Gørils hjerteskatter

Jeg tenkte at jeg skulle prøve å samle noen bilder i stedet for å lage verdens lengste bilderas igjen, så her kommer det da noen bilder av mine kjære, og meg selv ;-)

Først og fremst tusen takk for tilbakemelding på pause-innlegget mitt. Det ga meg litt piffen tilbake for å skrive mer.
Har endelig fått lagt inn bilder nå, det tok bare en måned denne gangen. Har ikke tatt et eneste bildet (foruten mobilen) siden 17.mai, og det er veldig sjeldent.
I morgen skal jeg ta det med ut å få tatt noen bilder tenker jeg.

Ville dele noen Jesperbilder med dere. Har jo ikke andre enn gamle bilder av han, men dette er jo helt nye. Selv om det ikke er av han, så er det i allefall minner som betyr noe for oss.
Jeg er så glad i det lille hjertet som henger rundt ene lysestaken, det ordet har flere betydninger. For han var virkelig en stjerne, og nå liker jeg å tenke at den fineste stjerna skinner på himmelen og det er min gutt. Den sterkeste og vakreste av alle.

Friske blomster er det alltid på minnekommoden dere får ta en liten titt på her. Jeg liker de rosene her så godt. Duse farger.
Får ikke med alle detaljene på kommoden, mangler en liten vakker engel som sitter på den ene siden, og et bilde til. Nedenfor står det noen nydelige lykter, får se om jeg kanskje får tatt bilde av de også.
Jeg synes i allefall kommoden er vakker og verdig den aller vakreste. Og den står på akkurat samme plass som sengen hans stod, så jeg føler han ligger der enda. Han sover på sin plass.

I kommoden har vi også tatt vare på de viktige ting. Men de er personlige.

Jeg er veldig glad i kommoden vår. Jesper-kommoden.
For jeg er så redd for å glemme, og denne kommoden vil alltid være der og gjøre at han aldri blir glemt. Det er tunge dager, og jeg kjenner at noen kvelder er alt så veldig tøft.
Det vil vel aldri gå over, denne sorgen og savnet, men jeg må si at jeg håper det ikke vil føles slik det gjør i dag for alltid.

Heldigvis for denne rampen vår da. Sola mi. Her er det noen bilder fra hennes aller første bursdag og fra 17.mai. Hun er jo så vakker hun også, som sin bror deler hun plassen om å være verdens vakreste. Ja, i allefall for meg. Alle foreldre synes jo sitt barn er aller vakrest, sånn er det jo, og sånn skal det være :)

Tilde-min har blitt så veldig kosete i det siste, noe som varmer mammahjertet veldig. Det er så herlig når hun kommer krabbende mot deg, og gir deg en deilig pannekos.
Hun holder rundt halsen min, legger ansiktet sitt ned i halsgropen min og slik kan hun ligge lenge. Det hadde hun ikke tid til før, hun er ikke akkurat noen kosejente, for det må jo være full fart og action hele tiden må vite.
Derfor blir det ekstra herlig når hun slapper av, og gir så mye av seg selv.

Hun gir mer og mer kos på kommando, så jeg får jo en del koser i løpet av dagen.
"kose" sier mammaen, også kommer hun krabbende, litt sånn lei av masingen min tror jeg, for hun sukker liksom litt oppgitt. Så tar jeg henne opp og hun slenger hodet sitt mot mitt, og jeg sier "å, så god" og hun er ferdig for lengst med den kosen.

Små barn, de som er enda mindre enn Tilde selv, de koser hun på når hun får sjansen. Da kjenner jeg meg så stolt, for hun er jo så god. Så innmari god.
Og det er så fint med disse pannekosene, selv om de kan gjøre forferdelig vondt når hun slenger hodet i full fart mot pannen min, men det er jo glemt i en fei når hun koser.

Ellers tror jeg hun har veldig lyst til å begynne å gå, i hodet sitt i allefall, men kroppen hennes er nok ikke klar på leeenge. Hun er fryktelig ustabil, og klarer ikke stå mange sekunder uten støtte før hun deiser på rompa i bakken. Men hun vil, og hun har en enorm vilje, og hun er sta, så vi får øve og øve. En dag vil hun nok gå. Jeg venter og lengter litt jeg da. Og gleder meg, det skal jeg innrømme.
Det er så nydelig å se alle fremskrittene, alt hun lærer og alt hun kan.
Hun er jo bare 13 mnd, og alt hun har lært seg på de få månedene er jo helt vannvittig.


I morgen skal jeg ha en gavelek her på bloggen min, og da skal dere få se den nydelige gaven Tilde fikk da jeg var med i en likedan gavelek. Jeg må bare få somlet meg til å tatt bilde, men det skal jeg jo i morgen, sant? ;-)
Så dere får følge med i morgen også, og se om dere har lyst til å være med i en sånn gavelek :)

Nå er det natta for min del. Formen er litt variabel, da jeg var ute på byen i går og det ble litt mye innabords for å si det sånn. Men UTROLIG moro var det, og jeg gleder meg allerede til neste gang :)
Bilder av det kommer i allefall ikke, vi var ikke mye fotogene, var vi vel Siri?

:-)