En liten ferie

Jeg har vært på en liten ferietur, trengte litt annet påfyll, og det fikk jeg. 8 herlige dager i Oslo.
Kjærestemannen skulle på jobbreise til det store utland, så jeg og Tildusen min fant fort ut at vi også måtte dra en liten tur bort. Vi holdt oss derimot i Norge, da. I den vakre hovedstaden hos de vakreste vennene man kan få. Takk hjerte for påfyll av de viktigste ting.

Der det er lov å le av de minst morsomme ting, men fordi vi har lik humor og skjønner hverandre helt, så ler vi av tullete "ulovlige" ting. Slik som pusten til Jesper når han levde, som egentlig er mest trist i grunn, men for oss er det lov å le av den. Fordi vi kjente Jesper, og vi kjenner hverandre som dag og natt, og da er egentlig det meste lov. Det er godt med slike venner, jeg er så heldig som har de i livet mitt.

Der er det også lov til å drikke cola til frokost og spise smågodt dagen lang, og late seg på sofaen og skravle.
Har hatt en så fin ferietur, og kost meg sånn.

Og Tildepus har lekt så fint med mine venners barn, og det er en fryd å se. Hun har blitt så glad i de hun også, og her hjemme snakker hun om de, hva de gjør og hva de ikke gjør. Mest hva minstemann i huset ikke får lov til, fordi hun bestemmer, men det er greit. Så lenge hun bare kjenner at hun savner de, og det gjør hun. At hun ikke får lov å bestemme sånn i hverdagen får vi ta neste gang vi treffes :)

Jeg kjenner at jeg skriver så utrolig slitsomt nå. Ufullstendige setninger, og egentlig er nok det meste uforståelig akkurat nå.
Men jeg er tilbake i blogglandia, og i morgen skal jeg nok begynne å blogge litt mer. Når man er på ferie, så er man på ferie nemlig.
Kanskje jeg vil dele en hemmelighet eller tre, men tiden får vise.

Jeg skal besøke alle dere med så fine blogger i morgen, i kveld skal jeg bare ligge på sofaen, i armkroken til verdens fineste kjærestemann og se morsomme tv-serier og spise after eight og nyte dagen i dag, og ikke tenke på alt det skumle som kan skje. For det er jeg mest flink til, egentlig. Men av og til er jeg også flink til å nyte hverdagen med alt det fine den kan by på. Og det skal jeg i dag, nemlig.

Også skal jeg glede meg veldig til å møte en annen slik fin hjertevenn neste uke, som også fyller på sjel og hjerte med positivt påfyll og latterkramper. Åhh, gledings.

Ha en fin søndagskveld.

Musikk og tankespinn

Rart hvor mye musikk kan bety for tanker og følelser?
Jeg har nettopp hørt på en sang som jeg synes er så fin. Den er så rolig og vakker.
Men den gjør noe med hodet mitt. Det blir litt satt ut, det blir trist og fullt av vanskelige tanker.
Jespertanker, men også andre tanker som jeg ikke har delt med dere, enda.

Så prøver jeg å sette på en annen sang, en helt annen type musikk, men så streiker hele anlegget, og alt den vil spille er denne ene sangen. Sangen som er så fin, men som gir meg alt annet enn fine tanker.
Det må være en grunn til det, at det var denne sangen jeg fikk høre i dag. Kun denne ene sangen.
Om igjen og om igjen.
Jeg håper tankene snart snur, og gir meg solskinnet jeg følte på kroppen i går.

Har dere opplevd dette? Musikkens kraft over tanker og følelser? Hvor fort det kan snu? Når man hører en lystig gladsang og føler seg som dronningen på haugen, og et par minutter senere er alt annerledes, bare på grunn av en rolig sang?
Jeg har heldigvis mange sanger som gir meg glede og lysten til å danse og tenke positivt.
De skal jeg høre på når anlegget vil virke igjen.

Nå må jeg ut. Lete etter solskinnet, for her inne var det ikke.

Solskinn

Det er så deilig når solen skinner, og man kjenner at den faktisk begynner å varme litt.
I dag kunne jeg sitte på verandaen i bare t-skjorte og drikke iskaffe. Skikkelig god følelse.
Håper at det fine været holder seg, jeg gleder meg sånn til våren er et faktum.

Det er også deilig å ha solskinn i hjertet sitt når man kommer i barnehagen for å hente lillesnupp.
Se henne smile mot meg, at hun gir meg gode klemmer og vil bli med hjem. Det er ikke hver dag det skjer, for barnehagen er tipp-topp, og helst skal man være der heeele dagen.
Det er i allefall lov å nyte det når det skjer.
Og selvfølgelig hjelper det enda mer, når humøret hennes er så godt som i dag, det smitter over, og vi har hatt en utrolig fin mandag. Vi har bare kost oss, ledd og lekt masse, og vært enige om alt.
Til og med pussing av tenner, rydding av leker og leggetid.

Noen dager er det solskinn både ute og inne, og slike dager lever man litt ekstra for :)

Ha en superfin mandag dere også.

Dagdrømmer

Alle har hatt drømmer, gode drømmer, vonde drømmer
Og alle dagdrømmer nok også. Jeg dagdrømmer mye. Kanskje litt i overkant. Men det er fint å ha drømmer.
Å sette verden på pause, og tenke på den rosa skyen du har så lyst til å bo på.
Jeg lagrer mange av mine dagdrømmer i hodet, og plutselig kommer en etter en frem, i lyset.

Når kjærestemannen i dag satte på en sang som var så fin, så fin at drømmene igjen kom i hodet mitt, og i hodet mitt blir det aldri fullt for drømmer, verken de fineste eller de vondeste.
Da kom noen av drømmene jeg hadde mens Jesper ennå var i magen min, og jeg var uvitende om det som ventet oss. Da jeg fortsatt kunne drømme om det jeg ville.
Jeg drømte ikke om at han var frisk, det tok jeg nemlig for gitt at han var.
Gjør ikke de fleste førstegangsmødre det?
Men jeg drømte om alt vi skulle gjøre. De som kjenner meg vet at jeg ikke er noen typisk jente-jente.
Jeg er ikke den som kjøper meg kjoler og fine sko, jeg er den som går i dongeri og coverse-sko.
Og når jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma til en gutt, ble jeg fra meg av lykke.
Det var jo den aller største drømmen, da jeg gikk gravid altså, å få bli guttemamma.

En ting jeg ofte kunne ligge å fantasere om, var at den lille gutten som bodde i magen min skulle bli en skikkelig rockegutt. I drømmen var han 4 år, hadde gele i håret, tøffe klær og danset til rockemusikk på stua sammen med mammaen sin. Ekstase, vill begeistring. Jeg smiler fortsatt når jeg tenker på den gutten.
Vi skulle også stå å hoppe i søledammer og bli våte og møkkete, gå på lange skogsturer og grille pølser i skogen.
Han skulle være den tøffeste av alle.

Noe av dagdrømmene ble jo oppfylt. Jeg kledde han akkurat i de klærne jeg hadde drømt om, og han var virkelig den tøffeste i verden.
Jeg hadde ikke tenkt at han skulle bli så tøff, ikke engang i mine villeste dagdrømmer.
Men mange av de drømmene ble jo knust da han ble så syk, men da kom det nye drømmer.
Man slutter nemlig aldri å drømme, aldri å håpe, men drømmer og håp forandrer seg.

Så kom Tilde, superjenta mi. Ikke noe typisk jente-jente hun heller.
Og hun står allerede å danser på gulvet, slik jeg drømte om for Jesper.
Vi hopper i søledammer, har latterkramper sammen, vi går på turer, vi gjør alt jeg drømte om for Jesper.
For da jeg gikk gravid med Tilde hadde jeg kun en drøm, at hun skulle være frisk.
Resten ble bonus.

Men ikke kunne jeg ane at mine tidligere dagdrømmer kunne gå i oppfyllelse nå. Selv om det skjedde på et helt annet tidspunkt, og ting var forandret, så er jeg fortsatt meg, og når Tilde danser og ler på gulvet til musikk som fenger mammas ører, så er det akkurat som det er litt av Jesper som står der også.

Da er det godt at drømmer finnes.

Drømmer du?

Triste tirsdagstanker

For hver dag som går, så er jeg enda lengre unna min fineste.
For hver dag som går uten han, så blekes tiden vi hadde sammen.
Vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var jo ditt liv, og det var lenge nok, for deg.
Ikke for meg, mammaen din som ønsket en evighet med deg.

Jeg kjenner at minnene blir svakere, selv om jeg prøver å kjenne etter.
Jeg lukker øynene mine, og drømmer meg bort. Men ikke slik livet ditt var, ofte slik livet ditt skulle ha vært.
Jeg drømmer om en liten gutt som fikk være frisk, som fikk ha livskvaltitet.
Jeg drømmer om gjørmete regnbukser, smuler på gulvet, trass og røde friske kinn.

Så minnene om det livet du levde, de forsvinner. For slik var det jo ikke.
Men jeg vil ikke at du skal forsvinne for meg, at når jeg lukker øynene og ikke drømmer, så ser jeg for meg dødsdagen.
Da ser jeg tall på en skjerm som vitner om at hjertet har stoppet, en hvitfrakk med store øyne, da ser jeg døden, ingen fremtid. Ingen glede. Bare fortvilelse, sjokk og tap.

Da er det bedre å drømme seg bort, å drømme om den friske gutten som springer avsted.
Selv om drømmen ikke er sann, og aldri kan bli det.

Men...

Jeg drømmer mest av alt om å holde deg igjen. Kjenne deg nær meg. Lukte på håret ditt.
Stryke myke kinn og klemme deg. Det er den fineste drømmen, den forsvinner aldri.
Og savnet etter deg, det vokser.
Selv om det er den gutten i drømmen som aldri har vært her, så savner jeg han også. 
For det kunne vært deg.

En liten stund med lykke i livet, for vakreste tapreste gutten min.

Vår helg

God mat
Etterlengtet besøk hos Tildes oldemor
Ski-vm
Sjokolade
Bilkjøring
hjemmelaget pizza
lesestunder
fangkos
kaste-seg-i-snøen-kos
Bestefar og-bestemorkos for Tilde
Hester
Sløving
Sofakos
Iskaffe
KOS

Noen ord om vår helg.
Svært kortfattet denne gang, men det må være lov det også :)

Hvordan har din helg vært?

Tilde

Det går plutselig mange dager mellom hver gang jeg skriver litt her. Dere får ha tålmodighet ved denne bloggen tror jeg ;-)

Jeg har skrevet mye om Jesper i det siste, og jeg får ikke dårlig samvittighet eller noe for at jeg utelater Tilde når jeg skriver på bloggen. Hun får mer enn nok oppmerksomhet ellers, for å si det sånn ;-)
Men i dag føler jeg for å skryte av henne, masse. Så dette blir et skryteinnlegg, om hvor heldig jeg er.

Vakreste, rareste, fineste Tilde-min. Hun er og blir bare helt perfekt. Både jeg og kjærestemannen elsker det faktum at hun er så rar. Og det mener jeg i aller høyeste grad kun positivt. Hun er ikke rar å se til, men hun gjør veldig mange rare ting, og sier rare ting. Det er vel dette som er det morsomste ved å få lov å være mamma, å få oppleve raritetene hennes. Som i natt, og hun egentlig sov, så rapte hun visst. I søvne. Og hun må vekke meg, for å fortelle "æ rapa", så hun kan sove videre igjen.

Hun er så sta og sier at hun skal "klare sjøl" til alt. Til ting som man overhodet ikke kan klare selv, det skal hun også klare. Men hun skal ha all ære for at hun prøver, og hun gir ikke opp.
Synes det er en flott egenskap å ha. Også er det fint at hun etterhvert sier "hjelpe"... For man må tilslutt innse at noe må man faktisk ikke klare helt selv.

Hun er som regel bare blid, og ler masse. Og det er så godt å høre. Dårlige dager må hun også få ha, og det er lov å synes at mammaen og pappaen er verdens dummeste som sier nei til is på en tirsdag.
Hun skjønner at vi bestemmer, men hun gir aldri opp å mase allikevel. Det er jo lov å prøve seg.

Hun har blitt veldig glad i å se på Ivo Caprinos eventyr, og elsker alt som har med troll å gjøre. Noe som resulterte i at hun i dag er trollemor i karnevalet på barnehagen. At det egentlig er en løvedrakt hun har på seg, bryr hun seg ikke stort om, hun smilte bredt til speilbildet sitt og sa "Trollemor" da hun så seg selv.

Hun er også veldig glad i å leke på kjøkkenet sitt. Der er det masse deilig mat som kokkeleres daglig.
Som regel byr hun på kaffi. Ja, hun sier kaffi, selv om vi bor i tr.lag. Kjærestemannen er jo fra haugesund og han har fått inn en del ord derfra. Blir nok en herlig dialekt, trøndersunsk.
I går pakket hun alt kjøkkenutstyret i bodyen sin og syntes hun var verdens fineste.
Og det var hun også. Og det er hun. Hver eneste dag.

Tilde gir både klem og kyss til mammaen sin mange ganger om dagen. Hun har ikke all verdens tid til å sitte i fanget for kosens skyld, det er alt for mye som skal utforskes og lekes med. Men hun har alltid tid til å kose litt. Og det er vel ingenting som er mer herlig enn å få et vått nuss midt på panna av verdens rareste lille.
Også sier hun ofte "æ e gla i dæ mamma". Og selv om hun kanskje ikke vet hva det betyr, så vet hun at mammaen smiler veldig når hun sier det, og at hun oppnår ekstrem glede.

Hun prater utrolig bra, og har nå kommet opp i 7-ordsetninger. Det er en fryd å høre på alt hun forteller.
"Mamma heinte mæ", sier hun når hun blir levert i barnehagen. Etterfulgt av "onkel heinte mæ, bestemor heinte mæ, tante heinte mæ, bestefar heinte mæ".. Jaja, så lenge hun tenker på meg først, så.

Og jeg kunne ikke unngå å le litt da hun satt i fanget mitt, like før hun skulle legge seg, med krokodilletårer som trillet nedover kinnene, og sa "æ tæng itj å læ mæ såvva". For det trenger hun ikke nemlig, hun trenger heller ikke spise mat. Og når hun har bæsjet så trenger hun ikke skifte bleie. Da kan hun se på meg med et veslevoksent og bestemt ansikt å si "Æ tæng itj det".
Hun har nettopp lært seg at hun ikke trenger å ha smokken tilgjengelig hele dagen, noe som resulterer i at det er mye man egentlig ikke trenger. I følge Tilde altså.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, med bare fine ord om henne. Jeg er så glad i henne, herfra til månen og tilbake og enda en gang. Og alt hun betyr for meg, ja, det må være alt i hele verden.
Hun er hjertemedisin, hjerteplaster, lykke og glede. Hun får meg til å føle meg som verdens heldigste, selv på de tyngste dager. Og jeg smelter hver gang hun sier "Tilde e lillesøster, Jesper e storebror".