Noen dager er jeg ekstra energiløs. Jeg kjenner meg ekstra trøtt, selv om jeg har sovet greit nok.
Noen dager, slik som denne dagen, skulle jeg ønske jeg kunne fått starte på nytt.
Ikke noe galt har skjedd, ingenting nytt, ingenting spennende heller.
Bare den følelsen, av å ikke orke. Ikke strekke til. Den har vært her i hele dag.
Jeg er bare ekstra tankefull. Og sliten. I hode og i kropp. Og det å tenke, det kan nesten være en treningsøkt i seg selv, i allefall om tankene er altoppslukende. Jeg blir i allefall sliten av det.
Jespertanker, bekymringstanker, paranoide tanker, fine tanker, riktige tanker, helseangsttanker.
Det er mange tanker, og når alle tankene dukker opp samtidig blir det kaos.
Kaos fører igjen til enda mer rot i topplokket, og jeg klarer ikke bestandig sortere.
Hva er det viktig, og hva er riktig å tenke på?
Hvorfor bruker jeg så mye energi på å tenke på noe jeg ikke kan kontrollere allikevel?
Hvorfor bruke så mye tid på å bekymre seg? Burde jeg ikke heller gjøre noe annet?
Når jeg vet hvor skjørt livet er, skal jeg da kaste bort disse dagene med å tenke så mye?
Hva burde jeg fokusere på? I stedet for å bekymre meg for noe som ligger langt frem i tid, burde jeg ikke heller nyte denne dagen. En dag hvor vi alle er sammen og alle er friske, og bare være glad i hverandre.
Det hadde i allefall vært det riktige å gjøre.
Men det gjør jeg ikke.
Jeg bruker i stedet et hav av tid til å tenke på noe jeg gruer meg til, og det tapper meg for energi.
Ingen liker å grue seg, det sier seg selv.
Noen mennesker er så flinke til å skru av de dumme tankene, fokusere på her og nå.
Leve i nuet. Ikke bestandig tenke på hva morgendagen bringer.
Jeg misunner de, virkelig.
Hva er trikset? Hva gjør dere for å få det til?
Jeg er ekstrem flink til å skape vanskelige tanker i hodet mitt, og tenke at sånn blir det.
Selv om det er lite sannsynlig at det flyet jeg gruer meg til å ta kommer til å styrte, ikke sant?
Det er bare TÅPELIG av meg å tenke slik.
For slike tanker tenker jeg ofte. Har mange eksempler du kommer til å le av.
Og det gjør heldigvis jeg også, ler av de, når jeg ikke har disse dagene hvor jeg tenker for mye.
Skulle hatt en fjernkontroll til hodet, så skulle jeg ha trykt på pause.
Noen dager, slik som denne dagen, skulle jeg ønske jeg kunne fått starte på nytt.
Ikke noe galt har skjedd, ingenting nytt, ingenting spennende heller.
Bare den følelsen, av å ikke orke. Ikke strekke til. Den har vært her i hele dag.
Jeg er bare ekstra tankefull. Og sliten. I hode og i kropp. Og det å tenke, det kan nesten være en treningsøkt i seg selv, i allefall om tankene er altoppslukende. Jeg blir i allefall sliten av det.
Jespertanker, bekymringstanker, paranoide tanker, fine tanker, riktige tanker, helseangsttanker.
Det er mange tanker, og når alle tankene dukker opp samtidig blir det kaos.
Kaos fører igjen til enda mer rot i topplokket, og jeg klarer ikke bestandig sortere.
Hva er det viktig, og hva er riktig å tenke på?
Hvorfor bruker jeg så mye energi på å tenke på noe jeg ikke kan kontrollere allikevel?
Hvorfor bruke så mye tid på å bekymre seg? Burde jeg ikke heller gjøre noe annet?
Når jeg vet hvor skjørt livet er, skal jeg da kaste bort disse dagene med å tenke så mye?
Hva burde jeg fokusere på? I stedet for å bekymre meg for noe som ligger langt frem i tid, burde jeg ikke heller nyte denne dagen. En dag hvor vi alle er sammen og alle er friske, og bare være glad i hverandre.
Det hadde i allefall vært det riktige å gjøre.
Men det gjør jeg ikke.
Jeg bruker i stedet et hav av tid til å tenke på noe jeg gruer meg til, og det tapper meg for energi.
Ingen liker å grue seg, det sier seg selv.
Noen mennesker er så flinke til å skru av de dumme tankene, fokusere på her og nå.
Leve i nuet. Ikke bestandig tenke på hva morgendagen bringer.
Jeg misunner de, virkelig.
Hva er trikset? Hva gjør dere for å få det til?
Jeg er ekstrem flink til å skape vanskelige tanker i hodet mitt, og tenke at sånn blir det.
Selv om det er lite sannsynlig at det flyet jeg gruer meg til å ta kommer til å styrte, ikke sant?
Det er bare TÅPELIG av meg å tenke slik.
For slike tanker tenker jeg ofte. Har mange eksempler du kommer til å le av.
Og det gjør heldigvis jeg også, ler av de, når jeg ikke har disse dagene hvor jeg tenker for mye.
Skulle hatt en fjernkontroll til hodet, så skulle jeg ha trykt på pause.