Effektiv torsdag :)

I dag har jeg vært effektiv, synes jeg selv i allefall. For hadde ikke planer om å gjøre NOE.
La meg tidlig i går, og det hjalp på energien i dag kjenner jeg, så kanskje det blir tidligkveld i dag også. Legger meg nemlig aldri før rundt midnatt. Og det straffer seg hver dag når Tilde vil opp 05.30.

På jobb gikk det også greit i dag, selv om jeg hadde seinvakt og hadde ansvar for å låse alle dører, og skru på alarmen, skru av alle lys, rydde etc. Jeg hadde jo såklart glemt koden til alarmen, så det ble litt stress i topplokket ei stund.
Det er virkelig slitsomt å jobbe kjenner jeg. Å være borte fra jobb i tre år tar på, men det kommer seg stadig, og jeg lærer nye ting hver eneste dag :) Det er morsomt også da, jeg koser meg.

Til slutt blir det vel bare bra.

Da jeg kom hjem fra jobb møtte jeg ei sint og gråtende Tilde. Hun hadde slett ikke hatt noen god dag hjemme kunne kjærestemannen fortelle meg, så jeg gjorde alt i min makt for å få frem både smil og latter og være artig-mamma for henne. Det gikk veldig greit. Det ble både smil og latter og masse kos. Men da måtte det jo skje noe hele tiden også.

Hun har vært veldig grinete og sint ei stund nå, og jeg håper den gode gamle Tilde snart dukker opp. Denne Tilde har blitt sta som et esel, og svært så sint når hun ikke får viljen sin.
Også SKAL hun spise selv, uansett hva det er. Ellers nekter hun å spise. Det er jo egentlig positivt i og for seg, men utrolig slitsomt å tørke yoghurt, middagsrester, grøt som ligger over alt etterpå, flere ganger om dagen. Hun kaster mye mer rundt seg enn det som kommer i munnen.
Brød og frukt er jo greit, for det trengs jo ikke spises med skje.
Hun blir sintere enn et lemen om hun ikke får bestemme selv.
Jeg aner ikke hvor denne staheten kan komme fra ;-)

Her er det jeg som er sjefen

Jeg lekte meg helt svett sammen med Tilde, alt for henne vettu. Jeg var så sliten da jeg kom hjem etter en lang dag på jobb, men det kunne jo ikke gå utover fineste jenta mi. Hun fortjener jo en opplagt mamma uansett.
Jeg bestemte meg egentlig for å legge meg litt på sofaen og slappe av etter at hun hadde sovnet til kvelden, for jeg var helt skutt.
Men så kjente jeg at så lenge jeg ikke setter meg ned, så kan jeg jo gjøre litt allikevel.

-Vasket og skrubbet badet, skiftet på senger, vasket klær, hengte opp klær, ryddet på kjøkken og stue, vasket på kjøkkenet, vasket alle overflater på stua, gikk å handlet, lagde mat og gjorde den ekstrem krevende jobben å nettshoppe litt tilslutt ;-)
Har fått handlet masse til barnehagestart.

Nå sitter jeg godt i sofaen, ørene lytter til deilige lyder fra Susanne Sundfør og jeg har akkurat fått masse forskjellig frukt i små biter og med vanilje-yoghurt over.
Deilig å være litt sunn for en gangs skyld også.
I morgen er det heldigvis fredag ;-)

Ellers har jeg fått sendt avgårde gaver i forbindelse med gaveleken, og snart kommer det en ny runde, så håper at noen vil henge seg på den gangen også :)


Avslutter med et litt gammelt bilde av Tilde, men hun ser så bestemt ut her, og det passer jo til hverdagen nå. Prinsesse-vilikke. Prinsesse-skalikke. Prinsesse- nå-gråter-jeg-om-jeg-ikke-får-gå-på-hovedveien. Prinsesse-bestemt.

Sender også noen tanker til verdens vakreste og vil si at jeg tenker på deg hver dag Jesper, og nå er det kun få dager til du fyller år. Det blir en rar og trist bursdagfeiring.
Mamma er glad i deg, herfra til evigheten.
Det vet du vel, lille venn. Min fineste. Kjæreste lille vennen min.
Savner deg.
Veldig.

Sorgen har mange ansikt.

Verdens vakreste

I dag har jeg vært på jobb. For første gang på tre år.
Det er litt av en omstilling, men jeg tror det skal gå bra. Føler meg rett og slett utslitt i dag, selv om det var rolig på jobb og ikke så mange utfordringer i det hele tatt. Er veldig takknemlig for at jeg får en rolig start, da går det kanskje bedre etterhvert.

Det er rart å begynne å jobbe. Nå skal jeg plutselig leve som hvilken som helst familie.
Nå skal jeg ha vanlige bekymringer og kjenne på en hektisk hverdag, som alle andre gjør.
Det betyr at livet med Jesper er over, på en måte. Nå begynner det vanlige livet, og han er ikke med. Han kunne ikke blitt med, for vi kunne ikke ha levd et vanlig liv med han ved vår side.



Derfor blir jeg litt tankefull. For meg er jo livet med Jesper ikke over i heletatt. For omverdenen er det over, finito. Men hos meg er han med hele tiden. Og jeg tenker bare mer og mer på han.
Jeg tror det blir veldig fint og jobbe, og jeg gleder meg til det, samtidig som jeg må innrømme at jeg savner det livet vi hadde også. For selv om det var et utrygt liv, så var det allikevel noe trygt ved det. Jeg kunne det livet.
Det var tusen flere bekymringer og vanskeligere, det livet vi levde med Jesper, men så var det i allefall et liv med gutten min, og selv om han ikke hadde det godt hver dag, så var det kjent for meg, og jeg "mestret" hverdagen. Og jeg fikk være nær han hver dag.


Jeg har jo aldri jobbet etter jeg fikk barn. Og det blir helt annerledes kjenner jeg. Jeg har forandret meg masse. Og har mye mer å gi, og det er jo takket være at jeg fikk lov, og får lov, til å være mamma. Mamma til en annerledes skatt, og mamma til frøken apekatt.
Jeg er jo redd for at jeg ikke skal få til å jobbe? Redd for at jeg ikke skal mestre det, redd jeg skal gjøre mye feil. Håper at det skal gå bra, at jeg får det til, og vil trives og at dette vil være veldig positivt for meg.

Selv om livet fortsetter slik et vanlig liv gjør nå, vil jeg aldri glemme det livet vi levde og glemme hvor viktig det er å verdsette hver eneste dag med våre kjære.
Jeg vil selvfølgelig aldri glemme livet med min førstefødte. Han som ga meg så mye. Vannvittig mengder med kjærlighet. Åhh, som jeg elsket (og elsker) den fineste lille Jespermin, og jeg savner han så jeg kjenner det i hver celle i kroppen min.

Men livet skal gå videre, med sorgen og savnet etter Jesper, og gleden og takknemligheten for å ha Tilde. Hånd i hånd.



Jeg skal mestre livet, jeg skal være sterk, jeg skal få det til. Jammen skal jeg det!

Prinsessen som ville sove to dupper.

Det var en gang en liten og bedårende prinsesse som var så bestemt at foreldrene måtte søke råd gjennom en blogg.
Hun var vakker som dagen var lang, og alle som så henne syntes at prinsessen var både morsom og blid. På grunn av den manglende hårmanken ble hun kalt prinsesse Nullhår.

Kongen og dronningen var svært stolte over sin nydelige prinsesse, men de hadde forstått at det var på tide å kutte ned dagsovingen til bare en dupp.
Den lille prinsessen, med det svært så korte håret, var tydelig uenig med sine foreldre, og krevde å få sove de to faste duppene sine.

Dronningen hadde prøvd det meste for å strekke den ene duppen til prinsesse Nullhår litt lengre på dagen, men da klokken bikket 09.00 klarte ikke den vakre prinsessen å holde øynene åpne lengre og gråt og krevde å få sove litt.

Dronningen prøvde å ta med seg datteren sin ut. Hun tenkte at friskluft ville gjøre susen, og nye omgivelser ville gjøre at prinsesse Nullhår ikke ville bli så trøtt. Dronningen følte seg så smart, og tenkte at nå blir det bare en dupp.
Men prinsesse Nullhår ville det annerledes. Frisk luft var vondt, og nye omgivelser gjorde bare at gråten ble høyere og høyere. Dronningen var redd noen skulle tro at prinsessen ble mishandlet, så hun tok henne med inn og la henne for å sove.

Prinsesse Nullhår var svært fornøyd med å få sove en times tid, og etter det var det både lek, mat og kos på planen. Dronningen var veldig misfornøyd med at hun ikke hadde fått sin lille datter til å holde seg våken litt lengre.

Da klokken nærmet seg 13.00 begynte den trøtte prinsessen å gjespe.
Dronningen forsto at hun kunne ikke klare å holde den lille prinsessen våken til klokken 19.
Prinsessen fikk sove dupp nr 2.

Kongen kom hjem fra jobb, og lurte på hvordan det hadde gått. "Akk O ve" sa dronningen mens hun sukket og så på kongen med store triste øyne.
"jeg har feilet", "jeg klarte det ikke".
Kongen trøstet dronningen og sa at det nok ville gå seg til, kanskje allerede i morgen?

Men det gikk seg ikke til. Prinsesse Nullhår krevde å sove to dupper.

Kongen og dronningen visste ikke sine arme råd lengre. Hvordan skulle hun få sin 14.mnd gamle datter til å sove bare en dupp?
Kongen lurte på om alle de andre prinsessene og prinsene på hennes alder allerede sov en dupp, om det bare var de som hadde feilet? Hva hadde gått galt, tenkte kongen.
Og dermed søkte de råd og hjelp gjennom en blogg, kanskje det kunne bli løsningen på problemet tenkte de?

Her i huset er det nemlig jeg som er sjefen.

Mandagspjatt.

Det blir mange lovnader fra meg om å blogge feriebilder og denslags, men så orker jeg ikke i dag heller.
Håper dere orker å besøke bloggen fordi om bildene uteblir litt? Jeg kan i allefall love at det kommer bilder engang ;-)

Jeg har litt mangel på energi om dagen, og håper den snart vil komme tilbake. Jeg skal jo faktisk snart begynne på jobb, og da må jo energien være på plass. Derfor det blir litt lite blogging om dagen også. Har jo masse tid om jeg vil, men orker ikke.
Det er mye Jespertanker som er i tankene mine om dagen, og det preger jo såklart litt av hverdagen også. Føler meg veldig ensom i tankene mine, selv om jeg deler de med mange. Så vet ikke helt hva som skal til får å få det bedre. Han kommer jo aldri tilbake, så det vet jeg jo, det må jo finnes en slags annen kur. Men hva slags kur er det? Synes det er så fælt at savnet føles større og større, og at dette opptar meg så mye mer og mer.

Kanskje dukker slike tanker mer opp nå, siden det nærmer seg hans 3-årsdag. Bare få dager igjen. Skulle så gjerne ha feiret bursdagen hans med krone fra barnehagen, kaker og gaver og masse gjester som skulle ha gratulert verdens fineste 3-åring med dagen.
Slik blir det ikke. Klart det tynger meg.

Skulle ønske man kunne feire bursdagen hans allikevel, men det blir jo feil. Allikevel vil jeg jo markere dagen hans, og jeg ønsker veldig at det skulle ha kommet noen som var glad i Jesper på besøk til oss den dagen, men vet ikke helt hva andre folk vil tenke om det.
Det blir kanskje rart? Å feire en som ikke er her? Er det grotesk?
De som jobbet med Jesper har jo ikke noe mer han og oss å gjøre, men allikevel er det de jeg tenker mest på som skulle vært her med oss, og feiret gutten vår. Det får vel kanskje bare bli med tanken?
De vil nok for alltid føles som familien vår, og jeg savner de. Det mangler noe essensielt i sofaen vår på kveldene.

Ellers har det også skjedd gledelige ting her i heimen. Lille Tilde har lært seg å gå.
I dag gikk hun sikkert ti meter, noe som er rekorden, men det er jo allefall en finfin start.
Hun er så flink synes jeg. Reiser seg opp midt på gulvet, uten noe som helst form for støtte, og stabber avgårde med de små føttene sine. Det største smil er en selvfølgelighet i denne sammenheng, både på henne og meg. Og vi heier henne ivrig fremover, mot flere skritt.
Hun er så flink og god, lillejenta mi som faktisk begynner å bli stor.

Dette er siste uken før jeg begynner på jobb, så jeg skal prøve å få gjort mest mulig koselig med Tildemin :)
Snart begynner hun i barnehage og jeg og kjærestemannen tilbake i 100% jobb, så nå er det ikke lenge før den vanlig hverdagen begynner. Gleder og gruer meg.
Tipper det blir mest fint, jeg.

Irriterende yr

Det er sikkert flere enn meg, som er inne på yr.no for å sjekke været nå i sommer.
I gårkveld, klokken var vel omtrent litt over leggetid, ca 01.00 sjekket jeg yr for å se om det blir noe sol her i tr.lag.
Javisst skulle det bli sol, varmt skulle det også bli. Jeg roper til kjærestemannen at det er meldt superfint vær i morgen, og han smiler og nevner noe med standa og grilling.

Jeg står opp kl 06.00 i dag, ser ut at det er blå himmel og sol. Dette lover godt for både stranda og grilling tenker jeg. Så spiser jeg og Tilde frokost, leker oss og når det nærmer seg duppetid ser jeg forskrekket at det er skyer så langt øyet kan se. HVA?

Jeg titter igjen på yr.no. Klokka er like over 09.00. Og finværet er nå blitt meldt til overskyet.
Strandlivet kan vente lengre på oss, og grillinga også. Hvor er solen? Skulle ikke jeg ligge å sole meg mens Tilde sov nå da? Hadde ikke jeg og yr en avtale på det?
Løftebrudd!!

Det er så irriterende at de ikke kan bare melde riktig for en gangs skyld. Særlig når jeg tittet på nettsiden deres like før jeg la meg, da skulle det vel ikke være så vanskelig å spå riktig vær til dagen etterpå, eller samme dag blir det vel også siden det var over midnatt når jeg sjekket.

Jaja, heldigvis melder de sol og varme i morgen igjen, så da blir det vel slaraffenliv på stranden og grilling på kvelden, eller? ;-)

Til dere som er med i gaveleken.

Det kommer gaver, jeg har ikke glemt dere, men ting tar bare litt tid her om dagen ;-)

Borte bra, men hjemme best.

Vi har akkurat kommet hjem fra årets ferietur. 25o mil har kjærestemannen kjørt, og vi er begge rimelig utslitte akkurat nå. Tilde er ikke akkurat verdens mest tålmodige i bil heller, men det går tålig greit så lenge det er rosiner, dvd og full oppmerksomhet fra mammaen i baksetet :)

Ferien har vært veldig fin på mange måter, men også en god del trist. Trist fordi det er så lett å kjenne på savnet når man har så mye tenketid når man kjører så mye.
Det har blitt veldig mye Jespersavn, og det har resultert i både angstanfall og panikkanfall.
Isj, det har ikke vært noe særlig, men jeg føler at det er mye bedre nå som vi har kommet hjem. Hjem til Jesper også. Det er jo her han er, og jeg har vel på en måte følt at jeg har reist fra han.
Selv om jeg ikke har det, for han er jo ikke fysisk tilstede verken her eller der, men jeg har tenkt sånn, og følt det ordentlig på kroppen at jeg har reist fra han, og i dag ville vi bare komme oss hjem fortest mulig, og droppet en hotellovernatting og kjørte 12 timer.
Det var litt av en tålmodighetsprosess for alle mann gitt.

Det er godt å være hjemme.

Ja, som nevnt har jo også ferien vært fin. Vi har fått opplevd masse, og kost oss. Shoppet veldig mye, spist mye deilig mat og hatt supert selskap. Det kommer jeg til å savne.
Kjøringen har vært et stort minus, for verken jeg eller Tilde er særlig tålmodige på norges veier i ødemark og tunnelhelvete, men ellers har det vært så fint å få besøkt mange venner og familie og sett litt av dette landet vi bor i.
Bilder får komme senere, kameraet ligger fint bortgjemt i gangen, og jeg orker ikke annet enn avslapning i dag.

Skulle bare si at jeg er tilbake, og skal nok bli flinkere med bloggingen i tiden fremover.

Ha en super kveld :)

Ferie

Grunnen til min dårlige oppdatering på bloggen er at vi er på ferie.
Jeg kommer sterkere tilbake med bilder og skriverier når vi er hjemme, eller får litt tid foran dataen. Akkurat nå ligger det ikke på topplisten på prioriteringer.

Vi storkoser oss veldig :)