De rare ordene.

Tilde har mange ord nå, og har blitt veldig flink til å snakke.

Hun prater hele tiden, og gjentar ofte det vi sier.

Det er ikke bestandig det ligner, og noen ord høres veldig ulikt det vi sier.

Men ufattelig morsomt er det. Og jeg må bare le av tolkningene hennes.

Appelsin, ja det er hatte. Logisk?

Og jeg har vært litt frustrert (men ikke så mye som hovedpersonen selv kan jeg tenke meg) når hun står og roper at hun vil ha hatte, hatte, hatte. og jeg ikke har skjønt hva det er hun mener.

Jeg har vært innom tanken på hatt, såklart, men da ser hun på meg og blir sint, og sier "neineinei".

Jeg må innrømme at jeg aldri var innpå tanken appelsin. Ikke før hun så en appelsin i kjøleskapet en dag, og sier tydelig "dæj e hatte". (der er appelsin)

latterkrampe

"Tilde, kan du si banan?" sier jeg. Ja, det kan kan hun, "mane". sier hun stolt.

Ja, mane må jo være banan. Helt logisk det også.

Hun kan si tante og beste helt tydelig og klart, og da jeg spurte om hun kunne si Bente (noe jeg syntes lignet litt på de andre ordene), så ser hun på meg og sier "Timmy".

Og det gjentar hun selvfølgelig hver gang jeg spør henne om hun kan si Bente.

Da må det bare bli Timmy, da.

Eple er forresten hatt. Noe som ligner litt på appelsin i grunn, altså hatte. Eple og appelsin derimot, ligner jo ikke så veldig. Jo, begge er jo en rund frukt, men allikevel. Ordene er jo helt forskjellig. Hatt og hatte derimot, ganske likt. Henger du med?

De fleste ord hun sier forstår jeg, og hun er veldig flink til å prate, i allefall i mine ører.

(og jeg er såklart helt objektiv)

Men det er noen ord altså, jeg ikke skjønner helt hvordan de blir som de blir.

Da jeg var liten kalte jeg forresten øyebryn for perm. Også helt logisk selvfølgelig.

Hva med deg, sa du noe rart når du var liten, eller sier barnet ditt noe som ikke er helt forståelig for deg, men veldig klart for barnet hva er?