Fin fredag og tankefull, igjen.

I dag har det vært, og fortsatt er, en nydelig fredag. Kjenner det er befriende og deilig, og en lettelse at det går an å ha det bra, tross for å ha opplevd så mye trasig i livet mitt. Jeg kan kjenne på følelsen av å være heldig, selv om jeg egentlig ikke synes det er så passende ord om meg og min familie. Men jeg er jo det, på mange måter, er jeg ikke?
Jeg har en fantastisk datter som betyr hele verden for meg, en kjærestemann som også topper den listen, jeg har de godeste venner og familie, og jeg elsker jobben min.

Jeg har en indre ro som er lenge siden har vært hos meg, og jeg føler meg mye mindre stresset. Endelig begynner jeg å føle meg helt frisk, sånn fysisk altså. Det har tatt lang tid, men jeg kan sove uten nesespray ;-)
Dere vet jo om det ekstra bekymringsgenet jeg har fått utdelt, og det er skjønt å la det hvile litt. Det gjør godt i topplokket mitt, og jeg kjenner meg lettere. Friere. Gladere.

Lykke.

Jeg sitter fortsatt å tenker mye på helgene vi hadde før. At jeg gruet meg til de, så virkelig ikke frem mot en eneste helg. Det var så vondt, og jeg ønsket alle hverdager velkomne. Jeg må innrømme at jeg HATET helg før. Det var et mareritt, jeg kan ikke finne passende ord, og det er fælt å tenke på at det var sånn.
Nå er det blitt motsatt. Jeg ønsker helger svært velkommen, og ser alltid frem mot helgen.
Rart hvordan livet forandrer seg. Fordi jeg savner jo han som gjorde helgen vanskelig, og derfor er det rart å tenke at det var så vanskelig og tøft, når jeg får vondt i hele hjertet mitt når jeg tenker på at han er borte.
Han var glede, livet hans var sorg. Og glede og sorg går hånd i hånd. Det kjenner jeg veldig på.
Den vanskelige tiden vil jeg jo ikke ha tilbake, men Jesper, han vil jeg alltid ha tilbake.

Og det er klart slike ting er trasige å tenke på. Jeg kunne ikke få begge deler når han levde, og jeg kan ikke få han tilbake, aldri. Det var slik det måtte bli, om han skulle få lov å hvile seg, endeløst, uten smerter.
Jeg håper at han føler at livet hans var fint, tross alt. Det var hans liv, og han levde det fullt og helt. Han visste ikke om annet, men det gjorde jo jeg, og jeg ønsket ikke et slikt liv for gutten min. Jeg håper at han likte livet sitt allikevel om det var preget av så mye vondt. Han hadde kjærlighet og omsorg fra alle.
Jeg håper han følte seg elsket, og håper at han vet at han er savnet, hver dag, hver time, hvert minutt, av så mange, mange. Livet vil aldri bli det samme uten han, det vil aldri bli helt bra, selv om jeg har en fantastisk fin fredag. Jeg klarer ikke forklare følelsene mine, det er som jeg skrev tidligere, sorg og glede.. Hånd i hånd.
Jeg kan ikke leve uten han, kan ikke leve med han.

Jeg tenker ikke så mye på det nå, de vanskelige helgene vi hadde før, jeg prøver å nyte helgene vi har, fordi de har blitt en så fin familietid. På en annen måte enn før. Og jeg kan ikke sitte å tenke på alt som var før, av det som var vondt, fordi det gir meg bare negative vibber og dårlig tankegang. Uansett hva jeg følte om helgene før, så elsket jeg jo min sønn, og kjempet for han.
Og Tilde hun skal få oppleve alt Jesper ikke kunne, livet hennes skal  preges av gode opplevelser, lykke, glede og håp. Basta.

Nå er helgene liv og røre. Vi har stort sett alltid planer. Det kunne vi aldri ha før. Kunne ikke ut av huset. Nå er vi lite i huset vårt, og vi nyter livet, vi nyter hverandre og koser oss.
Og denne fine fredagen er starten på en ny helg, en ny helg full av håp og glede, latter og forventninger og fullpakket av planer.

Denne fredagen har vi kost oss med å spise nyyydelig pizza ute. Tilde testet ut eplemost for første gang, og drakk hele flasken før maten kom.

I morgen skal vi finne en super plass å spise lunsj, gå litt i byen, kose oss, nyte at vi har hverandre, og at det er helg. Hva er deres helgeplaner?

Håper dere har en fin fredag, og kjenner at livet er NÅ.