onsdag 4. juli 2012

JESPER


Jeg har tenkt mye på min aller første hjerteskatt i kveld. Det er så rart, at han ikke er med oss mer.
 Jeg ser på bilder, det er mange av han, og uansett hvilket ett jeg velger, så kjenner jeg savnet. 
Det inteste savnet. Og etterhvert kommer alle tankene. Hvor i all verden er DU?
HVOR ER DU????  Hva tenker du, hva gjør du?
Jeg er ikke kristen, jeg tror på ingenting. 
Som jeg synes er trist. Jeg skulle ha trodd på noe. Noe som ga en mening. Noe som gjorde at jeg trodde at livet var helt "greit", tross alt dødsfall. Noe som kunne gi fred i hjertet.
En grunn til å fortsette. For jeg føler at Gud har forlatt oss uansett, i allefall meg..
Men, jeg tror på ingenting. Det er trist og mørkt, men det gjør at jeg føler jeg må tro på livet,
 og jeg elsker og verdsetter livet høyere enn før. Livet er her og nå, ergo er det VIKTIG.

Livet, finnes det mer fantastisk? Enn å spise is på en solrik sommer, springe fort over søledammer mens det regner og barna ler, klemme den du har lyst å klemme, og kjenne på hvor godt det er, Nærhet er det beste, alleraller beste..  Finnes det noe bedre enn livet, enn kjærlighet?
Magiske øyeblikk, de må man ta vare på.
Men jeg har  lært så mye av han, av livet hans, av livet vårt. Mørkt kan det være, men det kan også være lyst. Hvordan tolker vi livet, savnet? Hva gjør du?
Vi er jo så forskjellige.
For det er jo mine hjerteskatter også, forskjellige. Jeg kan overhode ikke sammenligne livet til fineste Jesper og fineste Tilde, eller fineste Mie, selv om Tilde har levd i over tre år. Og Mie snart ett..
 Jesper fikk leve i to og et halvt.
Det er uansett ett annet liv.
Jespers liv besod av noe helt annet. Noe vi ikke snakker så mye om.
Jespers liv betod av mye plager, så mye smerter du ikke kan tenke deg, så mye ubehag, så mye vondt, men også ufattelig mye kjærlighet.
Når Tilde hadde levd like lenge, så stod ordene kjærlighet igjen.
jeg er så glad hun slapp de andre ordene... De ordene som handlet om smerte, vondt og ubehag.
Jesper fikk lov å slippe, Jesper fikk lov å dra.. Han fikk endelig møte KUN kjærlighet. For jeg håper at døden for han betyr det? At alt det vonde forsvant.

Det bestod ikke av annet enn vondt og smerte for oss som ble igjen, uansett, for å savne gjør vondt.
Vi som så livet hans forsvinne er kanskje mer takknemlige, samtidig som vi også er mer redde.
Takknemlig for at han fikk fred, redde for å fortsette uten ham.
Er det noe man forstår, døden? Kan man forstå den?

Gammelt bilde, men de bringer frem de følelser som finnes i hjertet. Som jeg savner å kunne klemme, kunne holde rundt, kunne snusekose.
Tenker du over hvor lett det er, å gi en klem? Er ikke det lett?
Hvor lett det er å si; jeg er glad i deg? Kjenne varme, nærhet, gjensidighet? Jeg er glad det er så lett, at jeg kan gjøre det hver dag for jentene mine. Jeg verdsetter det så mye mer etter at Jesper døde.
Det betyr så mye, den kjærligheten man har til barna betyr jo alt.
Men jeg er så lei meg, for at det er helt umulig å klemme gutten min. Ingen nærhet og ingen varme og ingen gjensynsglede..

For ingen savner Jesper mer enn meg, ingen kjenner mine følelser slik som meg.
Andre kan selvfølgelig tro og mene noe annet, men Jesper er i meg, og over meg, og han er der sterkere enn noen andre. For hos sin mamma tilhører han, og jeg, jeg tilhører hos han, min sønn.
Min fineste, min førstefødte, min aller første og største kjærlighet.

Jesper, vi savner deg, vi elsker deg.

Uansett hvor du er, så er du hos meg. Jeg, jeg er hjemmet ditt, bestandig.

14 kommentarer:

  1. Takk Gøril! Du minner meg på hvor viktig det er å verdsette det man har når man har det. Det tar ikke lang tid å gi en klem til noen eller si at man er glade i noen, men det er så lett å glemme det i hverdagen. Så takk for at du minner meg på det.
    Jesper har satt dype spor i flere av oss.
    Klem til deg!

    SvarSlett
  2. Der var Jesper igjen, Jesper med de fineste øyevipper <3 Han er så vakker og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å ha mistet han!! Jeg tenker ofte på jesper jeg selv om jeg aldri har møtt han... Min sønn har vært både på Nyfødt Intensiv og Barn Intensiv og de snakker enda om han der.. Han har satt dype spor mange plasser!! Jeg sender deg en stoooor klem <3

    SvarSlett
  3. Fineste Jesper!!
    Jeg tror som deg - kun på livet. Jeg prøver å være flink til å sette pris på de små tingene, og til å glede meg over hverdagene. Som mamma er det helt uvirkelig å tenke seg hvordan livet hadde vært om man skulle miste et av barna sine. Jeg er så glad for at jeg ikke vet! Og jeg føler så uendelig med deg, og andre, som har opplevd det verste..
    Stor klem til deg!

    Ps. Haha, jeg måtte le godt av innlegget over. Kjenner meg igjen, ja ;)

    SvarSlett
  4. Nok en fint innlegg !
    Som setter de viktige tingene i perspektiv. Vi trenger å bli
    minnet på hvor viktigt det er å ta vare på de dagene vi har . Å gjøre de beste ut av de.
    Vi har alle ting å være glade for, selvom ikke alle dagene er like gode.
    Takk for at du deler med oss, og at du minner oss på disse viktige tingene.
    Wenche

    SvarSlett
  5. Glad i deg, Gøril! Tenker masse på dere :-)
    God klem fra Berit DÅ

    SvarSlett
  6. Fineste Jesper <3 som har en plass i hjerte til mange flere enn du aner, å kommer alltid til å ha d! Alltid husket, Aldri glemt! <3
    Takk igjen for at du minner mæ på de viktige tingene i livet, skal gi en ekstra klem til min kjære ikveld! Og sende en ekstra god klem til dere, den fineste familien på jord <3

    SvarSlett
  7. Fineste Jesperhjertet. Vakre, gode, uskyldige, sterke, tapre, vidunderlige Jesper. Han er savnet av mange, Gørilmin, og jeg tenker på ham hver dag. Jeg kan kjenne lukten av ham, følelsen av løvemanken hans mellom fingrene, huske munnen hans som bestandig var litt åpen. En tung kropp hvilende i armkroken. Den vakreste. God, varm. Kjærlighet.

    Det gjør noe med en når man får lov til å være en del av livet til en tapper liten kjempe. Når man får lov til å få et innblikk i livet til en tapper mamma og pappa som ofrer alt for kjærligheten til sin mest dyrebare. Man blir så ydmyk og full av respekt for livet.

    I hodet mitt er det mange bilder av Jesper. De bildene som først dukker opp er av ham i armkroken din, og i armkroken til pappa´n sin. For det er der han er. For evig og alltid, trygg og varm i armene til dem som elsket ham mest. Han opplevde så mye vondt som barn skal slippe å oppleve, men han opplevde også det største; betingelsesløs, intens og evig kjærlighet.
    To og et halvt år er altfor lite. Det var det han fikk, din kjæreste. Et intenst liv, et helt liv, men så altfor kort. Men kjærligheten var og er uendelig.

    Love you!

    SvarSlett
  8. Gir deg en god klem, og takker for at du deler fine ord om Jesper. :-)

    SvarSlett
  9. Dine ord er magiske Gøril, jeg kjenner det i hele kroppen lenge etter å ha lest slike innlegg som dette. Du rører ved noe spesielt. Magiske ord og en magisk liten gutt, vakre Jesper..

    SvarSlett
  10. du skriver så fint.. så ekte... <3

    synes det bildet av Jesper og deg er så nydelig.. (der du har blomsten i håret)

    SvarSlett
  11. Savner blogg innleggene dine jeg. Dine ord får tårene mine til å renne. Jeg har aldri blitt så rørt av noens skrivemåte, som din. Du forklarer alt så.. ufattelig ekte. Jeg kan føle smerten din, når jeg leser... Ikke i nærheten av slik du føler det.. men du gir meg et innblikk i hvordan følelsen av å miste sitt alt føles. Jeg kan allikevell aldri forstå følelsen.

    Jeg føler så utrolig med deg, dere.. Som har mistet deres aller fineste gutt! Han er bare så fantastisk nydelig.

    Sender deg en god klem nå i juletiden.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)