mandag 6. juni 2011

Bekymringer.

Hun springer der, med lette skritt som tar henne fremover i verden. Hun er uredd, hun er nysgjerrig og vitebegjærlig. Hun ser på deg med et stort smil, selv øynene smiler, og hun sier med en glad stemme "mamma, bli med". Verdens fineste Tilde. Friskheten selv. Slik det skal være.

Jeg er så glad i henne, så uendelig glad i henne. Glad hun er så tøff, så flink, så ivrig og god. Glad hun er her, og gjør dagene så mye bedre enn de kunne ha vært. Jeg vil at det alltid skal være sånn.

I dag er jeg litt tankefull, egentlig ganske mange tanker som surrer rundt der. Det er nok fordi det nærmer seg ultralyd av den lille igjen, og det gruer jeg meg sånn til. Tenk om det har skjedd noe siden sist, som gjør at fremtidsplanene blir helt ødelagte, og verden faller i grus? Tenk om.
Det er nå ting vil vises på ultralyd, det er så utrolig skremmende.

Tenk om den glade og lykkelige jenta som nå sover sin skjønneste søvn, skal få et søsken som skal ta fra henne mye av den gleden hun har. Det livet hun kjenner nå, vil bli helt annerledes om lille er syk. Og det tenker jeg sånn på i dag. For alt jeg vil, er å være sammen med henne dag ut og dag inn, og være mammaen hennes, og gjøre dagen hennes så bra, lykkelig og innholdsrik som jeg kan.
Egentlig vil jeg ikke dele henne med så mange andre, ikke om jeg selv må være borte fra henne i allefall.
Jeg vil ikke gå glipp av noe.
Jeg vil i hvertfall ikke at livet hennes skal bli styrt av en annens sykdom.
Hun skal få fortsette å oppleve, leke og være seg selv. Men det vil ikke bli slik det er nå, om lille har Jespers grufulle sykdom.

Om lille er syk, må jeg være på sykehuset, borte fra Tildemin. Hun skal jo slippe å være på et sykehus dag ut og dag inn. Men det må en nybakt mamma i såfall. Og der må jeg nok være lenge.
Og det vil jeg IKKE. Noe i meg roper og hyler så høyt det går an, det vil jeg IKKE.
Det kan ikke være sånn livet skal bli. Det livet vil jeg være ferdig med.

Jeg er ikke flink til å være positiv, særlig ikke nå. Ikke når det nærmer seg ultralyd og jeg føler det er en dommedag. Jeg tenker kun det verste og blir lei meg. Inni meg, ikke utenpå.
Jeg krisemaksimerer alt, hele tiden.
Hvorfor? -Vet ikke.
Skulle ønske hjernen min var satt sammen på en helt annen måte.

Jeg prøver å tenke på den fine jenta som springer i mot meg. Hun som er så glad og fin, og som skal bli storesøster om ikke så veldig lenge, det skal hun jo bli uansett. Tungsinnet forsvinner mer og mer når jeg tenker på hvor heldig vi er som har henne. Akkurat henne. Akkurat som vi ønsket.
Jeg håper fremtiden blir som jeg håper, ikke som jeg frykter, at jeg snart har to friske barn.
Fulle av livskvalitet og lykke, og en mamma med litt mindre bekymringer.

Tenk så godt livet da hadde vært. Ikke fullkomment, det vil alltid være en som mangler til at alt blir bra, men det hadde ikke vært langt unna.

Ahh... disse tankene. Kan ikke leve med de, kan ikke leve uten de.

12 kommentarer:

  1. Dere er heldige som har Tilde, og ho er kjempeheldig som har dere. Ønska dere lykke til på ultralyden, måtte den vise ein frisk bitteliten :) Tenker mykje på deg og dine. Klem

    SvarSlett
  2. Tenker på deg og dine hver dag, og håper for alt i verden at ultralyden viser en frisk liten bebis :) <3

    Sender dere mange varme tanker og klemmer :)

    SvarSlett
  3. Et fint, vondt og ærlig innlegg synes jeg. Jeg tenker ofte på dere, på den uvissheten dere bærer på i forhold til nye knøttet, og jeg ønsker så inderlig for dere at det er en frisk liten en dere venter på. Du skriver at du ikke klarer å tenke positivt, men jeg tror ikke mange i din situasjon hadde klart å tenke annerledes enn du gjør nå jeg. Dere har opplevd virkeligheten med denne sykdommen, dere vet hvordan den arter seg. Du vet hvordan hverdagen arter seg, helt realistisk, én med og én uten sykdom.

    Tilde er så utrolig heldig som har deg til mamma, som virkelig ser datteren sin for den personen hun er og som ønsker å gi henne alt av seg selv.

    Jeg tenker som sagt mye på deg og sender deg alle mine varmeste tanker fram mot den neste ultralyden. Ønsker dere masse, masse lykke til.

    Stor klem

    SvarSlett
  4. Jeg håper så inderlig at UL gikk bra, at dere fikk de svarene dere trenger for at du skal slippe slike tanker fremover. Håper du kan få litt ro i hodet ditt og nyte Tilde-din og Lille.

    KLEM!!

    SvarSlett
  5. Man vil kun det beste for sine barn! Men av og til skjer det ting man ikke kan skjerme de i fra. Mye kan skje, men man må bare gjøre sitt beste ut fra situasjonen. Vår jente var 22 mnd da hun fikk en veldig syk lillebror, som døde 4 mnd gammel. Vi gjorde vårt beste for å gjøre hverdagen så normal som mulig for henne og syns vi fikset det bra. Men vi hadde dårlig samvittighet selvfølgelig. Jeg tror at uansett vil man ha dårlig samvittighet overfor barna sine, for vi vil mer enn vi alltid kan få til!

    Lykke til på ultralyden, krysser det jeg har for at mini er frisk!

    SvarSlett
  6. Masse lykke til!! Jeg tror dette går bra jeg. Nå har dere vært maksimalt uheldige før, så nå håper jeg at ulykke er omvendt til bare lykke og glede :) Det fortjener dere!

    SvarSlett
  7. Jeg ønsker dere masse, masse lykke til på ultralyden! Huff, jeg skulle ønske jeg kunne sagt noe som kunne fjernet alle bekymringene dine. Men det kan jeg dessverre ikke.. Jeg krysser ihvertfall alt jeg har for at noen av bekymringene dine forsvinner etter ultralyden. Stor klem

    SvarSlett
  8. Tenker mye på dere. Håper at den lille i magen er like frisk som storesøsteren.

    SvarSlett
  9. Det e lett å krisemaksimer i en sånn situasjon... Kjenne det æ å etter vi mista halvveis i svangerskapet første gang.. Sjøl om vi fikk ei frisk jente for 3 år sea så har æ kjent på følelsen kvar gang æ ha vært på UL nu den gangen her... Ka om æ berre hi overbevist mæ sjøl om at det e liv der? at litjen i magen faktisk e død og har vært det lenge? har æ innbilt mæ ting?? Sjøl om æ enda hi 5 vækka igjen te termin så kjenne æ på følelsen der enda at "vil han lev heilt te fødseln? vil han klar sæ fint etterpå han og som storesøstera"? :) Æ må berre ta mæ sjøl i nakkeskinnet og sei at jo det kjæm te å gå heilt fint! :) Og at det e berre litt sunt å kjenn på sånn følelsa, for da veit man det at følelsesspekteret vårres e i orden ihvertfall! :) at mammahjertet vårres faktisk fungere! :)Du kjæm te å fortsatt sjå ei heilt perfekt lita ei i magen din på UL neste gang! :) Klæm te dæ Gøril! :)

    SvarSlett
  10. Har fulgt med bloggen din en stund, aldri kommentert. Nå følte jeg veldig for å ønske deg lykke til med ultralyden. Jeg har en god følelse. Mange styrkende klemmer

    SvarSlett
  11. Hei!
    Innom med noen ord, tenker ofte på deg selv om jeg ikke legger igjen spor etter meg. Skjønner tankene dine, du er flink til å sette ord på dem. Som mamma kan jeg sette meg litt inn i dem, om ikke fullt ut. Det er umulig uten å ha vært i dine sko, men langt på vei kjenner jeg det i mammahjertet- det er vondt. Jeg skjønner redselen din, og håper så inderlig at dere får godt nytt på UL. Takk for gratulasjon med vår Tilde, nå har vi en skjønn Tilde hver!<3 God klem fra Heidi

    SvarSlett
  12. Hei Gøril!
    En liten hilsen fra trofast leser i Oslo. Jeg har tenkt på deg og babyen i magen din hver dag denne uken og kommer til å gjøre det fremover i tiden som kommer.
    Det krysses fingre og tær og håpes inderlig at det er gode nyheter til dere på ultralyd.
    Varme og gode tanker sendes fra et regntungt Oslo.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)