tirsdag 29. desember 2009

Jespers form i dag.

Jesper havnet på sykehuset i dag, da pulsen ble alt for høy og metningen alt for lav. Han slet voldsomt og var sliten. Det hjalp nok å få litt oksygen, jeg følte han ble litt bedre. Ikke at metningen ble så mye bedre, men litt hjalp det.
Han er fortsatt innmari sliten, men i dag reagerte han da det ble tatt blodprøve. Det var for meg et stort HURRA. Han har vært helt apatisk til alt, og ikke brydd seg om noe egentlig.
Men jeg kjente han litt igjen da han rykket til i kroppen da blodprøvedama stakk.
Også smilte han så tappert da pappaen lekte litt med han. Det var ikke lett å se at det var et smil da, øynene halvt lukket igjen nesten og munnen rørte seg nesten ikke. Men vi som kjenner han, vi så det :)

Han er flink å hoste nå, ser ut som han henter ut enda fler krefter og kjemper seg gjennom dette også. Han er jo så sterk, den aller sterkeste.

Synes det var så vondt å dra fra ham på sykehuset i kveld, men vi må jo sove. De ringer jo om det er noe, og han har verdens fineste og beste nattevakt fra sykehuset som passer han i natt, så han er i de beste hender.

Jeg har mer tro på at han vil være her nå, enn jeg hadde i går. Jeg synes jeg ser en fremgang. Jeg håper at det er reelt og ikke bare ønsketenkning.
Jeg skal finne sengen nå, det er slitsomt å være på sykehus hele dagen, og vi skal dit før kl 07.00 i morgen. Håper Tilde bestemmer seg for at det ikke er tullenatt i natt ;-)

I morgen satser jeg på at han er klar for å være med hjem igjen, og at vi sammen kjemper oss gjennom virus og alt dritt som skal trenge seg inn i Jespers kropp.

Takk for alle kommentarer. Det varmer og betyr mye for meg. Tusen takk.

mandag 28. desember 2009

Trist.

Jesper er ikke noe særlig i form lengre. Han var fin julaften og 1. juledag, men etter det har formen blitt dårligere og dårligere. Leger har sett på ham så klart, men det er ingenting å gjøre, ingenting de kan, eller vil gjøre. Bare håpe at det vil gå over. At han blir bedre snart igjen.
Han er fryktelig sliten, men har så mye anfall at han ikke får sove. Det tikker og går kontinuerlig i det vakre hodet hans. I går var han i anfall fra kl 15.00-22.00, så fikk han et par timer fri, før det var anfall igjen.
Han er nok i status :( Det har vært anfall i hele natt, hele dag og hele kveld.
Vi får ikke stoppet det, føler oss så maktesløse.

Sykepleierne som er sammen med han sier at han er så slapp og sliten som de aldri før har sett han, og jeg synes det ser ut som at han ikke orker mer.

Jeg blir så trist at jeg ikke orker skrive mer, jeg ber om at han finner krefter til å fortsette. Hvem jeg ber til, det vet jeg ikke. Jeg har ingen Gud jeg tror på, men jeg tror på Jesper. Samtidig som jeg også ber at han må få slippe, om det er det han vil nå.
Det kan se ut som om Jesper synes det er nok :(

Han er den tapreste og sterkeste jeg kjenner, og ingen vet hva morgendagen bringer.
Jeg håper jeg tar feil i mine tanker.

fredag 25. desember 2009

Julebarna mine

Jesper hadde en kjempefin dag på julaften. Han var konge over gavene, og fikk så utrolig masse fint. Hele sofaen ble dekt av nydelige gaver. Det er mange som er veldig glad i Jespersen vår ja, tydelig å se. Den største gaven var det han selv, og vi, som fikk. En rolig og tilfreds Jesper, som var blid og fornøyd hele dagen. Han sov lange dupper, og slo til med en 3-timers dupp da vi spiste middag. Det resulterte i at vi kunne spise middag alle sammen, samtidig. Det er lenge siden, og det var utrolig koselig. Mammas ribbe var utsøkt, i år som alle andre år.

Jesper får åpne pakken sin,han fikk kjenne på hver eneste pakke og han koste seg masse i fanget til pappaen sin. Vi glemte helt juleklippen til han, men han ble da fin allikevel. Tøffingen med superpigg. Det er en fryd å være sammen med Jesper når han har det godt. Da ligger han bare rolig og helt avslappet i kroppen, koser seg i fanget, lager godlyder og smiler. Det er ekstra deilig at han er slik når det er jul. Julen er jo familetiden, og det blir jo virkelig familiehygge når alt går så etter "planen".


Tilde var i storform på julaften hun også. Hun hadde litt feber, og var litt snørrete, men det var ikke noe å utsette på humøret fordi. Strålte som ei sol, og var ikke særlig opptatt av gavene. Papiret derimot... Hun ble nok det naturlige midtpunktet, der hun lo så hjertlig når hun fikk nytt papir og leke med hele tiden. Det var et hav av gaver, så det var nok papir å leke med ;-)


Vi har hatt en strålende julaften. Nydelig mat, dessert, kaker, god drikke, snille barn, godt selskap, rørende gaver og mye kos. Den beste julen på evigheter.
Posted by Picasa

onsdag 23. desember 2009

Dagen før dagen.




Håper det blir en fin og fredelig jul for dere alle sammen.

tirsdag 22. desember 2009

Julehandling.

I dag var den O'store dagen for å handle ferdig til jul. Mat og sånn vel og merke. Heldigvis er vi ferdig med gavene.
Vi tenkte begge to her i huset, at sånn ca kl 16.00 så var det nok ingen andre som ville handle mat, og vi ville få kjøpesenteret helt for oss selv. Ja, vi håpte i allefall ;-)
Jepp, og dermed la vi på vei til shoppingmekkaen, som også har matbutikk, og begge kikket forundret på hverandre da vi så at det var lange køer, overalt. Hjelp tenkte jeg i mitt stille sinn.
Til kjærestemannen sa jeg "de skal sikkert handle julegaver".

Jeg tror at ingen skulle handle julegaver i dag, alle skulle handle mat. Alle skulle handle mat på samme sted som oss, og alle skulle ha det samme, slik at det var kø overalt.
Kø er jeg allergisk mot, jeg kjenner jeg får tålmodighet som en trassen 3-åring og har mest lyst til å hoppe opp og ned mens jeg roper "jeg SKAL ha FØRST"..

Tilde, stakkars lille frøkna som fikk så masse inntrykk i dag at hun ble sittende å gjespe en halvtime etter at vi kom frem, hun syntes ikke det var kjempestas med så mye bråk og folk. Jeg prøvde hele tiden å underholde henne med jeg-er-den-artigste-mammaen-i-hele-verden-vis, men det funket ikke helt.

Omsider ble det nok, og vi orket ikke mer. Handlevognen var overfull, men vi hadde mye vi skulle ha. Ingen orket å lete mer, det blir da jul allikevel tenkte vi begge..
Men i morgen må vi nok ut en tur til, da vi har glemt masse som faktisk er ganske viktig for at det skal bli jul. Hrmp..
Det er sikkert enda mindre folk som skal ut i morgen?

Da vi da kom oss hjem, så fikk jeg det for meg at det var litt synd på meg, som måtte være med på slik galskap på kjøpesenteret, så dermed åpnet jeg den ene godteriposen etter den andre, og nå sitter jeg, med den øverste knappen i buksen åpen, og tenker "hva er det jeg gjør?"
Trøstespising er jeg god på, jeg finner alltid en grunn for hvorfor det er lov med godteri i dag også. Nemlig.

Og nå, skal jeg og kjærestemannen pynte jultetre. Jeg er så mett at jeg nesten ikke klarer å gå, men jeg kan da slepe meg på gulvet og pynte den nederste delen av treet i såfall. For nå folkens, NÅ skal det jammen meg bli jul.
Dermed basta.

Og i morgen skal jeg på posten og hente pakker. Jeg elsker pakkelapper med mitt navn på :)
HURRA.

mandag 21. desember 2009

Mandag...

søte sølegrisen min.


Flink og tålmodig på lekematten


Rett og slett bare nydelig.


Lille sola, med middag i hele ansiktet, som jeg sliter hver dag med å få vasket bort. Man er fin som orange også, sant? ;-)


Skulle jo skrive litt i helgen, men tiden flyr jo avgårde, og jeg rakk det ikke. Rett og slett. Har kosa meg masse i helgen, savnet Jesper, men også fått gjort så mye at jeg har kosa meg mer enn jeg har savnet han, faktisk. Det er deilig å være sosial og komme seg ut i helgene, det er da man skjønner at man lever, på en måte.

Snart er det jul, enten jeg vil eller ikke. Jeg kjenner at jeg vil ha noen dager til, forberede meg, prøve å få julestemning. Men jula kommer når den kommer, og jeg tenker at julestemningen ikke kommer før treet er pyntet i år. Vi har bestemt oss for å pynte det i morgen, en dag tidligere enn vi pleier. Kanskje det er det som skal til? Og i kveld skal vi se Alene Hjemme 1 & 2, som er julefilmer over alle julefilmer.

Året her har vært annerledes på mange måter. Det har vært fylt med glede og sorg.Gleden over å få Tilde, sorgen over å miste svigerfar. Glede og sorg over å ha Jesper. Sorgen over tapet av en vakker nusseskatt, har, og preger meg hver eneste dag, og jeg tenker på mammaen hennes også hver eneste dag. Det har vært masse følelser, og noen orker jeg ikke forholde meg til, andre utleverer jeg her stadig vekk. Å leve er det vanskeligste man kan gjøre tror jeg.

I dag fikk vi besøk av vår gode gode eksnattevakt til Jesper. Hun er så innmari glad i Jesper-vår, og det var så godt å se henne igjen. Jeg håper at hun kommer tilbake og jobber som nattevakt igjen, men jeg vet jo at hun har flyttet et annet sted, og slik er det bare. Dypt savnet er hun i allefall.

Om noen synes det er litt rart at jeg bare legger ut bilder av Tilde, så er det fordi jeg tok disse i helgen, og da var Jesper som nevnt tidligere på avlastning. Nå ligger han, tett som bare han kan være, og sover. Og sovebilder har jeg delt så mange av før, men det kommer vel snart noen nye og fine bilder av Jesperskatten min også :)

God mandag alle sammen :)
Posted by Picasa

fredag 18. desember 2009

Litt om det siste.

Jesper har helgeavlastning denne helgen. Har gledet meg til det, og gruet, men det skal da bli godt å få gjort noe annet enn å være hjemme i helgen også. Vi har masse planer i allefall.
Mannen skal på julebord i dag. Det begynner allerede kl 13.00, så jeg tipper han ikke blir så veldig sen i kveld ;-) Jeg får besøk av ei god venninne og det gleder jeg meg veldig til.
Tilde har lovet å oppføre seg bra i hele dag og sove godt, så mammaen får skravlet masse ;-)
I morgen skal vi lage julelunsj, også får vi besøk av to venninner vi ikke ser så ofte. Det blir så koselig. Jeg gleder meg veldigveldig til å få se de igjen, da. Mannen skal være kokk, tror han gleder seg mest til maten, hehe.
Og på søndag skal vi i to bursdagselskap. Et til en litenstor gutt på 4 år, og litt senere på dagen, til onkelen til Jesper og Tilde som fyller 25 år. Jeg gleder meg til å vise frem Tilde, jeg. Det er mange der som aldri har sett henne, bare hørt snakk om henne. Og hun er jo så mye bedre i live ;-) Også blir alle som kjenner historien om Jesper så innmari glad for at Tilde er så frisk. Det er så godt å se det også.

I går fikk hun ikke til å sove, så hun fikk omsider bli med opp og være sammen med oss. Hun var lys våken, og var våken i flere timer før hun ville legge seg igjen. Men tror hun syntes det var innmari kaldt på soverommet, for hun sov ikke godt før hun fikk ligge tett inntil oss. Da fant hun endelig roen og sovnet som en stein. Stakkars lita, ikke så lett å sove når man fryser heller.

I går var jeg, Tilde og søsteren min på IKEA. Tilde syntes IKEA var paradiset på jord. Hun satt i vogna med støvsugerblikket sitt og var storfornøyd. Det var midt i sovetiden hennes, men det fikk hun ikke med seg. Hvem har vel tid til å sove når det er så mye morsomt å se på?
Da vi var ferdige med handlingen der, pakket jeg Tilde godt inn i posen og vi trillet til bilen, gjett hvem som sovnet med en gang da? Stakkars lita var nok sliten etter alle inntrykkene. Sov seg gjennom både inn og ut av bilstol og tilbake i vogna igjen. Så hun var trøtt gitt. Hun pleier jo å våkne bare jeg ser på henne..

I dag er det nissefest i barnehagen til Jesper. Jeg fikk akkurat en kjemperørende mms av han med nisselua si, og påtegnete fregner i ansiktet sitt. Han så slapp ut på bildet, men jeg håper bare at han var litt lite fotogen akkurat da, og har det som plommen i egget på nissefest ;-)

Dette var litt om alt her, kanskje jeg legger ut noen bilder senere i dag, men nå er det ei prinsesse på erten som vil ha mammas oppmerksomhet, og jeg synes hun ser klar ut for et lite bad ;-)

God fredag til alle sammen

tirsdag 15. desember 2009

En liten nasjonaldag.

Så fort tiden går, i dag er Tilde 7 mnd. Flinke flotte jenta mi.
Jeg er så forferdelig stolt, og blir alltid så glad inni og utenpå når jeg ser henne.

Jeg husker så godt, 15.mai, da hun kom skrikende til verden. Den lykkeligste dagen i mitt liv.
Jeg var ikke like lykkelig da jeg fikk Jesper. Han skrek ikke da han ble født, han ville ikke spise, og han var annerledes. Men ikke misforstå, å få Jesper var også helt fantastisk. Det var bare mye mer omfattende.. Jeg forventet å få en syk gutt, så jeg var ikke fylt med den lykken man føler når man skal få sitt første barn vil jeg tro?
Denne gangen visste jeg hva jeg skulle se etter, jeg visste mer hva jeg "forlangte".
Og da hun skrek og var sulten med en gang hun kom til verden, da var jeg solgt.
Jeg husker så godt, da jeg lå på operasjonsstuen, og korpset øvde utenfor til den store nasjonaldagen. Lite viste de at det var nasjonaldagen den dagen. I allefall for oss.
Den fineste dagen i mitt liv, 15.mai 2009, da ble verdens vakreste prinsesse født.

Hun skulle jo egentlig komme til verden 18.mai, med et planlagt keisersnitt. Men hun hadde det litt travelt, og det ble et planlagt haste-snitt som det så fint heter. Det var aldri noe stress, selv om det het hastesnitt, alt gikk så fint.
Og det var mye mer enn fint da jeg fikk møte henne, fineste Tilde, etter så lang tid i magen, så var det helt uvirkelig å få se henne utenfor. Magisk.
Og jeg husker det var så artig å sende ut sms og mms etterpå, hvor overrasket alle var. Ingen visste jo at hun skulle bli født 15.mai..
Og jeg sendte utrolig mange bildemeldinger av henne, jeg var så stolt og måtte vise henne frem så mye jeg kunne fra sykehuset.

Da den egentlige nasjonaldagen kom, satt vi på sykehuset og koste oss med lille prinsessa vår. Vår to dager gamle stolthet. Ventet spent på storebror som skulle komme på besøk. Og da han kom ble jeg tårevåt, så inderlig stolt over han. Han var så vakker den dagen, pyntet med skjorte og slips, og da han fikk klemme Tilde ble han helt rolig. Det var så deilig. Å så mange bilder jeg tok av de, han ved siden av den lille fine søsteren sin, og han var helt rolig og bare skjønn.

Jeg husker den dagen som en av de fineste i mitt liv.
Den 15.mai er og blir den fineste. Men den 17.mai var jeg fylt med så mye stolthet over de to barna mine, at jeg husket jeg trodde det skulle boble over.

Nå har det gått 7 mnd, det har gått i rasende tempo. Jesper er fortsatt Jesper, og Tilde er Tilde, men i forandring. Hun er ikke lengre den lille bylten som sov, spiste og bæsjet, som hun gjorde i starten av livet sitt. Nå racer hun rundt her, opp på knærne, ler og sier mamama og papapa. Tenk så mye som skjer, på så kort tid.
Vi feirer en liten nasjonaldag her hjemme i dag også, for vi er så heldige som får oppleve dette, jeg og kjærestemannen.


Her er noen bilder av nissejenta vår. Er hun ikke vakker?


søndag 13. desember 2009

Det er ikke min dag i dag.

Enn om det hadde vært sånn, da?


Jeg vil så gjerne ha litt julestemning i kroppen min. Det er så god følelse når man begynner å virkelig glede seg til jul. Men her er det ikke snø overhodet, og det pøsregner. Jesper er kjempeurolig, en av naboene våre pusser opp, veldig og hele tiden, og de har vinkelsliper og superhammer som gjør at julestemingen min i allefall ikke er her i dag. Hodepinen, derimot..
Æsj.

Det er tredje søndag i advent, tiden raser avgårde, snart er det jo jul. Jeg har tent tre lys i dag, satt på julemusikk og bestemt meg for å kjenne fullkommen julelykke. Pepperkaker skulle jeg også bake tenkte jeg.
Men så begynner den j**** dunkinga rett over meg, og jeg kjenner "ikke i dag"..

Det hjelper nok ikke at jeg også må legge sammen 4 maskiner med klær, sette på et par nye, og rydde og vaske soverommet vårt, lage middag, ut å gå tur i pøsregnet (det regner jo sidelengs og opp fra bakken, og det som verre er) skifte på senger og helst skulle jeg ha sovet et par timer også.

Ikke nok med det, så er det helg, og vi er da fanget i vårt eget hjem, og jeg liker ikke helg. Jeg har blitt allergisk mot helg, helg er pest, og pest er døden. Jeg vil ha hverdag! Og det føles litt som om den hverdagen aldri kommer, selv om jeg ser det står mandag i morgen på min kalender.
Tenk om det ikke blir i morgen da? Tenk om denne søndagen bare varer og varer? Som den tyggisen (var det orbit?) som skulle vare hele veien til Dakar, vil denne søndagen bare vare enda litt lengre, og jeg må legges inn på galehus for de uten tålmodighet og julestemning.
Ja, tenk om...
Som de sier på radioprogrammet, Banden på P3, " i dag e æ tungsinn, i dag vil æ gråte". Ja, sånn er det gitt.

*sukk*

Men sånn utenom det, så er alt fint altså ;-)

onsdag 9. desember 2009

Panikkangst

Jeg er så redd, så inderlig redd for å miste Jesper.
Jeg tror ikke det skal skje med det aller første, men man vet aldri. Jeg tenker på det hele tiden.
Det er en så tung bør som ligger over meg, hele tiden gå å tenke på at han, min umistelige sønn, kan dø, når som helst.
Jeg vil ikke miste han, klarer ikke tenke meg et liv uten han, jeg fylles til tider opp av denne altoppslukende tanken om Jesper og døden.
Leiligheten vår er fylt med bilder av han, og han ser så god ut på de. Frisk i fagen, våkent blikk, smil. Jeg kjenner at jeg får totalt panikk av å tenke på at han kanskje ikke skal være her.
Og at jeg ikke kan bytte ut bilder av han, som større og gamlere gutt. At jeg kun skal ha disse bildene som er her, og ikke få se forandringer. Han blir jo bare penere og penere, og jeg vil jo være der og se han bli en større og finere Jesper..

Jeg vet jo at han lever på lånt tid. Jeg vet jo at han ikke kan bli gammel. Jeg vet at han har blitt dårligere og dårligere, og jeg vet at han skal dø ung.
Jeg vet, og klarer ikke ta det innover meg.

Han er barnet mitt, min førstefødte, min eneste gutt, som jeg ønsket meg hele livet.
Jeg fikk han tilslutt, etter så mange kamper, kom den fineste gutten vår vei, og jeg kan vel ikke miste han? :(

Jeg vet at livet går videre etterpå, jeg vet at livet ikke kan stå stille. Man har andre ting å strebe etter, man lever videre, men bare tanken gjør meg så kvalm. Også blir jeg sint og fortvilet over at jeg skal plage meg med slike tanker, fordi han er jo her. Han ER her. Han LEVER.

Helt siden Jesper ble født har livet mitt bare dreid seg om han. I mai i år, da kom det ei fin og helt fantastisk vakker jente og gjorde livet mitt bedre, nå dreier jo livet mitt seg om henne også.
Hun utstråler glede, takknemlighet, og gir meg krefter. Hun er bestejenta mi.
Jeper og Tilde deler på hjertet mitt, ingen har større del. De deler på likt, slik søsken skal.

Men jeg sitter ikke og gråter eller har angst for Tilde, hennes hjertedel i meg er hel og fin.
Jespers del er knust i mange biter og ingen vil noensinne få satt de sammen.
Det er like mye kjærlighet i mange tusen biter. Det handler ikke om det.
Det er kanskje mer tanker i disse bitene, det er komplisert, det er brutalt. Jeg finner ikke ordene.

Jeg savner han sånn. Jeg savner den gutten jeg trodde jeg skulle få, den gutten som skulle få være frisk. Jeg lurer sånn på om det finnes noe i Jesper som forstår og er der. Hva som foregår i hodet hans?
Hadde jeg kunne vært en annen person for en dag, så hadde det uten tvil vært han.
Da kunne jeg kanskje ha hjulpet, kunne jeg ha sluppet panikkangsten?
Eller ville det allikevel vært en kamp ingen kan vinne?

Egentlig burde jeg ha disse tankene for meg selv, eller for mine nærmeste.
Jeg skriver før jeg rekker tenke. Deler med alle. Det er vel ikke bra?
Ordene bare presser på i hodet, og det blir verken god norsk eller bra skrevet. Det er kaostilstander i hodet mitt til tider.
Kanskje blir det verre fordi det nærmer seg jul?
Julen handler jo om så mye som vi ikke kan få, ikke for Jesper.

Jeg vet at han sover nå, og jeg vet at han har ei fantastisk flink sykepleier som passer han i natt. Det gjør meg litt tryggere.

Jeg tror jeg må finne sengen, tror jeg trenger å få sove. Hvile i allefall. Prøve å tenke andre ting, hyggelige ting.
Jeg gleder meg i allefall til i morgen, da skal jeg, Tildus og min mamma på julegaveshopping, og lete etter julestemning og kose oss. Jeg skal ikke tenke på dystre tanker, da.
Jeg skal ikke pine meg. Jeg lover ;-)

Åhh.. Nå våkner lille Tilde for mat, egentlig var det godt, nå kan jeg endelig tenke litt på henne og tenke de gode tankene. Hun er min kosteligste, hun også ;-)

tirsdag 8. desember 2009

Syk Jesper.

Jesper er så dårlig, kjenner jeg får så innmari vondt i magen når jeg ser han sånn, og ikke kan hjelpe. Han er så tett, tettere enn han før har vært tror jeg. Og hoster til han brekker seg hele dagen. Slimet vil jo ikke komme opp :(
Han er så lei seg, så utslitt, og har en gusten hudfarge.

Jeg tror ikke at det er tiden for at han ikke skal være her, langt i fra, han er sterk i bøtter og spann, og vil overvinne dette også, det er jeg sikker på. Helt sikker også.
Det gjør allikevel vondt, fra innerst til ytterst å se sin hjerteskatt lide så forferdelig.
Jeg føler jeg ikke strekker til som mamma. Han får det ikke bedre, samme hva jeg gjør.
Medisiner hjelper av og til, men jeg skulle ønske en mamma ville hjelpe av og til også.

Det er så urettferdig at små barn skal ha det så vondt, lide i livet sitt. Være tilstede i en verden full av kaos, smerter og håpløshet. Det er så urettferdig at han er så syk og ikke får lov til å være en frisk liten gutt som leker og har det bra.
Jeg takler dette så dårlig, å være mamma til en syk annerledesgutt, det takler jeg dårlig.
Jeg prøver å være sterk, og være flink, men jeg feiler. Gang på gang feiler jeg.

For Jesper har det ikke bedre, samme hva jeg gjør. Og livet hans er vondt, samme hva jeg gjør.
Jeg er stolt for at han har sånn styrke i kroppen sin, og klamerer seg til livet.
Han er den sterkeste i hele verden, i allefall for meg.

Jeg skulle ønske jeg kunne låne litt av hans styrke for å klare hverdagen bedre, på slike tunge dager som dette, er kreftene mine borte og jeg har ikke styrke til annet enn å lengte etter å sove.
Jeg kunne fått litt av Jespers styrke, så kunne han fått litt av min helse, og sammen kunne vi ha det bra, begge to, samtidig.




Det tok lang lang tid før han fant roen i kveld. Vi gjorde alt for å hjelpe ham, men det tok flere timer. Tror vi holdt på i 6 timer før han ikke stod i bue og gråt i fanget vårt i dag.

Han er fin, så fin å se på. Og når han sover kan man ikke se hvor syk han har, hvor mye lidelse det er i hans skjøre, men dog så sterke kropp.
Tenk at noe så vakkert på utsiden er fylt med så mye vondt og forferdelig på innsiden :(

I dag er mammahjertet trist og lei seg, og jeg skal finne sengen min nå.
Jeg blir helt utkjørt av slike forferdelige dager.

Kommer nok sterkere tilbake med godt humør og litt mer ståpå-vilje senere.
God natt til alle som er innom å leser :)

mandag 7. desember 2009

Manic monday?

Æsj, hva er det de prøver å gi meg?
Nei, men dette smakte ikke som den vanlige grøten jeg pleier å spise.

Det var jo godt, jo. Mere mere mere!!!

Mammas tullegrøt med pære likte jeg jammen godt :)



I dag, tross søvnmangel, så har dagen gått ganske greit allikevel. Ville jo tro at frk. bøllefrø hadde behov for litt ekstra søvn på dagen, men i dag slo hun til med å sove bare en time. Så det verken formiddags eller ettermiddagsdupp på denne mammaen, for Tildepus sov bare når vi trillet.. Håper at hun sover godt i natt, da. Det har jeg faktisk bestemt. Dronningen befaler.
Hun har vært strålende blid, som alltid, og jeg vurderer ikke lengre å selge henne på FINN ;-)

Ellers har vi tatt det rolig i dag, av naturlige årsaker ;-) Har handlet og trillet tur, og lekt oss inne.
Nå er det Drømmehagen og jeg ligger som et slakt på sofaen. Jesper er på ekstra-avlastning i dag. Han hadde en fryktelig dårlig natt, men det hadde gått bedre i barnehagen i dag, og da takket vi ja til å få en mandagskveld fri. Håper det fortsatt går bra med ham. Jeg håper han er i bedre form når han kommer hjem i morgen.

Etter Tildepus har sovnet i kveld skal jeg spise nachos og kose meg med en (bare en altså) tsjekkisk øl. Gleder meg. Det er det beste som finnes. Også skal jeg se en ny episode med Dexter, det er også noe av det beste som fins nemlig. Har tro og håp om at det blir en finfin mandagskveld. God mandag til deg også :-)
Posted by Picasa

Et lite hjertesukk fra trøttesen.

Tildepus, du Tildepus.

Når du tror at dagen begynner kl 01.30, så tar du feil. Det nytter ikke tro at mammaen er klar for å stå opp da altså. Det nytter heller ikke å skrike eller sutre, for mammaen i dette hus står ikke opp allikevel på den tiden av døgnet.
Nei, kjære Tildemor, det nytter heller ikke å le og smile og være superglad, mamma faller ikke for det trikset.
Og det er ikke så snilt å klore, lugge, klype og slå mammaen din i ansiktet heller, hun står ikke opp av den grunn. På natta så pleier man å sove skjønner du lille venn, du slipper ikke fordi om broren din heller ikke sov i natt. Mamma har bestemt at du skal sove hele natta hun.

Ahh... Tilde har vært våken siden 01.30 i natt, og jeg kjenner at jeg er så trøtt at jeg muligens selger henne til høystbydende på FINN.no. ;-)

*gjeeeeesp*

fredag 4. desember 2009

MiddagsTilde


Spiser middag jeg ;-)


Har jeg noe rundt munnen sier du?



Får vel tørke det bort...



Sånn?
Posted by Picasa

torsdag 3. desember 2009

Endelig :)

Tildus har endelig drukket noe på dagen!! HURRA. Nå har det gått mange dager, ja uker, uten at vi har fått i henne noe særlig med væske om dagen (utenom det som er i måltidene da). Det har resultert i masse amming på natt, og noe tvangsamming på dagen.
Melk på dagtid kan minne om barnemishandling her i huset, for makan til skriking når hun ser flasken/koppen/puppen har jeg ikke sett maken til. Og flaske nekter vi å ta uansett forresten, og kopp er jo bare dumt. Og vann da, fyyysj så fælt..
I dag mens vi spiste middag så tenkte jeg at vi kunne jo se om hun ville drikke av mitt vann. Hun satt å kikket på meg under måltidet med store bedende øyne mens jeg drakk fra imsdalflasken min, og da måtte hun jo få smake litt. Vannet var jo iskaldt, men det var tydelig det som var tingen for Tildepus. Plutselig gapte hun og smilte og ville ha mer. Var ikke akkurat vond å be da ;-) Det var en liten lykke på jord dette, for væske MÅ man jo ha.

Nam nam, dette var godt vann mamma. Jeg liker bare sånn voksenvann jeg ;-)

Kan jeg få mer, mamma?

Hun er ganske så nydelig der hun sitter med mat i hele ansiktet ;-)



Ut på tur i dag :)


Ellers er det snart over for pappapermisjonen på denne siden av året, og på mandag begynner kjærestemannen på jobb igjen, og jeg og Tilde skal være alene. Det skal nok gå veldig bra det tenker jeg. Det er så innmari koselig å ha permisjon, skulle ønske man kunne ha det for alltid. Jeg har forresten begynt å få bittelitt julesteming i kroppen. Måtte sette frem en liten nisse og finne frem julemusikk, så ble det plutselig litt mer julete her i huset. Pleier jo ikke pynte før lillejulaften, men kanskje jeg får ta frem pynten litt før i år?

Ellers sitter jeg å kjenner at jeg har veldig lyst på godteri, igjen, og prøver å overtale meg selv om at det ikke er lurt å spise det hver dag..
Men jeg har jo så lyst på jo .....
Posted by Picasa

tirsdag 1. desember 2009

1. des

Det er ikke mye som minner om jul enda, selv om det faktisk har snødd litt, og jeg har pyntet litt i huset, så finner jeg ikke julestemningen som jeg alltid har på denne tiden. Jeg pleier alltid å være skikkelig JULETE, og i år har jeg skuffet på det punktet, for jeg finner ikke julefølelsen. Selv når vi har kommet til desember.. Håper så inderlig at den snart dukker opp, for det finnes knapt bedre følelse enn den følelsen du har når du gleder deg til jul.

I dag har jeg igjen vært på stamkafen med min supredupregodesnupp som jeg er så glad i og spist god mat og herlig dessert. Jeg slet litt med spisingen i dag, for jeg hadde nettopp vært hos tannlegen og rotfylt. Og var bedøvd i halve ansiktet. Jeg lespet og siklet og var sikkert en fryd å være sammen med, satt jo bare å klagde hele tiden, hehe.
Ellers fikk jeg brukt litt penger på julegaver i dag, og besøkt Jesper som var på avlastning i dag. Han var så pjusk og trist når vi kom, og mammahjertet ble veldig lei seg. Men så begynte vi å leke, og da kom det fine smil på ansiktet hans. Han ble kjempeglad, og da ble jeg også glad, så klart. Det er det som skal til for å lappe sammen slitne mammahjerter, nemlig et Jespersmil som er ekte og ærlig. Han er så veldigveldigveldig fin når han smiler.


Men Tildepus er også veldigveldig fin da, og veldig blid, alltid. Her ligger hun på stellebordet på avlastningsboligen og har det helt topp.

Også måtte mammaen ta et bilde av jentene da vettu. Artig å tulle foran speilet, det synes i allefall Tildus.



Nå håper jeg at Jesper har sovnet, skal snart ringe å høre hvordan det går med han. Tildepus har sovnet for et par timer siden. Sovnet ett minutt etter vi la henne i dag, så det var tydelig at det var mange inntrykk i dag. Sliten og fornøyd pie.
Jeg og kjærestemannen skal se Dexter og spise chips. Jeg gleder meg. Jeg elsker alt som er usunt. Men i morgen skal jeg gå laaang tur med barselsgruppa, så da jevner det seg ut, kanskje? ;-)
Posted by Picasa

mandag 30. november 2009

Mandagskos og Jesperkos

I dag kom Jesper hjem fra helgeavlastning. Det var SÅ godt å få han hjem.
Jeg har faktisk gått å gledet meg siden lørdag til å få han hjem denne gangen.
I kveld har jeg kosa meg så innmari med han i fanget, susset og klemt og lekt litt.
Det ble litt mye, for nå er ryggen skikkelig vond igjen. Jeg lærer da aldri heller.

Han er skikkelig forkjølet, men han var likevel så rolig og mottakelig for mammakos.
Det er ekstra godt å få kose når man har ventet og savnet noen så.
Og enda bedre når Jesper viser at han også satte pris på å få komme hjem. For det er slett ikke noe han bruker å gjøre bestandig. Han har vært så fin nå. Rolig og avslappet. Laget gode lyder og smilt som bare det under lek. De største glisene, åhh, det er så herlig når det skjer.
Jeg vet jo at denne perioden går over snart, han har begynt å vise tegn på nye viruser i kropp, men jeg prøver å nyte hver dag, og ikke tenke på morgendagen. Den kommer fort nok allikevel. Å leve i nuet er viktig, men forferdelig vanskelig også.

Ellers har dette vært en kald mandag. Vi har vært ute på tur i dag, og det var iskaldt. Kjente jeg var misunnelig på lille frøken fjert som lå i vognposen sin og koste seg. Hun hadde det jo så lunt og godt i vogna, mens mammaen og pappaen hakket tenner.
Vi har også tatt i bruk sportsdelen i dag, nå begynner hun å bli stor lillepia mi ja.

Selv om det var iskaldt var det jo innmari godt å få kommet seg ut, og enda bedre å få komme inn til en varm leilighet etterpå. Tildepus har vært en fryd å være sammen med, som vanlig (at hun fortsatt har drikkenekt snakker vi ikke så høyt om).
Nå sitter kjærestemannen og leser bok, jeg har litt datatid og hører på en gammel cd av Kent.
Begge barna sover så godt, og det er fred i huset.
Mandagskos!! :)

lørdag 28. november 2009

Musikk jeg liker.

Mange sier at musikksmaken sier noe om hvordan man er som person, Jeg liker så mye, men her kommer et lite utdrag. Klarer du å si hva dette sier om meg?

Når man vil drømme seg bort

Når man vil rocke bittelitt

Når man vil rocke litt mer

En av de fineste sangene som finnes
(må høre alt...)

Når man er litt sint

Når man vil mimre og smile


Når man vil mimre og gråte

Når man vil leke superstjerne og synge foran speilet med hårbørste som mikrofon

Dette er jo bare litt av hva jeg liker, men det er i allefall en liten del av meg, som jeg nok en gang deler med dere :)

Hvilken musikk liker du?

Lørdagen i bilder

Dette er verdens beste film. Og de som ikke har fått sett den enda, så MÅ dere.
Den har den desidert beste filmmusikken også, se litt på hjemmesiden: www.requiemforadream.com

Denne filmen har jeg sett tusen ganger, men blir aldri lei. Så i kveld skal vi se den igjen :)


I dag slapper jeg av med goood musikk. At jeg hører på samme sang dagen lang gjør at mannen her i huset snart blir gal, men jeg MÅ bare høre den en gang til.. Og en gang til, og en siste gang.. And so on.. ;-)
NAM.


Det er av og til bare godt når det er lørdag altså. Selv om jeg har blitt motstander av helg etter vi fikk verdens fineste, så er det innmari godt i dag. Jesper er på avlastning, og Tilde har sovnet, og jeg kjenner det er leeenge siden jeg har drukket øl, hihi.. ;-)

Ha en fin lørdag folkens

fredag 27. november 2009

Fredagskveld i heimen.

I dag har vi hatt en skikkelig kose-fredag. Vi har lunsjet med en veldig god venninne og hennes søte sønn, og mor i huset har vært på litt shopping. Det er så morsomt å få brukt litt penger altså. Har vært flink å ikke handlet stort, for vi sparer jo selvfølgelig enda må vite. Men selv så flinke sparegriser vi faktisk er, så har jeg et shoppinggen i kroppen. I dag ble det litt klær til Jesper og Tilde. Lovte mannen dyrt og hellig at det skal være en del av julegaven til de, så jeg får vel bare pakke de inn.
Har jo mest lyst til å ha på de klærne med en gang, de var jo så fine. Fikk også handlet en lampe på Bolia som jeg synes er så fin, men det viste seg at den var skjeiv da vi kom hjem, så da må vi få byttet den i morgen. Kjedelig altså.
I kveld har vi hatt besøk av søsteren min og kjæresten hennes, og har kost oss med pizza, godteri, tv og litt god drikke. Tilde har ikke vært eksemplarisk i kveld, men Jesper som er på avlastning har visstnok vært det. Enda godt at en av trollungene mine kan oppføre seg.



Her er Tilde helt utslitt etter alt styret i byen. Sov som en stein i vogna si.

Men hun synes det er kulest i verden å få være på bytur da. Her er det togbane på PO.P, og den var kul.

En solstråle :) Hun er alltid så blid lille Tilde-min.

Morsomt å få komme seg litt opp i vogna og få sett litt. Her er vi på togstasjonen og sier hadet til de vi har lunsjet sammen med :)
Posted by Picasa

torsdag 26. november 2009

Rampus Tildus

Denne jenta må jo bare bli en pøbel?
Hun har i allefall pøbeltryne synes mammaen ;-)


Mammaen og verdens fineste snupp.
Posted by Picasa

Jeg er heldig.

Vi starter med et lite bilderas først, for det er jo disse som er de viktigste i bloggen min, og av og til må man bare se først, og lese etterpå ;-)


Tilde har blitt så glad i bading nå. Tok bare ca 6 mnd før vi knakk badekoden.


Snilleste nattevakten som vi savner SÅ har kjøpt disse kule og morsomme bodyene til mine små. Vi gleder oss til du kommer hjem til oss igjen verdens beste W.

*smelt* Hun er så nydelig, vakker, søt, sjarmerende, fin.......


Rampeblikket ;-)


Og ingen i hele verden gjør meg mer glad enn denne Jespersen. Her faller lekingen i smak :)

VAKKER!!! Det er han virkelig, fineste finingen.

Mine hjerteskatter, de fineste og mest sjeldne skatter i verden.


Nå ligger jeg her og slumrer på sofaen. Jeg hører på fiiin musikk, i allefall i mine ører.
Det svenske bandet Kent gir meg en god følelse og jeg føler meg faktisk ganske lykkelig bare av å få høre på bra musikk. På gulvet ligger søtefine snuppa mi og snurrer rundt sin egen akse.
Det er lett å få respons fra henne. Det er bare å si "tittit!" også ser det største smilet på deg og sier "gaaa". Hun driver å jobber seg bakover nå. Har så innmari lyst til å fange leken som ligger litt foran henne, og hun jobber seg lengre og lengre bakover, og når nok ikke målet med det første.
Men hun gir ikke opp, og hun er ivrig og oppmerksom. En dag kommer hun nok seg til målet også.

Er det ikke herlig, det å se barnet utvikle seg? Det første smilet, den første latteren? Hvor de i starten tar i alt de har for å holde hodet sitt over bakken. Og hvor vi som foreldre muntrer de opp, og roser de, det gjør så mye med man som menneske å bli foreldre.

Livet forandrer seg, men så mye bedre det blir. Jeg har aldri vært mer uopplagt, bekymret og redd, men jeg har heller aldri hatt det så bra. Å få se denne utviklingen disse små har, hvor mye det betyr for oss. Å se at ting går fremover, ja selv om Tilde bare kommer seg bakover, så er jo det fremgang det også ;-)
Flink er hun, flink til å gjøre meg imponert og rørt. Bittelille menneske som er så utrolig stor. Hun rører noe i meg som er så fantastisk, og jeg vet knapt hva det er.
Det at hun er så tilstede her i verden, at hun responderer så innmari, og det gjør meg så stolt. Det er magisk. Jeg sier det ofte, men jeg mener det hver eneste dag, tenk så HELDIG man er som får lov å oppleve dette. Å bli mamma og pappa, finnes det noe større?

Når man kjenner etter hvor heldig man er, så er det rent før man sprekker av stolthet. Det kan boble over av og til. Og i dag kjenner jeg virkelig etter hvor heldig jeg er.
Selv nattevåk, frustrasjoner, bekymringer, så er jeg jo bare heldig, sant? :-)
I allefall er jeg det med Tilde. Der kan man ikke finne noe annet enn ordet HELDIG i hjertet sitt.

Og selv om man har en som ikke utvikler seg, og alt går i feil retning, og man er livredd hele tiden, så kjenner man seg heldig der også. Ikke på samme måte, men det er i allefall ingen som gjør meg mer glad enn når Jesper smiler. Det er da hjertet slår kollbøtte og hopper over mange slag, og da er jeg nok på det mest lykkelige.
Ja, i hele verden. Tror jeg.

Eller som jeg pleier å si; "mest i nato". For det er jeg i allefall. Når Jesper har det bra og smiler, da er jeg gladest i nato ;-)


Og nå må du nesten scrolle deg oppover å se bildene igjen ;-)

Ønsker alle en finfin torsdag.