Fin dag i dag også.

Nå har jeg hatt to fine dager på rad, deilig er det. Deilig å kjenne at tungsinnet ikke ligger over meg hele dagen. Det hjelper også veldig på at jeg både har vært på besøk og fått besøk i dag, og har virkelig storkost meg. Sosialisering er den beste medisin. Jeg må ha planer hver dag tror jeg ;-)
Jesper er i tankene mine hele tiden, og det er godt å ha han der uten å kjenne på det triste hele tiden. At han er som en god følgesvenn på disse dager og er bare sammen med meg i hjertet mitt. Ikke på godt og vondt, men bare godt.
Jeg vet jo at det vil komme slike dager med tungsinn igjen, med mørke skyer som ligger over meg og at ting vil bli like tungt som det var.
Jeg vet også at bak disse mørke skyene vil solen skinne, så jeg må være litt tålmodig med meg selv, og ikke gå helt i kjelleren hver gang jeg blir så trist og lei meg. Det er viktig å vite at jeg vil få gode dager igjen, jeg vil kjenne meg lykkeligere igjen. De dagene kommer alltid. Heldigvis.
Jeg vil ikke alltid være glad, men jeg vil ikke alltid være lei meg heller, det er litt viktig å tenke på, synes jeg.

Om 14 dager får jeg besøk av hun som skal hjelpe meg med det hemmelige prosjektet jeg har snakket om for lenge siden. Det som skal la Jesper leve litt videre igjen. Når det er ferdig skal dere få se, jeg lover. Jeg gleder meg innmari til det begynner å ta form annet enn i hodet mitt. Jeg ser for meg at det blir varmt og fint og fylt med gode Jesperminner.

Jeg håper at morgendagen også vil bli en slik god dag. Jeg kjenner jeg er positiv til at det skjer. Jeg skal prøve å få syklet igjen,( syklet i går forresten og det var kjempegøy, og jeg ble så sliten at jeg nesten måtte kaste opp. )
Så skal jeg til frisøren, og etterpå treffe en god venninne og kose meg i byen. Dagen og kvelden ser veldig fin ut i allefall. Jeg spår at den vil gi meg energi og latter.
Det er godt å kjenne at man ikke er bare er sliten og trist igjen. Det er så godt. Jeg føler meg mye lettere i hodet, orker mer og vil mer.

Også hjelper det på at Tilde sov helt til 06.00 i går (HURRA).
(At hun har vært våken nesten hele kvelden i kveld snakker vi ikke så høyt om.)
Tilde har jo enda ikke sovet rundt, jeg håper da virkelig at det skjer engang, men hun klarte det nesten i går da. Hun måtte jo selvfølgelig våkne og være lys våken og klar for å stå opp en time etter hun hadde lagt seg, men etter vi fikk henne til å skjønne at det fortsatt var natta sov hun som en drøm. Selv om jeg fortsatt synes at 06.00 er tidlig å stå opp, så er det mye verre de gangene hun våkner 04.30 og er like klar for action. Jeg får prøve å tenke på det når jeg er i koma klokken 06.00.
Og da ser jeg at jeg må nok finne sengen min snart, det er nok ikke så mange timer før frøken fryd våkner og skal leke.

Klemmer i fleng.