fredag 8. juli 2011

Dårlig blogger

Det blir lenge mellom hver gang jeg blogger.
Jeg er nemlig ikke i noe særlig blogge-modus om dagen.
Her er hodet fullstappet av babytanker, Tildetanker og alt som hører med et svangerskap og et mammaliv.
Når supertuppa er lagt for kvelden, så er jeg oftest å finne i sofaen. Ganske utslitt. Tar på å være høygravid og ha en aktiv to-åring som er hjemme hele dagen.
For ikke å snakke om bekymringsgenet jeg har i meg, det merkes at det finnes for å si det mildt.

Kroppen begynner å bli sliten nå, det merkes også.
Jeg går ikke lengre, jeg vagger. Føler meg enormt stor, og større skal jeg bli, huff.
Føler meg rett og slett ikke vel i min egen kropp, og lengter etter at lille vil ut, og jeg sakte, men sikkert kan få tilbake noe av kroppen min.

Satt en dag og tittet på noen magebilder jeg har tatt i denne graviditeten. Tok et bilde i uke 15, der jeg husket at jeg syntes jeg hadde blitt stor. Hvordan skulle det gå, tenkte jeg da.
Når jeg ser bildet i dag, så tenker jeg bare "håper jeg blir sånn en gang". Hehe.
Synes magen ser helt flat ut på på 15-ukersbildet i disse dager.
Man blir vel aldri helt fornøyd.
Jeg kan i allefall love deg at magen ikke ser flat ut lengre nå ;-)

Formen som gravid er ikke noe å skryte av, men jeg skimter den fine gevinsten der fremme, og skal nok klare å holde klagingen og sytingen for meg selv enn så lenge. Jeg gleder meg helt enormt til å bli trebarnsmamma.
Til å holde en ny bitteliten skatt i armene mine. Snuse nyfødtlukta, den beste lukta som finnes.
Gleder meg kanskje mest til at Tilde, "æ bli storesøster t en baby" skal få lov til å treffe den lille.
Hun skjønner ikke helt at det er en liten tass i magen min, men hun sier hver dag at babyen er i magen, og at "det bi fint når babyen kjæm ut" ;-)

Hun er veldig opptatt av babyer om dagen, og vil bare være god.
Jeg er allikevel svært spent på hvordan det skal bli når hun skjønner at denne babyen skal bo her, for evig tid.
Og at all oppmerksomhet må deles.
Det kan nok bli en utfordring, men satser på at det blir mest fint.
Uansett, det skal bli bare fint å få møtt lille. Har jeg sagt at jeg gleder meg? :)

 Jeg ville bare gi fra meg et livstegn. Vi har det fint :-)

11 kommentarer:

  1. Hei.
    Så godt å lese noen ord fra deg igjen.
    Tenkte faktisk på deg her tidligere idag, å ble så glad da jeg så en oppdatering på bloggen.
    God lesning!
    lykke lykke til fremover. Du nærmer deg raskt mål å den største premien nå.

    Varme klemmer fra Kristin.

    SvarSlett
  2. kan du legge ut magebilder, bilder av dagene dine osv? : ))
    utrolig søte barn du har. jeg liker bloggen din !

    SvarSlett
  3. Hei anoum 23.53.
    Tror neppe jeg legger ut magebilder, men jeg legger av og til ut bilder fra dagene mine :)

    Takk for at du liker bloggen min, veldig koselig.

    SvarSlett
  4. Mente anonym, ikke anoum...

    SvarSlett
  5. Ettersom jeg selv venter en ny (nr 2) så gleder jeg meg til å høre litt mer om hvordan lille Tilde ønsker den nye velkommen, og ikke minst hvordan det går når hun oppdager at den lille tar litt av 'hennes' oppmerksomhet ;-) Jeg tror det kommer til å gå bra både her og der men er allikevel spent. Vår lille har jo vært enebarn i 2 år og han er litt bortskjempt på oppmerksomhet...hihi! Men gleder oss noe enormt til å få en liten bebis til, de er jo så god disse små :-)

    SvarSlett
  6. Så fint med et innlegg.Du må gjøre det du føler for ,du må ikke blogge når du ikke føler for det.Har tenkt på deg og hvordan går med deg. Rart med det har fulgt deg så lenge og gjennom flere faser så en "kjenner" deg liksom litt. Jeg beundrer deg for din åpenhet,og for den du er .Ønsker deg en fin sommer.Lykke til med den store begivenheten.
    Gleder meg til å følge deg videre.
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  7. Hun Tilde-mor er virkelig en herlig frøken!
    Det blir nok en stor forandring å få babyen hjem, men det går seg til.
    Kjærlighet og tålmodighet løser det meste, og det tror jeg du har i bøttevis av kjære deg!

    SvarSlett
  8. Du er da langt i fra en dårlig blogger :D Jeg elsker bloggen din, når jeg kommer inn og ser at du ikke har skreve noe nytt, så leser jeg gamle innlegg <3 Blir aldri lei av å lese, på nytt og på nytt. Og me tårer i øya, av både sorg og glede.. :)

    Jeg føler at jeg på en eller annen måte har blitt kjent med deg gjennom bloggen din, på en helt fantastisk måte, du griper noe i meg i hvert innlegg. Jeg er blitt flinkere til å ta vare på både meg selv og de rundt meg, og ikke minst har jeg lært meg å verdsette livet mitt <3

    Jeg tenker på deg, kjærestemannen og Tilde hver eneste dag, å det eneste jeg ønsker for dere er lykke og glede fremover <3

    Takk for at du finner frem den biten i meg som jeg har problemer med å finne selv <3

    Klemmer fra Tromsø! :)

    SvarSlett
  9. Ønsker bare å si at du er min absolutte favoritt av de blogger jeg leser! masse lykke til videre i svangerskapet, klem anna

    SvarSlett
  10. Så godt å høyre at dere har det fint :) Tilde kjem nok til å bli ei kjempeflink storesøster! :) Eg har inntrykk av at til og med små jenter har litt av morsinnstinktet i seg, og at dei er roligare (i mangel på eit bedre ord) med småsøsken enn det gutta gjerne er. Eller kanskje det berre er min Lucas som er altfor turbo? Ikkje godt å sei. Det blir jo ofte litt missunnelse i begynnelsen, men det går seg til :) Masse lykke til videre i svangerskapet, håper ikkje ventetida går for seint :)

    SvarSlett
  11. Jeg vil bare legge igjen en liten hilsen for en gangs skyld. Har fulgt litt med på deg de siste årene, først på BarniMagen, Foreldrehjelpen og så kom jeg jammen over bloggen din også. Alt gjennom min stadige "googling" og surfing på de temaene som også har opptatt meg mye de siste årene.
    Har litt av den samme historien som dere, bare i en litt mer komprimert form. Vi fikk også vite at vår førstefødte muligens var alvorlig syk noen uker før termin. Det stemte dessverre og vi mistet henne etter noen uker på sykehuset.
    Kan bare ane hvordan det hadde vært å fortsette å leve i den tilstanden i flere år! Vi hadde en klar diagnose og med lav gjentagelsesrisiko heldigvis, men når man først har opplevd noe slikt så mister jo statistikk all betydning. Siden har vi fått to friske nydelige barn som vi gleder oss ekstra mye over tror jeg. Men svangerskapene var fylt av bekymring og uro. Men det gikk jo bra og jeg kan nesten ikke tro hvor heldige vi har vært.
    Når jeg leser bloggen din så kjenner jeg meg veldig godt igjen av mye av det du skriver. Du er virkelig flink til å få satt ord på ting og det har sikkert hjulpet deg mye også.
    Nå ønsker jeg dere alt godt og at all mulig lykke kommer deres vei!!!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)