En liten nasjonaldag.

Så fort tiden går, i dag er Tilde 7 mnd. Flinke flotte jenta mi.
Jeg er så forferdelig stolt, og blir alltid så glad inni og utenpå når jeg ser henne.

Jeg husker så godt, 15.mai, da hun kom skrikende til verden. Den lykkeligste dagen i mitt liv.
Jeg var ikke like lykkelig da jeg fikk Jesper. Han skrek ikke da han ble født, han ville ikke spise, og han var annerledes. Men ikke misforstå, å få Jesper var også helt fantastisk. Det var bare mye mer omfattende.. Jeg forventet å få en syk gutt, så jeg var ikke fylt med den lykken man føler når man skal få sitt første barn vil jeg tro?
Denne gangen visste jeg hva jeg skulle se etter, jeg visste mer hva jeg "forlangte".
Og da hun skrek og var sulten med en gang hun kom til verden, da var jeg solgt.
Jeg husker så godt, da jeg lå på operasjonsstuen, og korpset øvde utenfor til den store nasjonaldagen. Lite viste de at det var nasjonaldagen den dagen. I allefall for oss.
Den fineste dagen i mitt liv, 15.mai 2009, da ble verdens vakreste prinsesse født.

Hun skulle jo egentlig komme til verden 18.mai, med et planlagt keisersnitt. Men hun hadde det litt travelt, og det ble et planlagt haste-snitt som det så fint heter. Det var aldri noe stress, selv om det het hastesnitt, alt gikk så fint.
Og det var mye mer enn fint da jeg fikk møte henne, fineste Tilde, etter så lang tid i magen, så var det helt uvirkelig å få se henne utenfor. Magisk.
Og jeg husker det var så artig å sende ut sms og mms etterpå, hvor overrasket alle var. Ingen visste jo at hun skulle bli født 15.mai..
Og jeg sendte utrolig mange bildemeldinger av henne, jeg var så stolt og måtte vise henne frem så mye jeg kunne fra sykehuset.

Da den egentlige nasjonaldagen kom, satt vi på sykehuset og koste oss med lille prinsessa vår. Vår to dager gamle stolthet. Ventet spent på storebror som skulle komme på besøk. Og da han kom ble jeg tårevåt, så inderlig stolt over han. Han var så vakker den dagen, pyntet med skjorte og slips, og da han fikk klemme Tilde ble han helt rolig. Det var så deilig. Å så mange bilder jeg tok av de, han ved siden av den lille fine søsteren sin, og han var helt rolig og bare skjønn.

Jeg husker den dagen som en av de fineste i mitt liv.
Den 15.mai er og blir den fineste. Men den 17.mai var jeg fylt med så mye stolthet over de to barna mine, at jeg husket jeg trodde det skulle boble over.

Nå har det gått 7 mnd, det har gått i rasende tempo. Jesper er fortsatt Jesper, og Tilde er Tilde, men i forandring. Hun er ikke lengre den lille bylten som sov, spiste og bæsjet, som hun gjorde i starten av livet sitt. Nå racer hun rundt her, opp på knærne, ler og sier mamama og papapa. Tenk så mye som skjer, på så kort tid.
Vi feirer en liten nasjonaldag her hjemme i dag også, for vi er så heldige som får oppleve dette, jeg og kjærestemannen.


Her er noen bilder av nissejenta vår. Er hun ikke vakker?