onsdag 24. november 2010

Trassen.

Det merkes veldig tydelig nå, at den store sinte trassen er på vei inn her.
Tilde, hun har et enormt temperament, det er nesten så jeg ikke tror det selv, men hun kan bli så veldigveldig sint, og det er ikke så mye som skal til. Man må hele tiden gå på tå hev her i huset.

Jeg har faktisk bestemt at jeg skal spise pølser i bittesmå biter, og de skal være kalde. Også skal jeg se barne-tv.
Ellers...

I dag var hun egentlig ganske grei, sånn i starten. Vi hadde vært på en liten luftetur, og da vi kom inn skulle jeg ta av henne litt klær. Hun hadde helt andre planer i hodet sitt, det var selvfølgelig Tilde selv som skulle kle av seg.
Jeg lot jo henne prøve, men hun fikk jo ikke til å ta av jakken, da vottene var på enda.
Jeg foreslo at vi kanskje kunne ta av vottene. Fortsatt ikke en del av planen til Tilde. Faktisk så lite av hennes plan at hun la seg ned i gulvet og raste. Lenge.

Det varte så lenge, at jeg måtte begynne å kle av henne litt. Ute var det under 10 minus, så hun var ganske godt kledd for å si det sånn, så jeg tror hun begynte å bli rimelig varm der hun lå å hylte.

Det ble dessverre ikke noe særlig suksess av at jeg tok av henne litt klær. Da hadde hun ikke lyst til å hjelpe til selv heller, og begynte å springe frem og tilbake her i leiligheten mens hun raste.


Etter mye gråting så blir man tørst, og jeg begynte å bli litt stressa for hva naboene måtte tro om oss, så jeg spurte om hun ville ha drikke i håp om stillhet. Hun ville selvfølgelig ha juice. Jeg sa at hun kunne få vann, og da begynte vi rett på gråting vol. 2. Den versjonen varte i det uendelig. Så lenge at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre, og ga etter for presset, og ga henne juice.
Tror dere hun ville ha juice da? Nei, det skulle hun da selvfølgelig ikke, og tar koppen og setter den på bordet mens hun kikker på meg som jeg har mishandlet henne og hyyyler.

Etter enda ei stund, da har hun funnet ut at hun vil ha juice allikevel, og drikker det som er i koppen. Hun sier "mere", og jeg er dønn sliten etter jobb, og tenker, greit, jeg orker bare ikke enda mer gråting. Og tar koppen og fyller i juice.

Det ble selvfølelig rett på vol. 3. Hysterisk gråting, rett og slett litt sånn rope-gråting.
Hun skulle jo såklart bære koppen selv, og holde den selv når jeg tømte juice i. At jeg ikke forsto den, da.
Så hun gråt i 1, 5 time før hun endelig begynte å bli seg selv.


Jeg håper at dette ikke er noe jeg må igjennom hver eneste dag. 
Hun er mye morsommere når hun hører etter ;-)

11 kommentarer:

  1. Haha, der snakker vi trass til 1000 forstaar jg;)
    Heldigvis er Adrià litt mer kortfattet i sine utbrudd!
    Akkurat naa naar jeg tenker over det kan jeg ikke komme paa at han har hatt trassutbrudd paa en stund. Men det er bare fordi vi har hatt en fin dag og da gaar jo alt saant i glemmeboken...!
    Ha en fin kveld:)

    SvarSlett
  2. ja de barna,de barna. skal jammen ikke være lett! det er helt utrolig hvor hissige de kan bli, av ingenting! du får trøste deg med at du ikke er den eneste som har en uberegnelig hissigpropp!

    SvarSlett
  3. Jeg må le... vet ikke hva det dreier seg om jeg, så kan ikke annet! Du skriver så godt, at jeg nesten ER i situasjonen!

    Herlige Tilde! :)

    SvarSlett
  4. For ei herlig lita frøken:) Jeg ser på øynene hennes at hun mener alvor;)
    Min gutt er like gammel som Tilde og han har begynt såvidt han også nå.. Raste i 1 time etter barnehagen på tirsdag fordi han ikke fikk pepperkaker istedenfor middag!! Ble helt sjokkert over hvor sint en slik liten en kan bli!!!! Det var bare å la han ligge det da selv om det ikke var noe særlig(synes jo synd på dem også,utrolig nok;))

    SvarSlett
  5. Oioioi der var det trass ja!!:) Ja får håpe du slipper dette hver dag, da kan man bli endel ganger sliten!!:)
    Men sååå søt da;)

    Klem Ea

    SvarSlett
  6. Hehe, det skal ikke være lett. Daniel kan også bli skikkelig sint. Han legger seg på gulvet og dunker panna i gulvet han da, herlig. Ihvertfall herlig hvis det er på badet og han dunker hodet hardt i flisene... Heldigvis pleier det å gå fort over da.
    Et godt tips jeg fikk er å aldri stille åpne spørsmål, men heller si f.eks: vil du ha leverpostei eller makrell. Da føler de at de har fått velge, selv om de har fått innsnevret valgmulighetene sine. Sikkert lettere sagt enn gjort da, som alt annet ;)

    SvarSlett
  7. Huff, d hørtes slitsomt ut.Skjønner godt at du gir etter bare for å slippe hylinga jeg ja. Håper det går fort over :-)

    SvarSlett
  8. Vet akkurat hvordan du har det X 2 .......

    SvarSlett
  9. Ja dette hørtes da veldig kjent ut..... Og bare vent til den kommer igjen rundt 4 års alder! Hoi sier jeg bare! Arti når det første ungen sier når hun slår opp øynene om morgenen er nei..... Da vet man liksom hvordan dagen blir! Mamma bruker å si at det går over, sånn rundt 20 års alder. Så får man bare trekke pusten og telle til hundre, det gjør jeg et par ganger om dagen!
    Hun ser bra lur ut på bildene da! Fin er hun!!

    SvarSlett
  10. Ja er det ikke herlig å være forelder?
    Kjenner meg veldig igjen i forrige innlegget ditt også. Daniel har hatt spysyken i noen dager nå, og man blir jo nærmest desperat etter å få i han noe. Hva som helst!!
    Så det har blitt mye saft og potetgull..

    Ikke bare-bare å gå tilbake til vanlig middag da nei.. ;-)
    Heldigvis er jeg fryktelig sta, så nå som jeg vet han er frisk igjen får han bare hyle.
    Selv om hundene hyler med i kor fordi de tror han har det vondt, og jeg tenker at "Herregud for et galehus! Hva tror naboene?!" :-)

    SvarSlett
  11. Åååh det der kjenner jeg meg såå godt igjen i. Har vært med på det selv en to, tre, fire, 50 ganger! :) Blir like bekymra for at naboen har ring barnevernet og at de er rett rundt svingen.. Skjedde faktisk akkurat i kveld, i en drøy time..! Ikke lett å forstå seg på alltid ;)

    Klem Helene!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)