Barnehagelivet

Det kan være slitsomt, selv om det er veldig gøy å være i barnehagen, er det ikke bestandig vi er like fornøyd med å være hjemme. Først da tror jeg hun kjenner hvor sliten hun er. Og når man ikke får viljen sin, så kommer dette sutreansiktet frem.
"men mamma, jeg VIL smøre leverpostei på sofaen!"



Det som også er litt deilig når Tilde har kommet hjem fra barnehagen, og vi voksne i hus har kommet hjem fra våre jobber, vi har lagd og spist middag, og Tilde har fått pysjen på seg, da sitter vi ned og ser på tegnefilmer. Da er det fred og ro, ingen som gråter, ingen som klager.
Tilde er tv-slave, og kan sitte leeenge. Kanskje ikke en god ting, men etter en svært hektisk dag, så er det greit ;-)


For meg så blir hun bare vakrere og vakrere. Og jeg er så uendelig glad i dette lille mennesket som betyr ALT.

Av og til, så koser vi oss med rosiner til tegnefilmene, det er visst utrolig godt i følge Tilde, og hun kunne sikkert ha spist hele esken om hun hadde fått lov.
Jeg synes at jeg ser henne så utrolig lite om dagene nå, og tenker litt mye feil når det kommer til oppdragelse.
Er jo så trasig å høre på den sutringen hele ettermiddagen, så jeg gir henne rosiner, setter på tven, og plasserer Tildusen i fanget mitt, så kan vi heller kose oss litt sammen. Da blir hun nemlig så fornøyd. Når jeg er sammen med henne, vil jeg helst at det skal være velstand i huset.
At jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste er helt sikkert.
Hun kan jo ikke få viljen sin hver gang.
Jeg får prøve å tøffe meg opp ;-)



Barnehagepersonalet sier at Tilde er ei aktiv tøtte. De må følge med henne hele tiden. Det er full fart, og hun er ei skikkelig klatremus. Hun klatrer ut av stolen sin, ut av husken, hun tror fortsatt at hun kan gå ned trapper uten å holde seg, og at hun mestrer å gå ned bratte skråninger.
Og her hjemme stuper hun kråke i sofaen. Ikke rart man blir sliten. Hun sitter jo aldri i ro.
Derfor er det ekstra godt med denne tvstunden på kveldene, for mammaen og pappaen i huset blir jammen slitne de og ;-)



Hun babler og prater i ett sett nå, men det er ikke mange ord jeg forstår. Er det litt sent? Hun er tross alt 15 mnd. Hun har sitt eget språk, der hun både stiller spørsmål og snakker og kjefter, veldig lett å høre på tonefallet om hun spør eller kjefter på meg, men hva hun sier aner jeg ikke.
Hun kan si mamma og pappa, men sjelden hun sier det til oss. Hun sier ellers takk, ætdo (værsågod) se, der, heste (til hest), tatte (katt). Kanskje noen småord til, men er jammen ikke sikker.
Hun viser at hun forstår mye av det vi sier, men jeg må innrømme at jeg gleder meg veldig til pratingen kommer igang. Hun har tydelig mye på hjertet, for hun babler hele tiden.
Og etter en barnehagedag er hun proppfull med ting hun vil fortelle oss. Hun peker og spør og ler og er så herlig. Barnehagelivet er nok godt for Tilde, selv om det blir litt lange dager, og er hektisk for store og små.

Når er det vanlig at de begynner å snakke? Er nok veldig forskjellig, men jeg lurer jo på om Tildusen min har litt tungt for det ;-)

Neste uke kommer en ny gavelek, så følg med :)
Jeg skal i bryllup og tar bloggfri til over helga, så ønsker alle en god helg og håper at solen skinner på dere,og i dere.