Storpie og klare selv.

Tydelig for mammaen at Tilde ikke lengre er en liten baby, selv om jeg noen ganger tror at hun er helt hjelpesløs og trenger mammaen sin til alt. Er jo ikke så lenge siden hun ble født tenker jeg, men det er faktisk ikke lenge til hun blir en flott to-åring. Også skal hun da snart bli storesøster også, helt sprøtt.

Hun skal klare alt selv nå. ALT. Det er til tider ganske slitsomt. Særlig når hun skal kaste seg selv i luften og ta i mot. Det blir faktisk umulig, selv for æ-klare-sjøl, men det skjønner hun ikke.
Klare-sjøl å sette seg i bilstolen og ha på seler er jo heller null problem for henne ;-)

Klare sjøl ja, det sier hun stort sett tusen ganger om dagen nå. Og det kan være en prøvelse når bukser blir til jakker og hun absolutt ikke skal ha noe hjelp.
Spør vi så pent om hun trenger hjelp, så ser hun bare dumt på oss.
Når hun har bæsjet går hun på badet og sier "æ sifte beie sjøl".
Det har hun da ikke fått lov til, bare så det er sagt, selv om hun prøver seg på den ganske ofte.

I dagtidlig spurte jeg så pent om å få en liten nuss, og hun ser på meg, med det strenge og veslevoksene ansiktet sitt, mens hun rister febrilsk på hodet og sier "æ villaitj nuss mamma".
Mammaen later som hun blir lei seg og spør om å få en liten kos i stedetfor.
Tilde fortsetter med å være streng og rister enda mer på hodet og sier gang på gang "æ træng itj å kos mamma, æ villaitj kos mamma, ikke godt å kos mamma, æ oskaitj å kose mamma".
Også sier hun ganske sint "æ e ikke kosepia t mamma", som en fin avslutning på hele seansen.
Kjempesjarmerende ;-)

Ellers har hun lært seg alle fargene, lært seg å tegne hjerter,  og prøver så smått å telle. Hun hopper over noen tall hver eneste gang, men hun er jo superflink i mine øyne.
Hun er supersta, supergod, superrar og verdens beste. Selv når hun er på det mest slitsomme i klare-sjøl-perioden, så er jeg bare så stolt av henne, og veldig takknemlig for at hun er akkurat den hun er.

Synes denne alderen er så morsom. Hun prater hele tiden, og lærer stadig noe nytt. Det er en fryd.
Nå om dagen er det sanger som er det store. Hun kan mange, og mesteparten av tekstene.
Det er bare at når hun først begynner å synge, når hun ikke følger helt med hva hun gjør, så synger hun mange av sangene samtidig.

Et fint ekspempel er: Postman pat, postman pat, i sitt lune hi, han er ikke farlig, men den lille Olle Bolle sier bare bø.
Eller: Bæ Bæ lille mann, nå er dagen over. Søndagsfar, to par strømper til bittelille bror, alle barn ligger nå og sover. Ro ro til fiskeskjær, mange fiske får man der, åååååå buggi buggi buggi.

Da kan man faktisk ikke annet enn å le.
Åhh, jeg er så glad og stolt. Finere jente finnes ikke.