Trassen.

Det merkes veldig tydelig nå, at den store sinte trassen er på vei inn her.

Tilde, hun har et enormt temperament, det er nesten så jeg ikke tror det selv, men hun kan bli så veldigveldig sint, og det er ikke så mye som skal til. Man må hele tiden gå på tå hev her i huset.

Jeg har faktisk bestemt at jeg skal spise pølser i bittesmå biter, og de skal være kalde. Også skal jeg se barne-tv.

Ellers...

I dag var hun egentlig ganske grei, sånn i starten. Vi hadde vært på en liten luftetur, og da vi kom inn skulle jeg ta av henne litt klær. Hun hadde helt andre planer i hodet sitt, det var selvfølgelig Tilde selv som skulle kle av seg.
Jeg lot jo henne prøve, men hun fikk jo ikke til å ta av jakken, da vottene var på enda.
Jeg foreslo at vi kanskje kunne ta av vottene. Fortsatt ikke en del av planen til Tilde. Faktisk så lite av hennes plan at hun la seg ned i gulvet og raste. Lenge.

Det varte så lenge, at jeg måtte begynne å kle av henne litt. Ute var det under 10 minus, så hun var ganske godt kledd for å si det sånn, så jeg tror hun begynte å bli rimelig varm der hun lå å hylte.

Det ble dessverre ikke noe særlig suksess av at jeg tok av henne litt klær. Da hadde hun ikke lyst til å hjelpe til selv heller, og begynte å springe frem og tilbake her i leiligheten mens hun raste.

Etter mye gråting så blir man tørst, og jeg begynte å bli litt stressa for hva naboene måtte tro om oss, så jeg spurte om hun ville ha drikke i håp om stillhet. Hun ville selvfølgelig ha juice. Jeg sa at hun kunne få vann, og da begynte vi rett på gråting vol. 2. Den versjonen varte i det uendelig. Så lenge at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre, og ga etter for presset, og ga henne juice.

Tror dere hun ville ha juice da? Nei, det skulle hun da selvfølgelig ikke, og tar koppen og setter den på bordet mens hun kikker på meg som jeg har mishandlet henne og hyyyler.

Etter enda ei stund, da har hun funnet ut at hun vil ha juice allikevel, og drikker det som er i koppen. Hun sier "mere", og jeg er dønn sliten etter jobb, og tenker, greit, jeg orker bare ikke enda mer gråting. Og tar koppen og fyller i juice.

Det ble selvfølelig rett på vol. 3. Hysterisk gråting, rett og slett litt sånn rope-gråting.

Hun skulle jo såklart bære koppen selv, og holde den selv når jeg tømte juice i. At jeg ikke forsto den, da.

Så hun gråt i 1, 5 time før hun endelig begynte å bli seg selv.

Jeg håper at dette ikke er noe jeg må igjennom hver eneste dag. 

Hun er mye morsommere når hun hører etter ;-)