Jeg kom til å tenke på at det går faktisk an å skrive om ting som ikke har skjedd i dag også, så kan jeg dele litt mer fine ting. Eller artige ting. Tilde-ting. Noen få snakketing.Orker ikke skrive alt hun sier og gjør, så denne gang får dere nøye dere med to småflaue øyeblikk for mor :)
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig stolt over den fine jenta mi, og synes det er stor stas at hun er tidlig ute med språket. Særlig fordi Jesper ikke hadde noen utvikling, så er det så godt å se at hun kan.
I følge barnehagen hennes er hun på nivå med de som er året eldre, så vi har mange fine samtaler, jeg og Tilde.
Men det som er kjent med barn, er jo at de er ærlige og sier ting akkurat som de oppfatter det.
Noen ganger står jeg der, rødmende og flau over det som kommer ut, men allikevel er jeg mest stolt såklart.
For en god stund siden hentet jeg Tilde i barnehagen, og det var også flere som skulle bli hentet på samme tid.
En av de var en storesøster, på ca 14 år som skulle hente sin lillesøster. Tilde kikket veldig lenge på henne. Jeg skjønte fort hva som kom til å skje, for hun som hentet var vel av typen som var over snittet glad i å sminke seg.
"Der e klovn" sier Tilde. Høyt og tydelig.
Jeg ser ned, og sier at det er ei jente.
Tilde derimot, sier da enda høyere "der e klovn, mamma" og peker rett på henne.
Jeg sier at det er storesøsteren til ei i barnehagen, ikke klovn.
"nei, der E klovn, mamma, sjå". Så peker vi litt til, går mot henne og viser mammaen hvem hun mener.
"der mamma, sjå klovn".
Flaut, kanskje ikke bare for meg heller.
En annen gang var vi på vei til butikken, og det kom en dame syklende. Da hun setter fra seg sykkelen sier min lille skravlebøtte. "der e en mainn".
Jeg sier at det er en dame på sykkel.
Akkurat da vi står rett ved siden av denne damen, så sier hun "der e en mainn, på damesykkel".
Og da går jeg bare rett inn i butikken, og er flau. Igjen.
Ellers har vi hatt mange episoder der hun kaller mennesker hun ikke vet hvem er for både troll og nisser.
Og det som er typisk er at hun ikke sier noe før vi står rett foran dette mennesket.
Slik at hun nesten kan ta på vedkommende å si "der e troillet mamma, vææææ".
Men mest av alt, så er jeg bare stolt altså :)
Noen flere som har slike episoder å dele?
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig stolt over den fine jenta mi, og synes det er stor stas at hun er tidlig ute med språket. Særlig fordi Jesper ikke hadde noen utvikling, så er det så godt å se at hun kan.
I følge barnehagen hennes er hun på nivå med de som er året eldre, så vi har mange fine samtaler, jeg og Tilde.
Men det som er kjent med barn, er jo at de er ærlige og sier ting akkurat som de oppfatter det.
Noen ganger står jeg der, rødmende og flau over det som kommer ut, men allikevel er jeg mest stolt såklart.
For en god stund siden hentet jeg Tilde i barnehagen, og det var også flere som skulle bli hentet på samme tid.
En av de var en storesøster, på ca 14 år som skulle hente sin lillesøster. Tilde kikket veldig lenge på henne. Jeg skjønte fort hva som kom til å skje, for hun som hentet var vel av typen som var over snittet glad i å sminke seg.
"Der e klovn" sier Tilde. Høyt og tydelig.
Jeg ser ned, og sier at det er ei jente.
Tilde derimot, sier da enda høyere "der e klovn, mamma" og peker rett på henne.
Jeg sier at det er storesøsteren til ei i barnehagen, ikke klovn.
"nei, der E klovn, mamma, sjå". Så peker vi litt til, går mot henne og viser mammaen hvem hun mener.
"der mamma, sjå klovn".
Flaut, kanskje ikke bare for meg heller.
En annen gang var vi på vei til butikken, og det kom en dame syklende. Da hun setter fra seg sykkelen sier min lille skravlebøtte. "der e en mainn".
Jeg sier at det er en dame på sykkel.
Akkurat da vi står rett ved siden av denne damen, så sier hun "der e en mainn, på damesykkel".
Og da går jeg bare rett inn i butikken, og er flau. Igjen.
Ellers har vi hatt mange episoder der hun kaller mennesker hun ikke vet hvem er for både troll og nisser.
Og det som er typisk er at hun ikke sier noe før vi står rett foran dette mennesket.
Slik at hun nesten kan ta på vedkommende å si "der e troillet mamma, vææææ".
Men mest av alt, så er jeg bare stolt altså :)
Noen flere som har slike episoder å dele?
Tihi, så herlig.. Eller flaut, kanskje?!:-)
SvarSlettHan min er også flink til å plumpe ut med alt mulig. F.eks så han en neger i butikken en dag, og da kom det fra ham; "HAN var svart, mamma":-). Og i samme butikken ved en annen anledning så vi en MEGET stor mann, og da sa småtten: "HAN var tjukk, mamma"...
Man kan jo le av det i etterkant, men det er NOE flaut der og da;-)
HA en kos onsdagskveld!
Klem fra størstepia
Min nevø pleide alltid å være veldig fasinert av de små hårene hans bestemor har på overleppa. Hun hadde jo bart! I følge han hvertfall. En dag skulle bestemoren hente han i barnehagen, og ble jo møtt av en lykkelig gutt. Plutselig snudde gutten og løp tilbake inn i barnehagen, mens han ropte "Kom å se!! Jeg sa jo at bestemor hadde bart! Nå kan dere se selv!"
SvarSlettHaha! Nei jeg har heldigvis ikke hatt sånne episoder. Det er vel fordelen med å ha en gutt som er ekstremt treig med språket.. ;-)
SvarSlettMen jeg vet jo at det kommer etterhvert.
Imens koser jeg meg med Tildes krumspring. :-)
Haha, Tilde er kul!
SvarSlettJeg har ingen snakker i hus enda, men da jeg jobbet i barnehage og hadde treårgamle Michael på fanget da vi satt på den stappfulle 21-bussen i Oslo følte jeg meg ganske tomatsprengt i ansiktet da han pekte på en volumiøs dame og ropte "SEEEEEEEEEE, KAKEMONSTERET!!!"
Mange klemmer til fine du!
Ja, hun får sagt det, Tilde:)
SvarSlettEL har også hatt for vane å kommentere mennesker vi går forbi. Heldigvis har de som regel vært for langt unna, eller snakket et annet språk.... da vi var i England la hun merke til at briter som regel er kortere enn nordmenn, for hun pekte på mang ei dame og sa; "se hun lille dama der da, Mamma". Og da vi gikk forbi tykke mennesker sa hun gjerne at de hadde nok spist mye mat - heldigvis forstår få briter norsk sier jeg bare:)
Min Elias på 5 år lurte her om dagen på om han var født før eller etter krigen.... Hvor kom den fra liksom??? Hehe, de er søte disse små da<3
SvarSlettHehe....må bare si at nå fikk jeg meg en herlig god latter...! Å som jeg 'gleder' meg til min egen gutt begynner sånn...hihi! Men flaut, absolutt...fnis! ;-)
SvarSlettNå fikk jeg meg en god latter! :-)
SvarSlett*Go'klem til deg og Tildemor*
Haha! Jeg ler meg halv ihjel!!! Fantastisk, den med klovnen, Gøril! :)
SvarSlettJupp, sånt har vi hatt litt av :P Men mest med hun eldste som snakker rett fra hjertet. Når vi tok t-banen en gang hun var på alder med Tilde husker jeg hun pekte på en mørkhudet mann med dreads. "Mamma, se på det store trollet der!!!!!!" (kanskje like greit at han ikke snakket norsk...)
SvarSlettHei Gøril! Du skriver så godt - og jeg kjenner meg igjen i så utrolig mye av det du skriver, tankene mine kretser rundt mange av de samme tingene..., selv om min situasjon overhodet ikke kan sammenlignes med din. Likevel mange like tanker.. f.eks bare det om vi kunne fått nullstilt litt av alt det hjernen grubler på :)
SvarSlettÅpner innleggene dine med spenning, følger dere på veien; og håper så inderlig at dere får en baby som er frisk!
hehehehe de er så søt disse små.
SvarSlettElias spurte bestefaren sin (stefaren til pappan/samboer): Ka e derre?Koffor har du så stor mage (mens han pekte på magen).
Ellers så hører vi: "AU!Mamma, du har flis på beina (refererer til når jeg ikke har barbert de på noen dager) eller: "Pappa, du har skjegg i øran/nesa"..
Nei han sier så mye rart at jeg ikke klarer å komme på alt,men det er fantastisk noen ganger.hehe
hehe, hun er så kul!
SvarSlettFrøkna nøyer seg foreløpig bare med å si "Hei" eller gaule "Hade" til folk vi går forbi eller når vi er i butikken. Kanskje til og med et slengkyss, men det syns jeg kan være litt skummelt.
men..
Hennes første ord var "Hei", og hver gang vi f.eks var i en butikk og jeg skulle betale, satt Frøkna så fint i vogna si og sa hei, og så sa personen i kassa hei, og så Frøkna hei, så sa personen i kasssa hei igjen...og sånn gikk det! "Hun han bare si hei altså" måtte Mamman si da. ikke flaut, bare festlig....men det kommer nok kan jeg tenke meg.
Hehe. Nå lo jeg godt:) Ja de unga er ikke redd for å si ting nei:)
SvarSlettHaha så utrolig flink hun er :)
SvarSlettDatteren min på 2år har blitt lært fra veldig tidlig av at snus er æsj.. Så på butikken stilte hun seg opp foran snus skapet,kom såklart en gutt/mann i midten av 20åra og henta seg en boks snus.. Aurora peker og roper :"MAMMA, SEEEE! ÆÆÆÆÆSJAAAA" Jeg krøp litt sammen der og da :p
Hehe, no ler eg godt!! :) Har noken sånne med Lucas også. No for tida er det veldig populært og peike på folk og rope høgt "KA E DET?". Og da han var rundt 1,5 år trudde han alle menn hette pappa, og alle damer hette mamma, og eg vart like flau kvar gang vi tok bussen og han plukka seg ut ein person og kalte han pappa.
SvarSlettI Lucas sine auge er eg forresten meir som ein superhelt eller noke sånt, og han forstår ikkje heilt at eg ikkje er det i alle andre sine auge. Han er veldig pratsom, og kjem ofte i snakk med persona på bussen og lignande. Spør dei kva dei heter, presentera seg sjølv med fult navn, alder og bursdagsdato før han tar ut hånda og presentera "..og dette er mammaen min!" med verdas største smil.
Etter at eg var gravid er han vedlig opptatt av store og små maga også. Stort sett er dei han påpeika at "se mamma, ho har stor mage" gravide, men da han spurte mannen med ølvom "skal du også få en lillebror snart?" hadde eg lyst å forsvinne. Heldigvis tok han det med eit smil :)