Før man fikk barn visste man ikke hvor mye de skulle bety, hvor mye glede man skulle få oppleve. Hvor stolt man kunne kjenne seg, hvor takknemlig man ble fordi man var så heldig å få et lite menneske, som var sitt eget.
Man visste lite om hvor mye kjærlighet man kunne ha i seg, hvor glad man skulle bli i det vakre barnet man fikk. Kjærligheten var det største.
Man visste heller ikke hvor bekymret man skulle bli, hvor redd man kunne kjenne seg, liten og ensom med tårene rennende nedover kinnene. Angsten, frustrasjonen, alt sinne i kroppen.
Å få barn er bare helt nydelig. Det å få lov å ta vare på et lite vesen som man har båret under hjertet, det er det største man kan oppleve i sitt liv.
Om barnet er sykt eller friskt spiller ingen rolle når det kommer til kjærlighet. Jeg har alltid elsket mine barn like mye.
Men det å få barn betyr ikke bare ubetinget glede.
Særlig ikke når man får et sykt barn. Et barn som lever på lånt tid, et barn som du vet skal dø fra deg.
All kjærlighet på jord kan ikke rette opp i det. Det kjennes jo bare vondt.
Jeg sitter i sofaen og mimrer. Ser på gamle bilder av Jespersen min, og tenker tilbake til et liv vi aldri mer skal tilbake til.
Det føles som en evighet siden han forsvant, siden vi holdt han for siste gang, kysset kinnet hans og strøk over det myke håret.
En evighet har gått, og evigheten fortsetter uten Jesper.
Jeg savner ikke slike dager som dette bildet. Når han la på sykehuset, måned etter måned. Kjempet for livet sitt, kjempet med alt han hadde.
Alle kreftene i kroppens hans, de vil jeg alltid være ydmyk for. Han var den sterkeste i verden. Han levde videre, selv om alle spådde dødsdagen. Leger som sa at nå vil ikke Jesper være her i morgen, sykepleiere som trøstet oss foreldre som gang på gang trodde på legene. Visste de ikke at han hadde et ekstra pust? At han var seig?
For han vant de fleste kamper, og legenes spådommer om å bli maks et halvt år, ja, Jesper viste de hvem som var den sterkeste, hvem som ville leve.
Kanskje var det fordi han fikk så uendelig mye kjærlighet fra alle, at det var verdt all smerten?
Jesper sov mye av livet sitt, sov på sykehuset (som bildet her), sov i sengen hjemme dag og natt, sov i fanget, sov i barnehagen. Han trengte mye søvn for å klare de tøffe takene som ventet på han. Han fikk samlet ekstra krefter i drømmeland. Ingen var så nydelig som han når han sov.
Da virket han så fredfull. Og ingen kunne se at han var dødssyk.
Og når man mimrer, tenker på livet man hadde for en evighet siden. Ja, jeg vet at det ikke har gått mer enn et halvt år, men det føles lengre, i allefall i dag. Det føles som en et annet liv da jeg hadde han i fanget mitt og snusekoste han.
Uansett, da tenker man også på de fine stundene man hadde. Hvor fornøyd han var når han hørte vannet tappes i badekaret f.eks, for å bade var noe av det beste han visste, Jeppe-lille.
Kjenne det varme vannet rundt seg, det ga nok han en trygghetsfølelse. Ofte sovnet han også når vi badet. Han var totalt avslappet.
Det var alltid så deilig å se.
På bildet over her er han 8 uker, i en badebalje på sykehuset, og er så nydelig. Jeg vet knapt om man kan bli mer vakker?
En dag gammel, en fersk og ny skatt har kommet i verden.
Heldigvis vet vi ikke hvor tøft livet skal bli. Heldigvis kan man ikke se frem i tid.
Men allerede da vet vi at vi er de heldigste menneskene på jord som har fått den mest dyrebare gutten. Og vi er lykkelige. For å være mamma og pappa er det fineste man kan oppleve. Selv om livet er tøft og urettferdig, så fikk vi lov å gi all kjærlighet vi hadde i oss, og kjenne på hvor stolte man er over barnet sitt. For det er man, uansett hva livet tilbyr en.
Jeg ville aldri vært foruten deg Jesper, selv om jeg visste hva livet hadde i vente for deg, for oss.
Tårene renner nå...det er så sant, så sant det du skriver. Nydelige Jesper...så inderlig vakker. Det å sove kan gi styrke, til en dag til og deretter en ny dag...det vet jeg så godt.
SvarSlettDu skriver så fint om ubetinget kjærlighet, og den inderlige stoltheten over å få være mamma og pappa. Det er i allefall det største jeg har opplevd.
Ha en fin helg Gøril! Og tusen takk for alt du deler.
Klem fra Inger K.
Du får meg til å gråte og til å smile. Om hverandre.
SvarSlettGråte for alt dere har måttet gå igjennom, dere og den aller fineste lille Jespergutten deres.
Smile fordi jeg så lett kan se den utrolig skjønne og herlige gutt han var! Dere er kjempeheldige som hadde hverandre: Dere ham, og han dere!
Og du gir meg perspektiv på livet, Gøril. Takk for det, det kan vi alle trenge...
Jeg har sett det mange ganger før, at Jesper var en spesielt pen gutt. Men det badebildet der! Oh my! For en fantastisk nydelig liten unge! Til å spise opp! :)
SvarSlettNydelige nydelige Jesper gutten. Med de utrolig vakre øynene :)Hjerte mitt blør for han og dere. Jeg lover deg, han har det godt der han er nå. Dere møtes nok igjen en dag. Det velger jeg å tro. I mellomtiden håper jeg du får mange fine og gode år med Tildusen din og kjærestemannen :)
SvarSlettTårene renner i strie strømmer her..
SvarSlettTakk for at du deler bloggen med oss.
Du og din familie har endret noe i livet mitt for alltid. Jeg føler at jeg er en ydmyk og takknemlig mamma som aldri tar noe for gitt.
Varm tankeklem til en helt spesiell tobarnsmor i Trøndelag fra Alba.
Så nydelig å lese, og så trist samtidig. Jesper var virkelig så utrolig vakker og så inderlig elsket. Det er det ikke vanskelig å forstå. Mange klemmer
SvarSlettfor eit nydeligt innlegg Gøril! tårene triller, men smilet er og her! han var en skikkeli god klump!! gode Jesper!
SvarSletthar ikke fler ord! du er vakker du også, Gøril!
mangen klemmer frå Tone og Thalie!
Her smiler jeg gjennom tårene som renner nedover kinnene mine.
SvarSlettDet finnes ingen tvil, Jesper var og er høyt høyt elsket. Den vakre lille gutten har satt dype spor hos så uendelig mange nettopp pga av kjærligheten du forteller om Gøril.
Mange varme klemmer!
Jeg blir så utrolig ydmyk når jeg leser det du skriver, Gøril. Jeg har lært mye av deg, av å ha lest det du har skrevet. Om det å ta vare på alle de små øyeblikkene vi omgir oss med hver dag. Om å finne styrke i det vonde og glede i det gode. Tusen takk for at du lar oss få ta del din opplevelser og tanker.
SvarSlettTakk for et nydelig innlegg og takk for at du nok en gang deler dine verdifulle ord. Du inspirerer Gøril. Det er noe helt spesielt over hvordan du klarer å sette alt i perspektiv. Som ofte i dine innlegg er det så mye kjærlighet, hos deg virker det som om kjærligheten virkelig er størst av alt. Det som driver deg og det er vakkert. Den nydeligste sønn og engel ble skapt under ditt store hjerte.Derifra kom også din nydelige Tilde :) Heldige kjærlighets barn som har deg som mamma.
SvarSlettEr veldig takknemlig for at du blogger dine tanker og opplevelser.
De fineste inneleggene dine Gøril.. Jeg kan bare si som de andre over her, verdifulle vakre ord. Mammahjertet svulmer ekstra av kjærlighet når jeg leser innleggene dine, de minner meg på hvor heldige vi er som har fått oppleve det å bli mamma, det mest fantastiske som finnes. Jeg er så glad for at jeg kom over bloggen din, at du deler de flotte hjerteskattene dine med oss.
SvarSlettNydelige Jespersen som skal få leve videre i minnene. Du er så flink til å beskrive. Du skriver på en måte som gjør meg så takknemlig.
SvarSlettTakk kjære Gøril for at du slipper meg inn i tankene dine!
Det er så sant det du skriver. Har aldri hadd det så bra, men har samtidig aldri vært så redd før som jeg er nå. Redd for hva som KAN skje. Kan tenke på det å uroe meg over det selv om alt er som det skal:)
SvarSlettKjære Gøril,
SvarSlettDet beste med bloggen din er ærligheten og ektehetenom livet ditt, som deler med oss. Linken til bloggen din føles som en litt hemmlig skatt på PC min. Når du skriver om vakreste Jesper som har de peneste øynene jeg noen gang har sett, når du skriver om en sorg som ingen skulle måtte oppleve, men som desverre er en del av livet, når du skriver om den lille viltre søsnosen din Tilde.... det er alltid ekte, ærlig, og vakkert, som super sunn mat for sjelen, ekte påfyll av det som virkelig teller i livet. Du er min hverdagshelt nr. 1!!!!