Jeg har vært hjemme med Tilde alene et par dager, da kjærestemannen har vært på konferanse i Oslo.
Det har vært ganske hektisk å dagene til å gå, og rett og slett umulig å kombinere med jobb, og levering og henting i barnehage. Men med litt hjelp fra min mamma gjorde at det gikk så det suste :)
Jeg er sjeleglad vi er to, jeg. Det er vel noe man kan bli vant til kanskje, men jeg er glad jeg ikke er vant til å jobbe 100%, og være mamma 100% og husmor 100%, helt alene.
Nå er det godt å få tilbake kjærestemannen, og jeg er sikker på at tullerampesnusken min gleder seg stort til å se han i morgentidlig.
I dag har hun lett etter han i alle rom, og mammahjertet får vondt av å se henne gå der å lete, mens hun sier "pappa?" hver gang hun går i ett nytt rom. Hun fikk høre stemmen hans på telefon, og syntes det var fryktelig rart tror jeg.
Og hver gang det har ringt på døra her, så har hun løpt så fort de små bena kan bære henne, ut i gangen, stilt seg ved døren og ropt "pappa pappa pappa", og vært så forventningsfull.
Og blitt så skuffet.
Jeg er så glad hun er så pappajente også, og viser slike tegn på savn etter han. Hun har verdens beste pappa nemlig, så jeg skjønner godt at det er vanskelig at hun plutselig ikke skal se han på ei stund.
Hun så han jo på søndag, så det er ikke akkurat lenge siden hun så han, da. For henne kan det jo føles som en liten evighet
Men vi har kost oss vi, og hatt fine dager med tull og fjas. Og Tilde er jo sjefen, så her blir det både tv-titting rett som det er, og en liten is etter middag har det også blitt.
Ikke mye vondt i viljen her i huset.
Jeg tenker at jeg kan jo ikke være pedagog både på jobb og hjemme ;-)
Det er veldig stor forskjell på egne og andres barn merker jeg, og jeg vet jeg gjør så mye feil her hjemme, ser det så godt, men jeg klarer ikke la vær. Et mammahjerte blir noe annet. Det tåler ikke like mye. Det gir etter. Det gir etter enda en gang. Og enda en gang. Og det bobler over av lykke, stolthet og er intenst, aldri av, aldri en pause, konstant.
Jeg elsker jobben min, og er så glad i andre barn, men jeg blir nok veldig annerledes med mitt eget barn.
Jeg tåler mye av de barna på jobb. Er konsekvent, er tålmodig, er sterk, tror jeg.
Men med Tilde.. Helt motsatt.
Sånn er det nok for flere tenker jeg (les: håper jeg)
Bildene er fra i dag, da sauen (eller lammet er kanskje mer riktig) Timmy var på TV. Hun blir så ivrig når det begynner. Og sier klart og tydelig TIMMY ti ganger på rad, og hopper rundt som en liten tulling, før hun setter seg i sofaen og følger med.
Spent, aktiv, tålmodig, leken. Alt på en gang.
Min stolthet. Tv-slaven og storsjefen, Tildus-rampus.
Pssst: hun holder på å få en tann til. Hurra. Jeg tror jeg dåner av lykke. Tenk å bli så glad for tannfrembrudd, da.
Snart 18 mnd, og snart 5 tenner. Håper de kommer som perler på en snor nå, det er på høy tid altså.
Så nydelig! :-) Herlig med pappajenter, det er Thea også. Selv om hun kasnkje forstår lite av at han er borte så lenge. Men gjennsynsgleden er stor!
SvarSlettHa en fin fin dag!
Klem J
hehehe rart det der. Har ei venninne som er pedleder i en bhg og hun var fast bestemt at når hun fikk barn så skulle hun være sånn og sånn og ikke gjøre ditten og datten, men skal si det falt fort fra hverandre:p
SvarSlettPrøvde å si at det er faktisk annerledes med sine egne barn,men man vet det nok ikke før man får barn selv;-)
Ha en fortsatt finfin dag:-)
Hihi, det skal ikke være lett å være så konsekvent alltid :)
SvarSlettDaniel elsker også å se på timmy og vennene. Han blir helt vill og roper bæææ, bæææ, bæææ. Første gangen vi så på det sto han foran tvèn og prøvde å følge alle dyrene med fingeren. Bæææ, bæææ, vov-vov, vov-vov osv. Morsomt å se at de blir så ivrige!
Håper dere får en fin dag, og at gjensynsgleden blir stor når kjærestemannen kommer hjem!
Ja det er sant som du skriver, mammahjerte tåler ikke så mye...jeg vet at jeg gjør tusenvis av feil, men jeg gjør det med glede..hihi:)
SvarSlettHa en fin dag:) Og takk for hyggelig lesing:)
Klem Ea
Det programmet maa vaere det de kaller sheep shaun paa engelsk?
SvarSlettMin störste elsker ogsaa denne sauen og faar seg en god latter rett som det er:)
Fint innlegg i dag og veldig kjekt aa lese hvordan dere har det!
Tenker Tilde ikke kunne hatt det bedre jeg!
Stor og god klem fra meg!
Ble så glad da jeg leste bloggen din i dag :) Du er så flink å skrive. Det var mammalykken som grep meg ;) Og så godt å høre at det ikke er bare jeg som gir etter noen ganger....
SvarSlettInger K
Ah, vi er flere som gir etter! Puh!
SvarSlettHihi :)
O, det ikke er god mat, en kjeks eller saft er det leke med "ulovlige" ting som Iphonen til mor eller Dj-utstyret til far.
Dådyrøynene til ens eget barn er av en eller annen merkelig grunn de aller største :)
Det er alltid godt å savne litt, men som deg synes jeg det er aller aller best å være to (og tre med Kasper da)!