Lørdag, helg. Kjenner ikke noe særlig lørdagsfølelse i dag, kjenner at det er veldig godt at kjærestemannen har fri fra jobb og kan være sammen med meg, men utenom det, ensomt. Trist. Tankefullt. En rar dag, en annerledes dag.
Skal savnet bare bli verre og verre? Synes det er så altoppslukende om dagen, og alt gjør så mye mer vondt enn for noen uker siden.. Og tenk om det er slik det skal fortsette, at det bare blir verre og verre. Klarer jeg å stå på føttene mine da? Hvordan orker man da å fortsette?
Jeg vet at ingen dager er like, jeg vet at morgendagen kan være en helt annen. En dag fylt med ekte latter, ekte glede og ikke det samme altoppslukende savnet. Jeg vet at jeg har slike dager innimellom, og jeg at jeg vil ha flere slike dager i fremtiden også. Allikevel, det savnet jeg føler i dag, det forsvinner jo ikke, selv om noen dager er gode. Savnet kommer alltid tilbake, om det ikke er der 100% av tiden min. Det kommer alltid å innhenter meg. ALLTID.
Sorgulle dager, ja, de dagene er jo så vonde. Så forferdelig vonde. Jeg kjenner at jeg blir kvalm. Intens kvalm. Den vondeste klumpen i magen.
Bare tanken på å miste Jesper gjør meg dårlig, men så sitter jeg her, og har ikke innsett at det er nettopp det jeg har, mistet han. For alltid. I evigheten. Han kommer ikke tilbake, og jeg skal aldri se han igjen. Jeg innser det aldri. Jeg forstår det aldri. Jeg føler at livet mitt av og til er som en film, det kan ikke være ekte, dette kan ikke være sannheten. Ingen fortjener en slik smerte, ingen fortjener å ha det så vondt. Det må jo bare være en dårlig film, sant?
Jeg synes det er trist, at jeg som snart 28 år gammel aldri skal få bli lykkelig. Ekte lykke kan jeg aldri mer føle. Det gjør meg trist.
Det er ikke bare meg som ser mørket på høylyse dag, men det føles noen ganger som at alt jeg ser er den tunge mørke skyen som ligger over meg, som aldri forsvinner. Særlig på dager som disse. Mørke, triste og vanskelige.
Gøril Gøril Gøril.
SvarSlettHva kan man si for å gjøre det bedre for deg og tungsinnet ditt disse dagene?
Jeg kan fortelle deg at du er verdens beste mamma, du har verdens beste Tilde, verdens beste mann osv osv osv.
Men det hjelper så lite, det er du og bare du som kan ta neste skritt.
Vi kan være der med deg alle sammen og holde en betryggende hånd på skulderen din, men hjelper det?
Føler du oss, at vi er der for deg og at vi tenker på deg titt og ofte?
Vi/jeg vet at du aldri kommer til å glemme, men en dag, 1 dag blir det lettere.
Du kommer deg opp for luft, kjenner på følelsen av at sorgen har gjort deg til noe unikt.
Alle erfaringer, alle tanker alt du har opplevd får du bruk for.
Alle erfaringer du har opplevd hittil har gjort deg, ja deg Gøril til den du er i dag, sterk, varm, tankefull, trist, glad og nysgjerrig.
Tenk deg Tilde, lille herlige Tilde, hvor sterk, flott, sympatisk, givende og kjærlighetsfull hun kan bli/er.
Det jeg prøver å si er at vi er her uansett. Ekte lykke kommer igjen, kanskje enda sterkere pga erfaring, visdom og sorgen din.
Det er snart 2 år siden vi mistet vår lille gutt. Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver om de mørke og tunge dagene. Sakte men sikkert blir det lengre mellom de tunge dagene. Men helt borte tror jeg aldri de blir. De er jo på en måte litt gode også, da setter jeg meg ned og tenker på gutten vår.
SvarSlettMen man kan jo være lykkelig og glad allikevel! Man må bare ta tia til hjelp!
Jeg fikk forresten hjelp av psykolog i ett år etter at gutten vår døde og det har vært til stor hjelp. Trengte litt ryddehjelp i tankekaoset. Anbefales!
Håper søndagen blir en bedre dag!!
Klem!!
Vanskelig å finne de rette ordene.
SvarSlettTror det med tid og stunder blir lengre mellom de mørke dagene og at det dermed blir færre av de.Nå er alt derimot så "nytt" og sterkt ,men det blir nok litt lettere etter hvert.
Du kommer nok til å bli lykkelig igjen, du har bare noe ekstra verdifullt med deg i "bagasjen"når den tiden kommer.
Ønsker deg alt godt.
Fra å gå til og være i den dypeste sorg, bare kjenne urettferdighet, alt er vondt og man skjønner ikke meningen med noe, snur det en dag.. Sorgen vil alltid være der, men den blir mildere, blir som en del av deg. Steinen i hjertet får rundere kanter, lykken får større plass. Jesper vil alltid være med deg, som det vakreste du har.
SvarSlettHåper din himmel får mindre skyer snart Gøril, og at Tilde gir deg mange hjerteplastere som hjelper det verkende mammahjertet ditt.
Jeg sender deg en klem og mange gode tanker,
Christina
Jeg vil bare si at du garantert var den aller aller beste mammaen Jesper kunne få, og du gjorde ALT du kunne for han, ikke bare den siste tiden, men hele livet hans. Du er en fantastisk flott mamma, Jesper visste det. Garantert:) Han er nok på ett godt sted nå, og kunne ønske at den beste mammaen hans ikke hadde det så vondt. Jeg håper så inderlig du får det bedre etterhvert kjære deg.
SvarSlettKjære Gøril,
SvarSlettDu skriver så ekte og så vakkert om noe så uendelig vondt. En smerte og en sorg jeg ikke kan forstå helt ut, som jeg bare kan ane konturene av. Takk for at du deler dagene dine med oss. Jeg ønsker deg en god dag i dag, en dag hvor solen er litt nærmere og skyene litt tynnere. En god lang solklem fra meg.