Fornying

Jeg hadde plutselig behov for litt fornying på bloggen. Kom til å tenke sånn på Jesper, at det er 8 mnd siden han døde. Måtte bare gjøre noe for å tankene over på andre ting. Ikke bestandig så lett, og ikke ble jeg helt fornøyd med fornyingen heller. Det er jo typisk.

Sitter å ser på gamle bilder, og savner han voldsomt. Vil derfor dele noen magiske øyeblikk med dere. Det finnes mange av de, og om jeg velger noen få om gangen, lever jeg litt lengre på gode minner.

Her leker han som han alltid gjorde med verdens fineste kjærestemann og pappa. Jeg savner den tiden, og kjenner i hjertet mitt at det gjør uendelig vondt. Det føles som et annet liv, men det var jo mitt liv. Allikevel er det i dag et fremmend liv.

 Jeg har vel i grunn ikke så mange nye ord å dele med dere. Mange tanker, men de er jo fortsatt de samme. Jeg tenker likt som jeg gjorde forrige måned, og for et halvt år siden. Savnet er der alltid, sorgen endrer ansikt.

Bakovergleden. Det var virkelig den største gleden. Full fart bakover. Latter. Gode hvin. Armen som ble sterkere og sterkere for hvert kast bakover. Jesper ble også sterkere. Brukte all sin makt på å kaste seg bakover. Ville mer og mer. Sunnhetstegn.

En liten og glad gutt, kanskje rundt 6 mnd? Er ikke sikker på når bildet her ble tatt. Men det vekker mange minner, ikke bare de triste minner, men om et liv med en gutt som smilte og lo og hadde det også bra. Så bra som han kunne. Jesper visste ikke om et annet liv, så for han var disse dagene enestående. Han visste ikke om alt han ikke kunne, og vi ga blaffen i det også. Det betydde ingenting lengre, at han ikke skulle lære noe nytt. Det viktigste for oss ble å se han, få sett smilene  og være sammen med Jesper. Vår Jesper, slik som han var. I våre øyne var han perfekt. På de gode dagene.

Jeg savner ikke så mye det som vi ikke fikk. Det at han aldri lærte å gå, snakke eller se på meg gjorde jo vondt i starten. Men den sorgen ble fort erstattet med lykke over å være mammaen til denne fine gutten. Han kunne jo så mye mer enn å gå, enn å snakke. Han kunne krype inn i hjertene til folk, nå inn hos mennesker og gi dem glede. 

Livet handler ikke om milepæler, men om øyeblikk. De gode øyeblikkene tar vi vare på, lagrer de i hjertene våre og tar de frem når vi trenger å kjenne på de.

Jeg tror jeg må legge meg nå. Tilde hoster som bare det, og jeg har tidligvakt på jobb i morgen. Skjønner i grunn at dette blir en tung natt, siden lillefineste ikke sover noe særlig, og jeg har alt for mange tanker å holde styr på.