Da har jeg lyst til å prøve meg igjen, så smått, med denne bloggingen. Mulig jeg forandrer litt her etterhvert, og veldig godt mulig at de mørkesvarte innleggene forsvinner helt. Er det ok?
Jeg blogger jo ikke bare for min egen del, jeg liker å dele, derfor er det veldig fint om du har lyst til å si hva du vil jeg skal blogge om? Så kan jeg ta det med inn i tankekverna ei stund vettu..
Men jeg synes det er bare artig. Hun er veldig morsom nemlig. Og veldig flink. Til mye.
Og ikke så flink til mye. Slik som det skal være altså.
Vi er i en prosess der vi prøver å slutte med en del greier nå, som smokke og bleie. Tilde, som både kan og ofte vil gå på do, er ikke helt klar allikevel for å slutte med bleien, men det som er vanskeligst er denne smokken. Eller skal vi si smokkene? Som hun nå driver og gjemmer.. I dag fant jeg ikke mindre enn 14 smokker gjemt bak noen håndklær i skapet på badet.
Så det er derfor hun alltid står på badet, ja..
Hun er veldig glad i smokkene sine, og jeg lurer veldig på hvordan hun skal skjønne at de ikke skal fortsette å være med henne overalt...
Søskenkjærligheten blomstrer. Mie forguder, elsker, digger søsteren sin over alt på jord.
Hun smiler og ler bare Tilde kommer inn i rommet, krabber det forteste hun vet mot henne med stort smil, og hun vil være sammen med Tilde hele tiden.
Tilde er veldig omsorgsfull og så snill mot Mie. Men også litt streng..
Her låner vi ikke bort hvilken som helst leke, men hun sørger for at hun alltid har leker rundt seg, da. Og kjefter på meg når jeg tørker snørr og grøt. For da gråter Mie, hjerteskjærende. Og da da kommer Tilde, med strengleppa si og sier "det dær likitj ho Mie, no slutte du".
Etterfulgt av kjærlig blikk på sin søster "kom t mæ du Mie, æ e no bare snill æ".
Jada, neida, så...
Ja, det var en liten oppdatering. Ellers har jeg bestemt meg for å være flink og svare på alle mine kommentarer. Om dere lurer på noe, bruk kommentarfeltet.
Jeg blir så glad om dere legger igjen noen ord.
Det inspirerer alltid, og gjør i allefall at ikke blogglysten forsvinner!!
Nå skal jeg og kjærestemannen se en serie vi nettopp har begynt å følge med på, samt drikke massemasse brus. Barna SKAL sove, basta.
Hei.
SvarSlettJeg blir så glad når jeg ser at du er på vei tilbake i bloggverden igjen! Har tenkt masse på deg og dere mens du var `borte´.
Så store jentene har blitt, nydelige begge to :)
Gleder meg til å lese videre om dere fremover, som sagt, godt å se deg tilbake her.
Kristin i nord :) ( anonym følger)
Så koselig, Kristin.
SlettJeg blir også så glad over at du er tilbake igjen! Kjempekoselig å lese litt om jentene og høre litt mer om hvordan dere har det :) Tilde er så morsom jente, jeg ler ofte over de små historiene dine om ting hun sier.. Og begge jentene er jo like nydelige!
SvarSlettJeg synes du skal blogge om akkurat det du selv føler for å blogge om jeg. Jeg kommer ihvertfall uansett til å følge med!
Ha en fortsatt fin kveld. Klem
Vet liksom ikke helt hva jeg vil med bloggen lengre. Vil jo blogge, men kanskje bli litt mindre personlig?
SlettUansett koselig at du vil følge videre!
Klemmer!
Tilde høres ut som en herlig liten frøken. Håper dere husker å skrive ned noen gullkorn, gøy å ha til senere. Utrolig fint bilde av en tenkende Tilde, trenger ikke alltid smile på bilder.
SvarSlettOg Mie ser jo ut som en solstråle. Selv solstråler liker ikke å bli vasket i ansiktet.
Fortsett å blogge! Jeg liker både hverdagshistoriene og de lunefulle tankene. Du er kjempeflink til å skrive!
Takk for koselige ord og innspill :)
SlettBør nok bli flinkere til å skrive ned gullkorn ja, lurt tips!
Åå, så glad jeg ble for innlegg fra deg! Har fulgt deg lenge, og synes alt du skriver er fint å lese, både de positive og de mørke innleggene. De er så rett fra sjela! Jeg synes du skal blogge om akkurat det du vil, og føler for! Og så er det så herlig å se sånne fine bilder av de nydelige jentene dine! Og lese de artige historiene og tingene som Tilde sier. Jeg må alltid le litt for meg selv da! :) Stor klem fra meg!
SvarSlettSå glad jeg blir for å lese dette!
SlettJeg får se hva jeg gjør, men blogge skal jeg nok gjøre. Så får vi se om de dystre tankene blir delt eller ei. Tittet på bloggen din i dag, så tøff du var på håret!
Flott at du vil blogge igjen! Jeg kommer til å lese! Jeg liker både hverdagsblogging og de litt mer mørke innleggene. Tror de aller fleste vil lese om ting de kjenner seg igjen i! I "blogglandia" er det jo veldig mange som tilsynelatende lever perfekte liv og er superlykkelig hele tia. Og så sitter man og føler seg ganske mislykka som har et hus fullt av rot, unger i trass og som har opplevd ting i livet som gjør at hverdagen er tung av og til. Så hurra for deg og bloggen din!
SvarSlettJa, det er lett å føle seg mislykket når man leser blogger, det merker jeg selv. Alle har bare snille barn, ryddige hus, og ikke minst harmonisk liv. Er nok lettere å skrive om det som er bra, og dele det tror jeg, og legge lokk på vonde tanker.
SlettTakk for hyggelig kommentar!
No ble jeg glad. Kjekt at du er tilbake.
SvarSlettUansett hva du skriver om , jeg kommer til å følge deg. Det er nemlig slik at måten du skriver på er så god. Uansett om det er hverdagslige ting vi alle kjenner oss igjen i. Eller mer vansklige temaer eller bare herlige kommentarer fra Tilde. Du får virkelig frem hele spektere på følelsene mine i de ulike innleggene dine. Det er det som gjør at jeg følger deg.
Gleder meg til fortsettelsen.
Wenche
Wenche, så koselig kommentar. Blir så glad når noen sier de liker måten jeg skriver på. Selv synes jeg det blir rotete, for det er ofte det tankene mine føles som, rotete.
SlettKjempekoselig at du vil fortsette å følge meg.
Dette er litt som julaften og nyttårsaften på samme dag :-) - Så glad for at det er "liv" i bloggen igjen. Bloggen din er så jordnær, det varmer hjertet mitt å lese om dine tre små skatter.
SvarSlettDet er fantastisk å lese om noe viktig og virkelig, istedet for alle disse : Dagens antrekk bloggene.
Selv de "svarteste dype" innleggene dine rører ved meg og får meg til å tenke - jeg "liker" de på lik linje med resten av innleggene.
Dette er den beste bloggen noen sinne, uten tvil. Du skriver så vakkert og rørende. Så ekte og ærlig.
Måtte du aldri slutte å skrive..
Herlig å se Tilde & Mie-mor igjen.
Oj, nå ble jeg rørt og glad Marit. Tusen takk for kjempekoselig kommentar!
SlettSå bra at du begynner å blogge igjen. Jeg har savnet innleggene dine! Nydelige bilder!
SvarSlettTakk for det :-)
SlettArtig å ha deg tilbake igjen =) Jeg syns det var givende å lese dine mørke innlegg også og det er disse innleggene som fikk meg til å begynne å følge deg...
SvarSlettLitt usikker på om jeg vil fortsette med disse mørkesvarte innleggene, men vi får se.
SlettBlogg om akkurat det du ønsker. Om det er positivt eller negativt. Og hvis du vil så er det mulig å stenge bloggen hvis du ikke vil at alle skal se alt. Så får vi ta kontakt med deg hvis vi vil lese:-)
SvarSlettUsikker hva jeg vil blogge om enda, vi får se ;-)
SlettJeg er så usikker på dette enda.
Jeg er så glad for at du er tilbake! Jeg har lest i bloggen din, grått, smilt, grått litt igjen og av og til har jeg ledd hjertelig. Du skriver godt, og du har vært åpen. Det tror jeg mange med meg har satt pris på. Du har i alle fall gitt meg en innsikt i hvordan det er å ha et barn med utfordringer. Du har skrevet med så stor kjærlighet og åpenhet om dette. Du viser alle de sider livet har, ikke bare den lyse "bloggsiden" som man kan kalle det. Du har vist sårbarhet og følelser - bloggen din har vært så tvers igjennom ekte. Det er nok derfor mange av oss har fulgt den. Vi har satt pris på deg og dine tanker, vi har ledd og grått med deg, følt på de gode og vonde følelsene som du deler.
SvarSlettMen hva du skriver om videre, det er det selvsagt bare du som bestemmer. Jeg kommer til å følge deg uansett. Og vil bare si tusen takk for at jeg har fått følge deg i tiden siden jeg fant bloggen din. Jeg leste tilbake, og fulgte fortsettelsen.
Stor klem.
Hei Nita. Så koselig kommentar, nå ble jeg glad! Vi får se hva som skjer videre med bloggingen, men veldig hyggelig at du uansett vil følge meg.
SvarSlettJeg må slenge meg på de andre kommentarene her og også si at det er fint å høre fra deg igjen. "Lyse" eller "dystre" innlegg, du skriver så bra at du kan skrive om hva som helst, fordi det du skriver virker så ekte og usensurert, og svinger mellom tankevekkende ord og underholdende morsomheter.
SvarSlettDu vil uansett fremdeles bli liggende på blogglisten min, og jeg kommer til å suge til meg de innleggene som evt måtte komme :o)
Så snill du er!!! :-)
SlettDu virker ikke så værst selv ;-)
SlettDu virker ikke så værst selv ;-)
SlettÅh, endelig har du starta å blogge igjen Gøril!! :) Har tenkt masse masse på dåkk, og vært innom her flere ganga i uka med et bittelite håp om at du muuuligens hadd begynt å blogga igjen! :) Syns du e flink æ te å sett ord på følelsa :) For det du faktisk klare å vis, nå som mange andre syns e tabu e det at bla sinne pga tapet av et menneske også e en følelse som det e lov te å kjenn på! For alle som har vært igjennom det å mist nån å kanskje ikke minst dæm som e oss aller aller nærmest har et spekter av følelsa fra eine ytterpunktet te det andre, å det syns æ e så godt at du klare å vis! <3
SvarSlettMen har du tenkt på det her bildet du har av Mie på det innlegget her, kor innfernalsk lik Jesper hu e?? :) Nydelige unga du og kjærestemannen har altså! :) Å snart e minstemor 1 år å!! :) Kjæm bestandig te å husk på bursdagen hennes, for det va den dagen æ fikk min siste og :) Klem fra Merete :)
HURRA! Åh, så kjekt at du har begynt å blogge igjen :D
SvarSlett