Ord

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg her, så var jeg litt bekymret med tanke på språkutviklingen til Tildusen min. Syntes det var veldig få ord, og lurte på om hun hadde litt tungt for det.
Ja, hva kan jeg si. Nå har ordene bare rast ut av munnen hennes, og hun kan i mine øyne mange.
Fra så og si ingenting så sier hun nå: Hei, hadet, takk-takk, pappa, mamma (men veldig sjelden hun sier mamma da, går mest i pappa), gakk-gakk (and), hest, vov-vov (hund), katta, tørst, namnam (sulten og mat), bade, smokke, boka, sætt dæ, dætt ned (når ting faller i bakken, eller hun "mister" det i bakken, eller hun ramler), der, nese, se, sko, borte, titt-titt, bil, tut-tut (toget), Tilla (Tilde), ball, nei, tett (som i tett i nesen), banan, Nanda (som er dukken Amanda).
Også kan hun lage noen dyrelyder og billyder etc :)

Det er sikkert et par ord som har gått i glemmeboken akkurat nå, men jeg synes det er en rasende utvikling. Fra så og si ingen ord, til ganske mange på veldig kort tid. Det kommer nye ord hver eneste dag, og det er så moro å kommunisere med ord også :)
Det er en veldig fin alder hun er i nå, når hun forstår så mye, kan gjøre seg forstått og man kan ta del i alle de fine fremskrittene. Jeg blir stoltere enn stoltest.

Så nå er jeg ikke bekymret lengre. Ikke på noe. Jeg er helt sikker på at hun er superfrisk.
Det har tatt lang tid, men det er en lettelse å kjenne på at nå tror jeg endelig på at hun er det.
Hun er kanskje litt ekstra søt, men det får vel bare være ;-)

Noen artige episoder har det også blitt når det har kommet flere ord.
Nå er jeg som dere vet, syk og tett i nesa. Dette har jo Tilde fått med seg.
Så hun fant en dag nesesprayen min, og gikk rundt på stua med den. Latet som hun sprayet i nesen mens hun sa med litt sånn streng stemme "tett".
Og det gjorde hun flere ganger.
Jeg aaaner ikke hvor hun kan ha tatt det fra altså ;-)

Og i går da pappaen kom hjem, så satt vi og spiste middag. Tilde kikket strengt på kjærestemannen og sier "pappa, sætt dæ".

Ordet "sætt dæ" det er vel veldig vår (min) skyld at hun sier. Fordi hun har alltid vært en klatremus, og prøver stadig å klatre ut av stolen sin. Og vi sier med streng stemme "sætt dæ". Eller jeg i allefall, som er trøndersk. Kjærestemannen sier vel "nå må du sitte", og er litt snillere i målet.
Og nå reiser hun seg opp, sier med streng stemme til seg selv "sætt dæ Tilla", også setter hun seg ned. Veldig artig å se på.

Rart å tenke på hvor mye de lærer på så kort tid. Jeg blir så forundret, målløs rett og slett.
Jesper kunne aldri et eneste ord, kunne stort sett ingenting i en alder av 2,5 år.
Og da blir det helt magisk å følge utviklingen, slik den skal være, men for meg, helt MAGISK.

Og stoltheten, den ligger der, hver eneste dag.
Når hun løper mot meg i barnehagen, sier HEI med den søteste stemmen og ser på meg med store øyne og sier "tørst". Så tenker jeg på alt hva hun kan, i en alder av 16 mnd, så er hun for meg et vidunderbarn. For alle andre er hun nok helt normal, gjennomsnittelig.
Men ikke for meg.


Det eneste jeg savner bittelitt er at hun lærer seg å si JA, for det blir veldig mye nei her, også hadde det vært veldig hyggelig om ordet mamma ble brukt i allefall en gang om dagen.
Her er pappa helten nemlig. "pappa, pappa, pappa" sier hun mens hun danser rundt på gulvet.

Jadda. :-)