Rampus Tildus.

Tilde-min

Frøken tann-rar, men ellers også ganske rar, men ikke bare rar, da, litt søt og god også. Litt snill, litt streng, litt sint, men mest glad, og morsom, og litt rar.

Litt bestemt, skal-gjøre-alt-selv, og bryr seg slettes ikke om at jeg må vaske gulvet flere ganger selv. Spiser selv, søler selv, roter selv, rydder ikke selv. Sier NEINEI om jeg vil pusse tennene, for hun skal pusse selv, og det betyr å suge av tannkremen, slett ikke pusse.
Sier NEINEI om jeg skal skifte bleie, for det skal hun helst klare selv, og den kan vi godt ha på hodet. Sier pappa til mamma, og pappa til pappa, og pappa til onkel, men tante til tante, og koser på alle som fortjener en kos, men slettes ikke når jeg spør om å få en liten kos. Da sier vi NEINEI og løper å gjemmer oss. Helst bak gardinen. Som er så og si gjennomsiktig.
Lura ;-)

Elsker musikk, og danser rundt i ring og ring, helt til hun ramler og blir svimmel.
Klaus Sonstad er favoritten. Og vi danser og danser. Nevnte jeg svimmel?
Nevnte jeg fall? "dætt ned" sier hun, og fortsetter ringdansen.
Ingen respekt for sin mor, som også kalles pappa, ler når jeg sier nei. Selv med streng stemme. Og om jeg skulle finne på å si noe annet litt strengt, så smiler hun og skrattler.
Og gjør det hun ikke har lov til igjen...

Elsker å tulle, å le og få andre til å le.
Og hun gjør livet til alle som har henne i det til en berikelse.
Hun er herlig, ufattelig herlig.
Et funn, et unikum, et mirakel.

EN GLEDE.