En sniktitt på lille.

En liten sniktitt på den lille, som er så utrolig lik sine søsken, mest sin storesøster. Var på ultralyd i dag, og alt gikk fint. Takk og lov. Nå er det kun en ultralyd igjen før lille kommer til verden, men den er mest for min del. Nå sier legen at vi kan senke skuldrene, babyen virker å være helt normal.

Gleder meg så ufattelig mye til å holde, snuskekose på, være mammaen til denne vakre skapningen.
Jeg kommer ikke til å føle meg trygg før lille er ute av magen min, og frem til den tid er jeg hysterisk nazimamma som verken sover stort eller gjør så mye, jeg føler jeg må passe på at lille i magen gir fra seg sine daglige spark og bevegelser døgnet rundt, slik at jeg har kontroll over når jeg sist kjente, hele tiden.
Det sier seg selv at det ikke går an, men jeg er så redd for at det skal skje noe på slutten nå, heldigvis hører det til sjeldenhetene, men dere kjenner jo meg, jeg er ikke så veldig positiv anlagt akkurat.

Jeg håper de siste ukene raser avgårde, slik at vi snart kan bli en familie på fem.
En familie som alltid vil mangle den størstefine storebroren, men som alltid vil ha han i hjertet, og vi fire som blir igjen skal leve et godt liv, selv om Jesper mangler og vi savner han så inderlig.
Og jeg håper at den lille babyen i magen vil gi oss mange fine magiske øyeblikk, slik som også storebror gjorde, og storesøster daglig gjør. Bare at denne lille skatten skal være her, for alltid. Til langt inn i evigheten, sammen med Tilde, mammaen og pappaen sin. Vi fire, for alltid, med femtemann i hjertet, også for alltid.

Dette går bra, sant dere? :)