles det bedre når man vet det er normalt.
Og jeg må si at trass og sinte 2-åringer er MYE lettere å ha med å gjøre enn en gråtende og fortvilet baby som gråter på fjerde timen.


Man blir litt fortvilet selv når man ikke får trøstet, når man ikke helt vet hva som er galt.
Stakkars lille, mammahjertet får litt vondt når det står på, skal innrømme det.
Og lettelsen blir stor når hun endelig sovner igjen, selv om hun fortsatt sover store deler av døgnet, for da har hun det i allefall bedre tenker jeg.
Nå har jeg endret kostholdet og kjører melkefri kost, og Mie har vært hos kiropraktor, så håper at det skal bli bedre dager for henne. De siste par dagene har i allefall vist positive tegn.

Håper dere har en fin lørdag, og dere som har erfaring med utrøstelige babyer så tar jeg gjerne mot tips og råd, det setter jeg stor pris på. Her prøver vi alt for at hverdagen til Mie skal bli best mulig.



fredag 14. oktober 2011

Livstegn, mobilblogging

Hei.
Nå er det lenge siden jeg har blogget, og jeg har ingen unnskyldninger for det heller. Tiden har bare tatt springfart for mitt vedkommende. Plutselig er vi i midten av oktober, og vinteren begynner å nærme seg.
I dag våknet jeg til minusgrader og frost, brrr.

Satser på at kveldene fremover gir meg litt bloggtid, for jeg har virkelig lyst til å bli en bedre blogger nå.
Slenger med noen mobilbilder og ønsker dere en god helg!
Vi har høstferie og nyter late dager.



Sandkassemoro!


Søteste sovedukka mi i Jespers gamle lue.


Storesøta mi, vakker!


Mie kan andre kunster enn å sove også gitt ;-)


Ha en super fredag og kos dere med helg og forhåpentligvis fint vær :-)