søndag 2. mai 2010

Savn, slit, søvnmangel, tanker.

De ordene føler jeg passer meg veldig godt for tiden.
Jeg sliter veldig med å sove på kveldene, jeg savner Jesper så veldig da. Jeg får så mye tid til å tenke, så mye rom for å virkelig kjenne på hvordan jeg har det.
Når jeg legger meg, er det helt stille, en uvant stillhet er det fortsatt synes jeg, og jeg tenker og tenker. Tenker til jeg sovner, mange timer etter at jeg legger meg.
Av og til gråter jeg meg til søvn, savnet er altoppslukende.
Og det tar alltid så lang tid før jeg finner roen til å sove, selv om jeg prøver så godt jeg kan, lukker øynene og vil så gjerne sove. Ofte blir klokken både tre og fire, og når man da står opp klokken seks, så er det ikke så rart at energien er på bunn og humøret blir deretter. Er konstant trøtt, og føler meg så lite uthvilt som det går an.

Hvordan skal jeg snu på denne trenden? Jeg klarer det ikke.
Jeg har lagt meg tidlig, flere ganger. Det ender bare med tanker, uansett.
Ligge i mørket, og se for seg det som kunne ha vært, det som skulle ha vært, og det som ikke er.
Kjenne at det er tomt i hjertet mitt, og ikke finne noe å fylle det med. Ikke noe glede, ikke noe annet enn sorg og savn. Alt er mye verre på kveldene, da tenker jeg nesten bare triste tanker, for da er jeg helt alene i tankelandet mitt, og det landet er det bare krig og kaos, og ingenting å se frem mot. Det tankelandet er ondt, mørkt og mitt eget. På kvelden, etter jeg har lagt meg, flytter jeg i det triste tankelandet, med tanker som aldri blir ferdigtenkt, tanker som aldri kommer frem i dagens lys, tanker jeg ikke vet hvor kommer fra og hva jeg skal gjøre med.
Alt jeg vil er å sove, slippe å tenke sånn.

Kjærestemannen har et innmari godt sovehjerte. Han kan bare legge hodet på puta, så er han i drømmeland. Jeg misunner han så veldig. Jeg ønsker så innmari å sove, føle meg uthvilt.
Jeg føler meg tung i kroppen, tom i kroppen, samtidig som jeg ikke føler at jeg er i kroppen min selv. Jeg er et annet sted- vet ikke hvor.

Hvor er du Jesper? Hvor er du? Hvorfor er du ikke her sammen med meg? Hvorfor kan jeg ikke stå opp og være sammen med deg, holde deg, kose med deg, prate med deg?
Hvorfor er du ikke her? HVOR ER DU?

Kjærestemannen har lagt seg, skal tidlig opp på jobb i morgen. Tilde sover så søtt i sengen sin, og har sovet hele kvelden.
Jeg sitter i stua, og vet at det er mange timer til jeg får sove, vet det er mange tanker som ligger foran meg, som jeg må gjennom på ett vis i natt også.
Prøver å ta en dag om gangen, en natt om gangen.
Er så lei av å grue meg til å legge meg, fordi jeg ikke får sove.
Er så lei av å ha det så vondt, men det er det ingenting å gjøre med.

Kan ikke holde på sånn, kan ikke være sånn livet skal være?
Jesper kommer ikke tilbake, selv om jeg tenker aldri så mye.
Ting forandrer seg ikke, livet er her og nå, jeg burde utnytte det til det fulle, fordi jeg vet at livet ikke er noe som varer, livet er hellig, LIVET ER HER OG NÅ, men alt jeg vil, det er å sove.
Sove, og slippe å tenke sånn.

9 kommentarer:

  1. Tenker sånn på deg, Snuppa....
    Vil ta bort det vonde og hjelpe deg!

    Klem Berit DÅ

    SvarSlett
  2. Heisann!
    Har fulgt bloggen din en stund, men aldri , kommentert :)
    Er selv i en ganske kjipt situasjon for tiden, jentungen på ett år, med Downs, venter på levertransplantasjon. Har vært inne til Riksen 2 ganger de siste 3 ukene for transplantasjon, men leverene kunne ikke brukes, så da ble vi sendt hjem igjen.
    Jeg svelgte en kamel, og spurte legen om innsovningstabletter, selv om jeg egentlig ikke liker sånt noe...men, jeg får sove, og da blir dagene litt lettere å kommes eg gjennom :)

    Vet ikke om du er som meg, litt skeptisk til sovemedisin, men i perioder er det gull verdt.

    Uansett, håper du snart får sove noen netterog blir litt uthvilt, med eller uten Imovane :)

    Mange klemmer fra Grethe

    SvarSlett
  3. heihei
    Tankene kommer ofte etter man har lagt seg. Da er det stille og kroppen slapper av og da kommer de. Det hendte ofte til meg da vi mistet lillejenta vår, men nå skjer det sjeldent. Kanskje fordi jeg er gravid igjen og fordi lillejenta rakk bare å være i magen i 18-19 uker så vi ble aldri kjent med henne.
    Sovetabletter for en kort periode er ikke en dum idé. Husker jeg og mamma fikk det av legen da pappa døde og de funker, men du blir ikke helt fjern og borte som mange tror. Du sovner, men våkner alikevel lett hvis Tilde skriker.

    Fikk forresten sett Reflektor (tv2) ang. de fortidligfødte barna i går. Kjekt med Get:) Får jo tatt opp alt mulig:) Skal si deg jeg satt og tuta!Særlig da jeg fikk se han lille gutten og han heter jo også Elias..Tror det var bra at kjæresten var borte å så fotballkamp.hehehe

    Håper du får en fin dag:)

    SvarSlett
  4. Hei Gøril.
    Er ikke flink til å legge igjen kommentarer til deg, men er stadig innom og dere er daglig i med meg i tankene.... Jesper har virkelig satt dype spor hos meg, en virkelig vakker gutt
    Er ikke vanskelig å forstå at du har det som du har det, håper at det letter etter hvert.
    Er rart å si det og vet det ikke skal være sånn men kveldene og natten er den verste tiden i døynet.

    Tenker masse på dere og på Skjønne Jespergutten:)

    SvarSlett
  5. Hvis du ikke prater med en profesjonell behandler om hvordan du har det, vil jeg absolutt anbefale det. En psykolog eller psykiater kan gi deg gode verktøy for å lære å slappe av når du skal legge deg, slik at du kanskje etter hvert får sove. Jeg vil også tro at du har et behov for å bearbeide tankene dine, og en som har erfaring med sorgprosesser kan kanskje lette dette for deg?

    Og hvis du har lyst, kan du prøve yoga:) Jeg har aldri vært fan av denne treningsformen, men på et punkt i livet hvor jeg hadde det vanskelig og ikke fikk sove, lærte jeg teknikker som gjorde at jeg slappet bedre av og fikk tømt hodet mitt. Verdt å prøve?

    Lykke til med sovingen. Det er tortur å ikke få sove nok, og vite at man ikke greier det. Og det trenger du selvfølgelig ikke nå.... Stor klem.

    SvarSlett
  6. Det gjør meg så vondt å lese om de vonde tankene dine og det enorme savnet du går rundt med. vi kan ikke engang forestille oss hvordan dette føles på kroppen. Det skulle vært forbudt å miste sitt barn og måtte gå å bære på en sånn sorg.

    Jeg håper og tror at all den tiden du går gjennom med alle de tunge tankene dine på en måte hjelper deg et steg videre til å bære savnet videre. Jeg tror det er bra at du slipper de tankene til selv om det sikkert er ufattelig tungt.
    Som noen andre skriver her så kan man jo kontakte en lege å få hjelp av litt innsovningstbl. en periode for har man helt manko på søvn blir man jo helt nedkjørt. Søvn er jo så viktig for at man skal orke både tanker og hverdagen ellers.

    Tenker iallefall masse på dere!! Har sittet lenge og studert det bildet av Jesper som ligger under " den vakreste". Fy s... så nyyydelig han er og for noen enestående øyevipper. Du er i tankene mine Jesper.

    Klemmer fra Åse Iren

    SvarSlett
  7. Vil bare gi et lite tips: hør på lydbok når du skal legge deg. Jeg har store problemer med å sovne selv, spesiellt når jeg har tøffe ting å tenke på. Da hjelper det med gode bøker i lydbokform. De jager vekk tankene og jeg sovner.

    Håper du kan dra nytte av tipset. Det finnes ikke noe værre enn å grue seg for ensomheten og tristheten som kommer på kvelden. Og man blir ikke noe lettere til sinns av å ha lite søvn innabords.

    SvarSlett
  8. kjære deg,

    prøv å drikk en kopp kamillete. Legg deg og les eller hør på lydbok. Kammillete har en utrolig søvndyssende effekt. Prøv! (det smaker forresten høgg, men du blir vant til det:-)
    Hvis det ikke virker få resept på Vallergan. Ta de (en kan være nok- begynn med det) tidlig på kvelden i 19-20 tida (fordi man kan få hangover effekt). De er ikke så avhengighetsskapende som Imovane. Vallergan kan du også amme når du går på hvis du gjør det.
    Jeg er en ganske erfaren søvnløs som vet hva det vil si når tankekverna setter igang når man legger hodet på puta. Og jeg vet hva det vil si å skulle ta seg av små barn etter kun etpar timers søvn.
    Håper du får det bedre.

    Randi

    SvarSlett
  9. Takk for gode ord.

    Jeg har en psykolog jeg prater med, det er gull verdt. Har forsøkt innsovningstabletter før, men sovner ikke av den grunn. Vallergan har jeg ikke prøvd, men tror ikke jeg kommer til å prøve det heller. Kamillete skal jeg forsøke, selv om det smaker høgg ;-)
    Og kanskje en lydbok er tingen ja, har jeg ikke forsøkt. Noen som har noen gode å anbefale?

    Klemmer fra meg. Setter så stor pris på forslag :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)