Energiløs, men lykkelig fordi.

Jeg bobler vel ikke akkurat over av energi om dagen. Det hadde vært en kraftig overdrivelse.
Faktisk så har jeg akkurat stått opp, og selv om jeg har sovet mye mer enn jeg er vant til, så er jeg ikke så veldig opplagt av den grunn.
Jeg ligger vel heller ikke og sover så lenge, ligger vel mer å tenker. Veldig mange tanker om dagen, men orker ikke dele de.
Kanskje en dag.

Føler at det er så mye jeg skulle ha gjort her hjemme også, ikke bare mye å gjøre i tankeland, men over alt i grunn. Leiligheten lider pga meg. Kjærestemannen kan jo ikke gjøre alt heller, selv om han er verdens flinkeste og faktisk nesten gjør alt her hjemme i disse dager. Jeg skulle til å si Gud være med han, men siden jeg ikke er spesielt kristen, så får jeg bare la vær. Han er i allefall flink!

I går hadde jeg Tilde hjem fra barnehagen. Jeg trengte litt Tildetid. Hun slo til med å være verdens snilleste unge, og det var innmari godt for en sliten mamma. Jeg er sliten, selv om jeg ikke gjør noe, vet det høres ulogisk ut, men sånn er det, dessverre.

Innmari godt med slike kosedager, det blir ikke så mange av de. Og man får jo tilført kroppen sin ekstra energi, helt gratis, ved at den lille er så god mot mammaen sin og faktisk hører etter hvert eneste ord, uten å protestere engang. Hun har vært slik noen dager nå, det er jo så herlig.
Hun sover til og med på natta, og når hun våkner så smiler hun og sier "hei vænnen". Hehe, lurer på hvor hun har hørt det hen?
Hun har jo vært mye syk i det siste, og nå er det bare stygg hoste som er igjen. Matlysten er virkelig kommet tilbake, og i går måtte jeg si nei til henne. Nei til mer mat. Det trodde jeg aldri kom til å skje.
Men når man spiser 4 brødskiver, en banan, litt melon, noen druer, og etterpå begynner på mammaen sin lunsj, da er det greit å stoppe opp litt. Hun er tross alt bare 10 kg, og kanskje 80 cm.
Etterpå stod hun å klappet seg på magen og sa "stor mage". Trommeskinn vil jeg si. Tror magen jublet for at det ble en pause.

Noen timer senere kom kjærestemannen inn døren etter endt arbeidsdag, hun løp i gangen og ropte "mat".
Sprang å satte seg på plassen sin ved bordet og var helt i ekstase. Endelig skulle hun få mat.
Endelig kom pappaen hjem med middag.
Også sier hun at pappaen skal skifte bleie, noe hun ikke pleier å si så veldig ofte, da det å skifte bleie er lite morsomt.
Jeg vil nok påstå at det kunne høres ut som mammaen hjemme verken hadde hatt tid til bleieskift eller matlaging for lille. Omsorgssvikt på det høyeste altså.

Skulle ikke tro at hun hadde spist en hel haug for noen timer siden, hun var så sulten og spiste kjempemasse.
Igjen så mye at vi måtte si at nok var nok. Vi andre slutter faktisk å spise når vi er mette, Tilde.
Så gikk det kanskje en time, og hun ser på meg og sier "brødskive ost".

Jeg er så glad for at matlysten er tilbake, når hun spiser nok mat så er hun nemlig verdens snilleste på jord.
Og beste og godeste.

Nevnte jeg forresten at Tilde sa "glad i dæ mamma" og hun nusset meg i hele går?
Fy flate, så heldig jeg er som har henne.

Og energiløs eller ei, hjertet smiler i allefall og føler seg lykkelig når jeg tenker på henne.