Jespers form i dag.

Jesper havnet på sykehuset i dag, da pulsen ble alt for høy og metningen alt for lav. Han slet voldsomt og var sliten. Det hjalp nok å få litt oksygen, jeg følte han ble litt bedre. Ikke at metningen ble så mye bedre, men litt hjalp det.
Han er fortsatt innmari sliten, men i dag reagerte han da det ble tatt blodprøve. Det var for meg et stort HURRA. Han har vært helt apatisk til alt, og ikke brydd seg om noe egentlig.
Men jeg kjente han litt igjen da han rykket til i kroppen da blodprøvedama stakk.
Også smilte han så tappert da pappaen lekte litt med han. Det var ikke lett å se at det var et smil da, øynene halvt lukket igjen nesten og munnen rørte seg nesten ikke. Men vi som kjenner han, vi så det :)

Han er flink å hoste nå, ser ut som han henter ut enda fler krefter og kjemper seg gjennom dette også. Han er jo så sterk, den aller sterkeste.

Synes det var så vondt å dra fra ham på sykehuset i kveld, men vi må jo sove. De ringer jo om det er noe, og han har verdens fineste og beste nattevakt fra sykehuset som passer han i natt, så han er i de beste hender.

Jeg har mer tro på at han vil være her nå, enn jeg hadde i går. Jeg synes jeg ser en fremgang. Jeg håper at det er reelt og ikke bare ønsketenkning.
Jeg skal finne sengen nå, det er slitsomt å være på sykehus hele dagen, og vi skal dit før kl 07.00 i morgen. Håper Tilde bestemmer seg for at det ikke er tullenatt i natt ;-)

I morgen satser jeg på at han er klar for å være med hjem igjen, og at vi sammen kjemper oss gjennom virus og alt dritt som skal trenge seg inn i Jespers kropp.

Takk for alle kommentarer. Det varmer og betyr mye for meg. Tusen takk.