Så kom tankene og tok litt over i kveld, selv om jeg trodde jeg skulle bare ligge på sofaen og slappe av. Hadde egentlig ingen planer om å blogge i dag, men når det kommer et hav av tanker hodet, så må de bare ut. Og her føler jeg at jeg kan lette på trykket. Bloggen er min ventil.
Tilde, min lille fantastiske ett-åring, ja tenk, hun har blitt ett år. Tiden flyr virkelig.(og jeg lover at det kommer masse bursdagsbilder litt senere)
Hun er syk, stakkars. Og det har hun jo vært før. Ikke mange ganger, men omgangssyke og RS-virus har hun da hatt. Og nå er hun egentlig ikke så syk tror jeg, feber, tett, snørrete, sutrete og får ikke til å sove noe særlig. En helt vanlig forkjølelse kanskje?
Jeg blir rett og slett redd, jeg. Og blir satt tilbake i tid. En tid der vi bare hadde sykdom å forholde oss til. Snørr og sutring var bagateller, og ikke noe jeg overhode brydde meg om.
Men nå er jeg ikke særlig høy i hatten, liker ikke å kjenne på sykdom igjen. Selv slike uskyldige sykdommer som en forkjølelse og litt feber.
Det var bare at forkjølelse og feber aldri var særlig uskyldige for Jesper, og da tenker man jo sitt, så selv om jeg ikke alltid var redd når han var syk, var han jo alltid veldig syk når han var forkjølet.
Også kan jeg ingenting om friske barn som blir syke, men føler jeg kan masse om syke barn, som Jesper. Jeg var mye tryggere på meg selv med Jesper når han var syk, enn Tildes sykdommer.
Jeg vet rett og slett ikke når jeg skal gi smertestillende, men i kveld har hun fått paracet, selv om jeg ikke vet om hun hadde høy nok feber, om allmenntilstanden var dårlig nok. Jeg blir usikker.
Tenk at en forkjølelse kan sette meg så ute av spill? Patetisk.
Og, det å sette tankene tilbake til en tid med Jesper, gjør at jeg blir så full av savn.
Tilde lukter litt Jesper nå som hun er dårlig, jeg kan snuse på henne, og kjenne ham.
Jeg blir lei meg, så lei meg for at han er død. For at jeg aldri kan snusekose på han mer.
Jeg er jo glad for at han aldri mer skal få ha det vondt, for at han aldri mer skal plages, og jeg er glad for at jeg ikke skal legge meg å være redd for han lengre, jeg er glad jeg skal slippe å forholde meg til så mange vanskelige følelser og liv-død tanker.
Men jeg skulle jo heller ha forholdt meg til dette, om han bare kunne vært sammen med oss.
Alt jeg vil er jo å ha han i livet mitt igjen, levende, ikke i form av bare minner.
For jeg vil skape nye minner, ikke bare huske de gamle.
Noen dager er jeg sikker på at det går bra, at jeg har det greit.
Også kommer slike dager som i dag, der jeg bare kjenner at jeg vil bare gråte. At jeg er lei meg, at jeg er full av savn og at savnet spiser meg opp.
Kjærestemannen sover med Tilde nå, så jeg sitter her og føler meg i grunn ensom.
Jeg skulle jo ha sovet med min Jesper, jeg, da. Jeg skulle ikke behøvd å kjenne på ensomheten.
Han skulle ha ligget i armkroken min, og jeg skulle sunget nattasanger for han, strøket han over det myke håret hans, kysset de myke kinnene og snusekost halsgropen hans.
Jesper skulle ha malt som en katt, slik som han gjorde da han koste seg, og sovnet i armkroken min etterhvert.
Livet skulle vært trygt og godt, stabilt og full av glede.
Glede for det man har i livet, det som er viktig. Det som betyr noe.
Men så sitter jeg her, alene og redd. Redd for veslejenta mi som rett og slett ikke har det særlig bra nå, redd for at livet aldri skal bli bra igjen etter tapet av verdens beste Jesper.
Savner han så, jeg. Så inderlig.
Åå, Tildemor har jo hatt bursdag. Gratulerer med overstått!! Gleder meg til å se bilder :)
SvarSlettDet er veldig forståelig, og helt sikkert normalt at du sliter med å forholde deg til sykdom hos Tildepusen. Jeg håper hun blir fort frisk!
I forhold til Jesper, så skulle jeg ønske at det var noe jeg kunne sagt som ville gjort savnet lettere å bære :( Jeg håper at resten av kvelden og, dagen i morgen ikke blir fylt av like mange vonde tanker.
Stor klem
Grattisklemmer til Tilde-snuppa:)
SvarSlettKlemmer til deg og Gøril, tenker på dere!!
Gratulerer med vel overstått 1 års dag:D
SvarSlettHåper dere hadde en kjempefin dag!
Et sykt barn er aldri noe gøy. Nå skal det sies at jeg er like utrygg når det kommer til feber og sånn.Når skal man gi paracet, ringe lege osv..Priser meg lykkelig for at ELiassen er sjeldent syk.
Klem
Du må bare prøve å stole på magefølelsen ifht Tilde og medisin.
SvarSlettJeg tror din usikkerhet gjør at du ikke gir paracet før du ser det er nødvendig, og da var det sikkert riktig.
Og du av alle vet hvor mye medisin en barnekropp kan tåle.
Så prøv å ikke tenke så mye på om det var rett eller galt når du ga.
Det er av og til vanskelig å skulle måle hvorvidt man gjør riktig ifht å gi paracet.
Og uten å bagatellisere, så er Paracet en relativt snill tablett å gi.
Så om hun kanskje ikke måtte ha den, så gjør den ikke noe galt heller.
Men da har du prøvd å hjelpe Tildesnuppa din.
Har full forståelse for din usikkerhet. Du vet vel hvordan barn av leger har det, like usikre de og vet du.
Du er bare et menneske du og, og det er lov!
Men usikkerheten din, den er kan være en nøkkel.
Den får deg jo til å tenke to ganger, og det er nok bare sunt.
Du vet du kan spørre om du trenger støtte i det du gjør, men jeg tror i allefall du klarer det veldig fint selv og.
Klemmer
Jeg vil bare sende deg en varm klem jeg Gøril!
SvarSlettHåper dagen i dag er bedre enn kvelden i går var for deg og Tilde!
Mange klemmer fra Kittymamman
Kjenner meg sånn igjen i tankene dine...
SvarSlettGir deg en god klem!
...Og gratulerer med overstått bursdag til Tilde
Klem
Gratulerer med vel overstått 1 års dag Tilde!
SvarSlettSender deg en varm klem Gøril, en klem sier mer en 1000 ord sies det.
Inger K og David
Håper Tilde er blitt bedre nå!
SvarSlettJeg vil også sende deg en god klem, Gøril!
Det er vondt å høre at du har sånne tunge dager, men det er vell ikke til å komme utenom. Håper du har mange gode dager i vente sammen med en frisk liten Tildemor!
Tenker på dere!
Klem!
Kjennerjeg blir redd jeg også hver gang adele er syk. For hun er ganske mye syk, og vi finner ikke helt ut hva det er. Men så lenge de får i seg litt mat, sover og smiler når vi tuller med dem tror jeg de har det relativt greit. Da er det vel bare å gi omsorg som er det viktigste. Evnt paracet hvis de er utilpasse. Og som leven min sa til meg: disse legekontorene burde være overrepresentert av små barn. Det er de ikke per idag, dere foreldre må ikke nøle med å ringe!
SvarSlettStå på Gøril, du er så flott! Og så gøy med jobbintervju da!!!
Hei
SvarSlettKjenner meg sånn igjen i mye av det du engster deg for- Før vi fikk sistemann var vi aldri bekymret over litt feber og snørr, men nå som vi har fått et sykt barn er angsten om at de andre også skal bli syke enorm til tider.
Det var enklere den gang da jeg tenkte at det skjer ikke med oss.
Varme klemmer fra Martine