Satt å kikket litt på gamle bilder. Se, så liten han var der. Liten og trygg i mammakroken. Like god da som han alltid var.
Kjemper for livet, 6 mnd gammel. Nydelig, selv med all slags duppedingser i ansiktet.
Og veldigveldig blid, det var så vakkert å være tilstede når Jesper var så blid og fornøyd.Da er vi endelig hjemme i Tr.heim igjen. Det var veldig godt å komme hjem, samtidig som det var vondt. For Jesper var jo ikke her, som jeg visste i utgangspunktet, men allikevel tok jeg meg i å håpe. Helt teit, jeg vet. Håpe på noe som ikke kan gå i oppfyllelse, det er bare håpløst, det er det det er...
Jeg har alltid sagt at uten håp, har man ingenting. Følte at så lenge jeg hadde et håp om ett eller annet, så skulle ting gå bra, men nå har jeg jo ikke noe mulighet for å håpe mer, ikke for Jesper i allefall, eller en fremtid som skal være bare god.
Har sett gjennom flere gamle bilder i kveld, man blir så tankefull når man ser det som var. Alle de nydelige bildene, det gjør at man kan glemme det som var vondt i livet til Jesper. Alle bilder synes jeg er bare fine, selv der jeg vet at han er så dårlig og kjemper, så ser jeg ikke at han har det vondt, jeg ser bare en vakker gutt.
Min vakre gutt.
Jeg vil jo ikke glemme at han hadde et vondt liv heller, for det er eneste måten jeg kan prøve å akseptere det som skjedde. At han døde for å ha det bra, at han var for god for dette livet. Jeg må huske det vonde, for å i det hele tatt prøve å skjønne det som har skjedd.
Men jeg ser bare så mye godhet, takknemlighet, omsorg, varme, blide ansikt, et fang å ligge i. Jeg ser bare alt jeg savner tror jeg, ikke det som var vondt, for det savner man jo aldri.
Og da blir jo egentlig alt litt feil, blir det ikke? Jeg ser jo ikke det som var livet hans, jeg ser det jeg ønsker var livet hans, og det er jo to forskjellige ting.
Nei, jeg må finne sengen. Tilde driver å tuller så veldig på nettene, så jeg må forsøke å være flink å legge meg tidlig, slik at jeg ikke blir en sur og utmålmodig mamma på dagen som har seg selv å takke siden hun aldri la seg før midnatt ;-)
En god klem til alle som følger bloggen min :-)
En helt nydelig gutt - så fantastisk fine øyne og et utrolig vakkert smil.
SvarSlettJeg føler virkelig med deg - det gjør vondt å lese om savnet ditt og sorgen din.
Håper dere får en god natt. :o)
Klem fra Kirsebær
Hei Gøril!
SvarSlettPå det første bildet ser vi jo en Jesper som nyter mamma sin armkrok. Så nydelig. De andre bildene er også veldig fine. Men det var noe ved det første bildet som lyser av KJÆRLIGHET OG TRYGGHET.
Håper du får en god natt :)
Klem til deg, fra Inger K og David
Så fine bilder, de beskriver så mye.
SvarSlettBildene forteller at hadde det så godt som det var mulig å ha det ,med alt han hadde av plager. Han var heldig som hadde dere som foreldre.
En fin Jesper gutt som stråler til tross for alt han har vært gjennom i det korte livet han fikk. Ikke det minste rart dere savner han .
Håper dere har hatt ei god natt!
Ønsker dere alt godt.
Hilsen Wenche
En stor og god klem til deg!!
SvarSlettIngrid
God morgen Gøril
SvarSlettJeg har noe til deg på siden min
Ønsker deg en strålende dag og at solen kommer frem for å varme humøret litte grann
Her på Kolbotn er det grått og trist og humøret er deretter ;)
Jeg har sagt det før og sier det igjen: Han er så utrolig fin:) En skikkelig hjerteskatt, det er både Jesper og Tilde:)
SvarSlettKjenner jeg tårene kommer igjen.lenge leve hormoner!hehehe..
Håper dere får en fin dag alle 3
Klem
Dere får ha ei god påske i trønderstaden, klem fra Smøla.
SvarSlettFor noen utrolig skjønne bilder!
SvarSlettDu er en veldig sterk og ærlig person. Håper du får en fin dag :)
Klem
Nydelige bilder, Gøril. God klem tilbake!
SvarSlettHei Gøril!
SvarSlettSå nydelige barn du har! Så mange flotte bilder. Du har veldig mye å være stolt av, Gøril!
Jeg husker deg fra BIM fra våren 2007. Vi fikk barn samtidig det året og jeg husker godt historien om deg og Jesper. Har fulgt med på historien din både gjennom BIM/DIB, Kamille, og nå på bloggen din.
Ønsker deg alt god fremover.
Klem
Mente selvfølgelig bladet Henne, ikke Kamille...
SvarSlettHei Gøril.Så nydelig bilde av deg og Jesper.Det lyser av kjærlighet mellom dere.Det river i et mammahjerte av og se det og tenke at du ikke har skatten din der mere...
SvarSlettSkjønner savnet etter Jesper er stort.Kos deg med Tildesnuppa di som er helt om natten;)Håper på en fin vår med masse sol som varmer og gode netter med masse søvn fremover for deg:)Klem
Hei! Du er bare en helt nydelig person Gøril. Det føler jeg sterkt når jeg leser dine ord.Det du skriver er så ekte, sant, nært og klokt. Du har så mye å lære mange av oss, du har mange verdifulle innsikter som et urettferdig liv har gitt deg. Takk for at du deler så mye med oss.
SvarSlettDet med å forstå at en du elsker er borte tror jeg nesten ikke går ann. Det er iallefall noe ikke jeg kan forstå. Og jeg trøster meg med å tenke på at det er umulig å forstå fordi den personen ikke virkelig er helt borte. Borte fra vårt fysiske liv ja, men ikke borte alikevel.
Du skriv så vakkert så vakkert om din kjære sønn:)
SvarSlettOrd er terapi, forsett slik du vakkre menneske!
Jeg blir varm om hjertet når jeg ser de vakre bildene av Jesperskatten din. Det rører noe i meg hver gang jeg er innom bloggen din Gøril. Håper skrivingen hjelper deg på veien.
SvarSlettJesper, et at livets under, for vakker for denne jord ♥
Du er så utrolig sterk, jeg tror ikke du vet det selv.. Men det er du! Bildet av deg og Jesper, i armkroken.. Kjærlighet, ren og ekte kjærlighet. Skulle ønske det var noe man kunne si som gjorde alt bedre,men ord blir så knappe. Han var for god for denne verden,jeg tror han er ett bedre sted, ett sted der han ser på deg,kjærestemannen og Tilde,smiler og er stolt av dere <3
SvarSlettHei Gøril!
SvarSlettKlemmer litt ekstra på deg i hjertet mitt! I morgen er det torsdag. Torsdager tenker jeg på Jesper.
Puss och kram gumman!
Syns du skriver så bra jeg, Gøril. Du får satt så fine ord på følelsene dine, føler nesten jeg "kjenner" dere ved å lese alt det du skriver. Du er flink til å se det positive og det er jeg utrolig imponert over. Selvfølgelig glemmer man de "vonde" minnene, det er jo sånn vi er laget, for å klare oss videre når vonde ting skjer.
SvarSlettFortsett å skriv tankene dine, for det er terapi å få det ut og ned på "arket"...
Håper du har sovet godt de siste nettene!
Klem fra størstepia