Retro-Tilde og trøttinger i hus.

Synes det er så artig når jeg finner gamle skatter fra min egen barndom, som kan brukes den dag i dag.







Denne fine kjolen er en slik skatt, som jeg selv brukte som lita jente. Det er kjempeartig at den nå passer Tilde, og at hun vil bruke den selv om den ikke er rosa.
Eller lilla-rosa..



Hun er jo i grunn ganske artig i seg selv denne jenta da.
Selv om hun har kommet i en slik fase der alt av klær bør (skal) være rosa, eller som hun kaller lyselilla, lilla-rosa, og våre diskusjoner om klær ikke er fullt så artige bestandig.

"æ villa bare ha på rosa" med hulkende stemme høres ofte her.
Synd at mammaen ikke er noe særlig rosa av seg og prøver iherdig å få henne til å like andre farger.
"æsj, dein e jo ikke rosa, mamma. Dein e litt ekkel. Æ må bare ha rooooosa".
Herlig med en bestemt to-åring.
Hun vinner dessverre de fleste kamper om klær og farger.
"sånnja, vart det rosa, d vart fint".

Her startet dagen klokken 5 da Tilde-morgenfugl kom tassende inn på soverommet og sa "Tilde våkna jo, vi står opp mamma"
Gjeeesp.
Når man legger seg alt for sent, ammer to-tre ganger i løpet av natten, så er man ikke kjempegira på å stå opp klokken fem.

Så da gjorde jeg heller ikke det, men kjærestemannen og Tilde stod opp, satte seg foran tveen med frokost og så Fride på Skipet x 3.
Det må være lov på en lørdag?!
Jeg lå og dro meg til klokken åtte.
Det må være lov hver dag ;-)

Nå er morgenfuglen lagt for en dupp, men jeg hører at hun ikke har sovnet enda, da det synges høylytt.
Mie har sovnet på brystet til en snorkende kjærestemann, og jeg drikker iskaffe og prøver iherdig å våkne.
Husarbeid må gjøres det og dessverre.



Se, hun har øyne. Litt i allefall.

Hva skal dere gjøre i dag da?
God lørdag!

Sommeren er ikke helt over allikevel

For ikke mange dagene siden måtte vi ha på ulltøy på barna når vi gikk tur. Det slo meg da at høsten pustet oss i nakken, og det likte jeg ikke.


Mie godt innpakket. Dette minner vel ikke mye om sommer?



Lite sommer å spore hos mine foreldre også. Legg merke til den passende luen til Tilde ;-)



Men så, så kom solen, og sommeren hadde jo ikke forsvunnet. Lykke. Frem med solkrem, singletter og shorts. Og det aller viktigste, en is.



Bading utendørs er topp. Og Tilde er verdens vakreste toåring.



Gjett om vi koser oss, måtte sommeren vare litt lengre.
Vi er ikke helt klare for høsten enda kjenner jeg, selv om vi er godt forberedt også. I allefall klesmessig, mor i huset har vært på en del shopping. Masse deilig ullklær er innkjøpt. Åhh, jeg elsker shopping. Noen som kjenner seg igjen?



Sovende baby, det er hun best på. Eller, hun er aller best på å være nydelig og søt, da.

Ikke mye kvalitet over mine blogginnlegg om dagen.
Hektiske dager og svært lite søvn hjelper jo ikke.
Så det ble mobilblogging med mobilbilder denne gang og. Huff.
Håper dere synes det er bedre enn ingen blogging overhodet?



Fineste jentene mine.

God torsdagskveld og på forhånd god helg.
Har dere sommer eller høst forresten?

Livstegn

Et lite livstegn fra oss igjen. Det er ikke alltid så lett å få tid til å sette seg ned og skrive.
Selv om Mie er en sovebaby så liker hun ikke å sove alene, og hun krever mammaen sin store deler av døgnet.
Det kommer nok et lengre blogginnlegg fra denne kanten når ting roer seg litt her.
Har mange tanker og mye jeg vil dele, men trenger litt mer tid til å få skrive.



Blogger nå fra telefonen, så bildene blir ikke av den beste kvalitet. Men her er dagens Tildeblidfis. Ville bare si hei og god helg til dere.



Og dagens Mie, som er så trøtt og vil bare sove og sove.
Når pleier disse babyene og våkne?
Selv om Tilde bare er to år har jeg glemt helt den første tiden med henne. Ammetåka ligger tjukt over her og, om jeg kan skylde på den i tillegg ;-)

Alle sier man skal nyte denne tiden med trøtt sovebaby, men det er lov å glede seg til hun våkner litt og?
Gleder meg så veldig til å bli litt mer kjent, og som nevnt i tidligere innlegg er jeg ikke så tålmodig ;-)

Hva skal dere i helgen da?

God helg :-)

Fride på skipet og nøstebarn..

Her har det ikke skjedd så mye spennende siden sist.
Blogglysten har på en merkelig måte forsvunnet litt, og jeg tenker mange ganger på at NÅ, nå stopper jeg å blogge. Så går det noen dager, og jeg får skikkelig behov for å skrive og dele igjen. Og da tenker jeg ikke tanken på å slutte i heletatt. Det går litt opp og ned dette.
Vet ikke hva jeg ender med å gjøre, jeg får bare ta tiden til hjelp.

Tilde, min fantastiske vakre og fine to-åring har blitt så glad i barne-tv. Det er jammen koselig også synes jeg, når hun kan sitte i sofaen, med smokken i munnen, dukkene sine ved siden av seg og stirrende øyne på tv-skjermen, og være helt rolig. Da er det fred og ro i huset, og vi koser oss alle med barne-tv.
Tildes store favoritt er Fride på skipet. Hun blir helt i ekstase når det kommer, og da er det ikke lov til å si et pip. Flere som liker den serien?
Vi har funnet ut at det ligger noen episoder på NRK sin nett-tv, så vi har sett mange episoder hver eneste dag.
Tilde synes det er like morsomt, hver gang.
"æ villa sjå Fride på skipet". "sætt på Fride på Skipet". " der e jo Fride på skipet jo mamma"... :)

Når ting føles litt ekstra kaotisk i topplokket mitt, og jeg er bekymret og engstelig, daa trenger jeg å shoppe. Rett og slett. Shopping er terapi. For meg.
I dag har det vært en litt sånn dag, noe som har resultert i at jeg har brukt flere tusen kroner på Nøstebarn.
Mine fine små trenger ikke så mye klær derfra, de har vel nok fra før, men mammaen trengte å føle seg litt bedre, og da ble det sånn.
Dessverre varer det ikke så lenge, denne shoppingterapien. Et lite blaff av glede er uansett godt.
Rett etter man er ferdig, så er man tilbake til å være litt engstelig igjen.
Håper at ting ordner seg nå. Orker ikke fortelle så mye, men jeg som har engstet meg mest i hele verden for komplikasjoner etter keisersnittet, fikk nettopp noen kjipe komplikasjoner, og jeg merker at jeg takler det veldig veldig dårlig. Heldigvis er det ikke noe farlig, men jeg takler det like dårlig allikevel. Har man helseangst, så kommer dumme tanker snikende uansett farlighetsgrad, i allefall hos meg.

Dette ble et innlegg med masse ord, ingen bilder og ikke så mye spennende for dere å lese.
Men slik ble det denne gang.
Får hoppe i dusjen før Mie vil ha mat. Selv om jeg i bunn og grunn må fortsatt vekke henne for mat, da..
Hun er en skikkelig sovebaby, som fortsatt sover over 20 timer i døgnet. 

Ha en fin torsdag alle sammen :)

Om å føle seg heldig

Livet er ganske herlig med en sovende og fornøyd skatt.





Og verdens fineste og beste to-åring.

For selv om man har opplevd det verste man kan oppleve, er det godt at man kan kjenne seg heldig og takknemlig allikevel.
Vi savner og tenker mye på storebror, samtidig som vi koser oss masse med de fine jentene vi har.





Livet er ganske lett med en frisk og aktiv to-åring.





Og en rolig og fin baby.

Etter alt det vonde og grusomme som skjedde i Oslo og på Utøya prøver jeg hver dag og være takknemlig for det jeg har, og ta en dag om gangen.
Vi føler oss heldige, tross alt.
Og mine tanker går hver eneste dag til de som er rammet av denne ufattelige fæle tragedien. Det finnes ingen ord for hvor trist dette er.

Har dere blitt flinkere til å ta vare på hver dag, og kjenne litt ekstra på hvor skjørt livet kan være?

Livet vil aldri bli det samme igjen, det kjenner jeg veldig på i disse dager. Så derfor skal jeg bli flinkere til å sette pris på alt det fine jeg har, man vet aldri hva morgendagen bringer...
Grip dagen.

Håper dere har en fin dag med gode tanker.

Edit: trykk på bildene for å få de større og tydeligere.

Sommertid

Tilde elsker å bade, og ekstra gøy er det når vi kan bade ute. Vi koser oss med sommer og sol.




Fineste Mie ser vi ikke øynene til så mye enda. Hun er en veldig rolig og harmonisk sovedukke.





Fullkommen lykke for store og små.





"det her e min baby, gå vækk"






Nydelige lilleprinsessa mi. Så glad og takknemlig for at hun har kommet til oss.

Håper dere får en fin torsdag, vi koser oss med en miniferie frem til kjærestemannen skal begynne på jobb igjen. Nå nyter vi late og herlige permisjonsdager.

Blogger fra iPhonen min, så bildene ble litt små? Noen som vet hvordan jeg får de større?

1.aug skulle fineste Jesper blitt 4 år.

I går ble en rar dag. En stille dag. En tankefull dag.
Fineste gutten min skulle blitt fire år.
Tenk, fire år siden han ble født. Jeg husker fødselen og den første tiden som om det var i går.
Hvor liten han var, så fin. Sovende og vakker. Som en engel, allerede da.

 Akkurat der og da, like etter fødsel, var vi lykkelige. Vi hadde fått verdens fineste gutt. Jeg kommer aldri til å glemme 1.aug 2007, det var heldigvis en gledens dag. En dag hvor vi kjente på fullkommen lykke. Endelig hadde han kommet, endelig var han er. Å, så fin han var. Perfekt.

Men etterhvert så forsvant gleden, og den ble erstattet av sorg og fortvilelse.
Gutten vår var så syk. Så alvorlig at vi måtte forberede oss på døden.

Alle planer vi hadde lagt, alle de tanker vi hadde tenkt måtte vi endre på, vi måtte rett og slett endre hele vår tankegang på svært kort tid. Barselsbesøk ble erstattet med sykebesøk. Glede ble erstattet med bekymring og fortvilelse. Planlegging av bursdager ble erstattet med planlegging av en begravelse.
Fremgang med erstattet med tilbakegang.

Ingenting av det vi hadde tenkt skjedde, bortsett fra vår kjærlighet til Jesper. Den var selvfølgelig like sterk, om ikke sterkere. Vi vernet han og passet på han dag og natt, mye mer intenst enn vi noensinne har gjort. Det var det eneste vi kunne gi han.
Kjærlighet og omsorg. Det ga vi han til siste stund, og kjærligheten for han er fortsatt like sterk.

Tenk, fire år skulle han ha vært i går. Fire år. En stor og fin gutt.
Lurer sånn på hvordan han hadde sett ut, hvordan livet hadde vært med han i. Jeg tenker ikke på hvordan livet hadde vært om han var frisk. Den Jesper vi kjente, han var alltid syk.
Men han var var her, med hele seg, frisk eller ei. Og det er klart vi kjenner ekstra på savnet på slike merkedager.

Det ble ikke noen feiring her på oss i går. Vi hadde tenkt å kjøpe en kake og ha en liten markering for gutten vår. Det burde man jo gjøre på en bursdag uansett tenker jeg.
Det ble ikke slik, det blir ikke alltid slik man planlegger.
Men vi tente lys og så på alle bilder av han, mens vi mimret tilbake til livet med Jesper.
Vi la oss fulle av savn i går etter han, det er klart man savner fineste gutten sin ekstra på når han har bursdag. Merkedager vil alltid være de tøffeste dagene.

Alltid i våre tanker og i våre hjerter. Alltid kjæreste Jesper.

Vi savner deg.