Er det ikke et slags ordtak som sier det?
Åhh, som jeg håper at jeg venter på en glede. At den lille skapningen i magen min er frisk og full av livslyst.
Det er en glede jeg gjerne venter på, om jeg vet den kommer min vei.
Det har vært mye i tankekverna i det siste, derfor har jeg heller ikke fått blogget noe. Tenke-tenke-tenke.
Noen tanker må jeg bare ha i fred.
Nesten så jeg burde ha hatt de i fred for min egen del også, for ikke alle tanker fyller meg med glede og håp for å si det mildt.
Jeg er og blir veldig god på krisemaksimering. Jeg er konstant bekymret for den lille i magen, men også mye bekymret for Tilde. Jeg klarer helt fint å sammenligne Jesper og Tilde, selv om det er helt feil, og de er som dag og natt. Men noe i meg klarer å hele veien tenke at jeg har henne til låns, og at hun kan forsvinne hun også.
Jeg har erfart det, og slike erfaringer sitter lenge i kroppen, selv om hun er seg selv, og ikke kan sammenlignes med noen andre.
Er jo såklart slitsomt å ha det sånn, og jeg håper snart at jeg kan slippe tankene og alle de vonde følelser jeg har i meg langt unna. Dette må jo bare gå bra. Jeg har jo i grunn bestemt at Tilde skal bli storesøster til en friskusbaby, og slik skal det bli.
Påsken er over, og våren har kommet med tydelige tegn som bar asfalt og hestehov i veikanten. Det er varmere og det gjør heldigvis noe med tankene det også. Jeg blir mer positiv når solen skinner og jeg kan slappe av litt. Åhh, jeg elsker våren.
Er det noe som har makt over meg, så er det tanker. Tankers kraft kan både være positivt og negativt.
Her blir det dessverre mange dumme tanker, særlig når man er litt alene og gir seg både tid og rom for å tenke alt som kan gå galt, og alt som har gått galt.
Men nå som våren har kommet, og det er lysere ute, så føles mange ting mye lettere, allikevel.
Hestejenta mi følger fortsatt ivrig med alle hestene hun ser, og er like opptatt av de.
Hun har blitt litt mer skeptisk, og tør ikke lengre klappe de, men ellers skal hun se og se og se, og prate om de hele tiden. Nå har det også kommet et lite føll, eller en hestebaby, og den snakker vi daglig om.
Det er stas må dere tro.
Hun er glede og lykke hun, selv om hun nå er i sin verste periode med trass og "klare sjøl", så er hun jo verdens vakreste og beste, og gir meg gode tanker og glade tanker.
Verden skulle hatt flere Tilduser for triste sinn. Det er den eneste medisinen som virker.
Et hjerteplaster, en hjertemedisin. Uten bivirkninger.
Når hun kommer inn på soverommet om morgenen og stråler som bare hun kan, med det lille håret stående til alle kanter, da ligner hun mest på Karius eller Baktus, og hun ser på meg, med et stort smil og sier høyt og tydelig "hallo tjukka", ja, da kan man ikke annet enn å le, og snusekose og være glad.
La oss håpe at det vi venter på innebærer glede. At jeg kan fylle denne ventetiden med å gjøre nettopp det, å vente på en glede. Vente på en fremtid fylt med håp og magiske øyeblikk.
Åhh, solen skinner ute, jeg tror jeg skal lage meg en kaffe-latte og finne en stol i solen og få en fregne eller to på nesa.
Åhh, som jeg håper at jeg venter på en glede. At den lille skapningen i magen min er frisk og full av livslyst.
Det er en glede jeg gjerne venter på, om jeg vet den kommer min vei.
Det har vært mye i tankekverna i det siste, derfor har jeg heller ikke fått blogget noe. Tenke-tenke-tenke.
Noen tanker må jeg bare ha i fred.
Nesten så jeg burde ha hatt de i fred for min egen del også, for ikke alle tanker fyller meg med glede og håp for å si det mildt.
Jeg er og blir veldig god på krisemaksimering. Jeg er konstant bekymret for den lille i magen, men også mye bekymret for Tilde. Jeg klarer helt fint å sammenligne Jesper og Tilde, selv om det er helt feil, og de er som dag og natt. Men noe i meg klarer å hele veien tenke at jeg har henne til låns, og at hun kan forsvinne hun også.
Jeg har erfart det, og slike erfaringer sitter lenge i kroppen, selv om hun er seg selv, og ikke kan sammenlignes med noen andre.
Er jo såklart slitsomt å ha det sånn, og jeg håper snart at jeg kan slippe tankene og alle de vonde følelser jeg har i meg langt unna. Dette må jo bare gå bra. Jeg har jo i grunn bestemt at Tilde skal bli storesøster til en friskusbaby, og slik skal det bli.
Påsken er over, og våren har kommet med tydelige tegn som bar asfalt og hestehov i veikanten. Det er varmere og det gjør heldigvis noe med tankene det også. Jeg blir mer positiv når solen skinner og jeg kan slappe av litt. Åhh, jeg elsker våren.
Er det noe som har makt over meg, så er det tanker. Tankers kraft kan både være positivt og negativt.
Her blir det dessverre mange dumme tanker, særlig når man er litt alene og gir seg både tid og rom for å tenke alt som kan gå galt, og alt som har gått galt.
Men nå som våren har kommet, og det er lysere ute, så føles mange ting mye lettere, allikevel.
Hestejenta mi følger fortsatt ivrig med alle hestene hun ser, og er like opptatt av de.
Hun har blitt litt mer skeptisk, og tør ikke lengre klappe de, men ellers skal hun se og se og se, og prate om de hele tiden. Nå har det også kommet et lite føll, eller en hestebaby, og den snakker vi daglig om.
Det er stas må dere tro.
Hun er glede og lykke hun, selv om hun nå er i sin verste periode med trass og "klare sjøl", så er hun jo verdens vakreste og beste, og gir meg gode tanker og glade tanker.
Verden skulle hatt flere Tilduser for triste sinn. Det er den eneste medisinen som virker.
Et hjerteplaster, en hjertemedisin. Uten bivirkninger.
Når hun kommer inn på soverommet om morgenen og stråler som bare hun kan, med det lille håret stående til alle kanter, da ligner hun mest på Karius eller Baktus, og hun ser på meg, med et stort smil og sier høyt og tydelig "hallo tjukka", ja, da kan man ikke annet enn å le, og snusekose og være glad.
La oss håpe at det vi venter på innebærer glede. At jeg kan fylle denne ventetiden med å gjøre nettopp det, å vente på en glede. Vente på en fremtid fylt med håp og magiske øyeblikk.
Åhh, solen skinner ute, jeg tror jeg skal lage meg en kaffe-latte og finne en stol i solen og få en fregne eller to på nesa.
Ha en kjempefin torsdag :)
Hahaha! "Hallo tjukka" - da kan man ikke annet enn å le, måtte le her for meg selv jeg også! Tilde er artig.
SvarSlettJeg skjønner godt at du er bekymret, det er vel ikke så unaturlig med tanke på det du og dere har opplevd. Håper likevel du kan greie å holde fast på de positive tankene, og skyve de mindre gode lengre og lengre unna! Ønsker deg gode dager fremover, tenker på deg!
Så koselig med en go kaffe latte i solveggen! Det er sånne stunder som trengs når andre stunder ikke er like positive. Ønsker deg noen flotte dager fremover, Klem anna
SvarSlettØnsker deg fine dager med positive tanker :) Og for ei vakker jente med en nydelig jakke på seg!
SvarSlettTilde er bare herlig! Og mammaen er ikke så verst hun heller :)
SvarSlettTanker har kraft, så godt å høre at du har bestemt at dette skal bli en fiskusbaby :) Så herlig å høre at det er bra med den voksende magen :) Og Tilde da, hun fikk meg til å le høyt av det du skrev hun sa. Søte jenta di :)
SvarSlettDet betyr ikke at han med de vakkreste blå øynene er glemt. Han vil aldri bli glemt.
Nyt våren og alle hjerter gleder seg på dine og familien din sine vegne :)
Inger K
Hei og hopp:-)
SvarSlettSkjønner godt at du bekymrer deg. Det gjorde jeg da jeg var gravid med Adrian (forrige sv.skap gikk galt da vi hadd kommet halvveis), men alt var bra nå.
Noen som lærte meg at 'man får ikke mer enn man takler' og dere har nå hadd deres tap. Derfor vil ikke det skje noe igjen.
Misunner deg litt. Det er så kos å gå gravid og så trist med tanke på at jeg ikke skal være det igjen (aldri si aldri hehe).
Kos dere masse i vårsola i Trondheimen. Er det ikke herlig?
Klem
:)
SvarSlett