Litt om mye.

Kjære alle som leser bloggen min; Jeg er så takknemlig for alle som orker å kommenterer på bloggen. Det er så godt å lese og se at Jesper har berørt så mange liv, og at dere orker å bruke tid til å skrive noe til meg, det varmer langt i hjerteroten. Jeg har også sett at jeg har fått mange flere følgere på bloggen min i det siste, noe som er veldig koselig. Jeg har enda ikke vært innom hos alle nye, men jeg skal snart hilse på dere. Har bare ikke funnet energi til så mye slikt enda. Uansett vil jeg dere skal vite at jeg synes det er veldig hyggelig at dere vil følge meg, da.

Ellers er det ny uke, og nye muligheter. Jeg har akkurat gått en liten tur for å få litt friskluft. Har vært inne alt for mye i dag, så det gjorde seg med litt minusgrader og lue og ytterjakke. Hodepinen forsvant nesten ;-)
Benyttet anledningen til å handle inn masse unødvendig snop for kvelden. Har bare planer om å ligge på sofaen og spise snop, og være innmari lat.
Har også kjøpt nydelige friske roser til minnekommoden. Jeg kom til å tenke på det forrige innlegget, om Jespermål. Jeg har faktisk noen nå også. Som er for Jesper-min. Ikke at de betyr så mye, ikke så mye som de målene jeg nådde da han levde, men jeg har uansett noen jeg vil følge nå, for min egen del. Egentlig er det helt naturlig, men jeg vil bare ha noen Jespermål nå også.
Alltid friske og nydelige roser på minnekommoden, det må Jesper ha. Det har han alltid hatt også, og jeg synes det gjør seg med noe levende på en kommode som er så trist. Det er også levende lys der, hver dag, og sammen med rosene blir det jo litt fint å se på, selv så fælt det er å faktisk ha en minnekommode i huset.
Når snøen forsvinner, så ska jeg også alltid sørge for at det er fint på gravplassen. Nå snør det så mye, så når man ordner litt, vises det ikke for å si det sånn.
Jeg føler jo fortsatt ikke noe tilhørighet der han ligger nå, og er der sjelden, men jeg vil uansett alltid sørge for at det er fint der. Kanskje ikke så mye for min egen del, men for andres del.
Jeg har minnekommoden jeg føler så mye mer tilhørighet til. Den står jo der senga til Jesper står, og jeg føler at han er der, så mye mer enn der han faktisk ligger. Den skal i allefall være fin.
Jeg sier godnatt til han hver dag, det er jo ikke et mål, det er noe jeg føler jeg må. Man sier god natt til barna sine, sant? Og selv om han er død, så klarer jeg aldri å legge meg uten å si god natt til han.. Jeg slukker lysene på kommoden, ser på bildene av han og sier god natt Jespersen, så kan jeg legge meg.

Jeg har også et annet mål, som jeg skrev om litt før, men som jeg ikke vil røpe enda. Men målet er å få det ferdig i år i allefall ;-) Jeg tror det blir veldig bra om det går. Og jeg skal røpe det litt etterhvert. Å, L.E, denne ideen din er bare så fantastisk synes jeg. Du skal få en premie for å ha kommet på den. :)

Jeg skal prøve å finne flere mål, som gjør at Jesper vil være levende selv om han faktisk ikke er det. Slike mål vil kanskje hjelpe meg, eller det vil gjøre det tyngre, det vet jeg ikke.
Men jeg har lyst til å gjøre noe for Jesper, selv om han ikke er her. Han betyr så mye for meg, og han betyr like mye i dag som for en måned og en dag siden. Han vil alltid være helt spesiell for meg. Å jobbe mot å finne noen slike Jespermål, det får være mitt nye mål. Og de vil nok sikkert bli oppfylt med en annen slags seier, men jeg vil så gjerne få lov å gjøre noe for han.

Ja, nå skal jeg avslutte for i kveld, håper alle har en fin mandagskveld, og kos dere med snop dere også, så får jeg ikke så dårlig samvittighet nemlig ;-)