Optimisme

I dag, da jeg våknet, og kunne se at det er hvitt så langt øye kan se, da følte jeg en indre ro. Ikke vet jeg hvorfor, er ikke så veldig glad i snø. Men i dag, deilig.

Det ble med ett mye lysere ute, og det var digg å kunne sette seg i sofaen blant tente lys og en kaffe latte etter å ha levert Tilde i barnehagen.

Jeg har vært så uheldig å ha hatt omgangssyken nå, men i dag er jeg hjemme og føler meg frisk og fin, allikevel kan jeg ikke dra på jobb pga den 48-timers regelen, så da har jeg planer om å få gjort en hel del før jeg skal hente verdens beste i barnehagen. Husarbeid har ikke akkurat stått på prioriteringslista når man driver å kaster opp, og ei heller optimismen.

Jeg er derimot veldig glad jeg kjenner meg litt glad igjen. Fylt med ny energi. Uten at jeg egentlig kan forstå at det er snøen som gjør det. Kanskje det er det at jeg har fått sovet mye i natt som er hovedgrunnen.

Jeg har hatt noen svært tøffe dager hvor Jesper har vært i hodet mitt hele tiden. Han er jo det enda, men ikke på samme intense måten. Det har vært en del ting som har skjedd i det siste, som handler om han. Gravsteinen hans har endelig kommet. Det har blitt en liten feil med bildet vi skal ha av han der, så jeg kan vise dere når alt er blitt ordnet. Synes i allefall steinen var veldig fin, og verdig en prins som min.

Men såklart, når gravsteinen kommer, så blir man veldig lei seg og kjenner på at man faktisk har barnet sitt i en kiste under jorden. Det er ikke sånn det skal være.

Jeg har fortsatt ingen Jesper-følelse når jeg er på graven. Han er ikke der, men han er i leiligheten vår, og jeg tenner lys på kommoden hans ofte, og da, da er han her.

Og i hjertet mitt bor han også, for alltid. Fineste mykeste veslegutten min.

Når jeg skulle skrive litt om optimisme, så er det bare å begynne å skrive om Tilde med en gang. Hun er i allefall fylt med optimisme og en glede jeg ikke har sett maken til. I dag fikk hun se snø for første gang (som hun husker på i allefall), og hun lo og frydet seg. Det var stas å ta på snøen, selv om det var veldig kaldt. Og hun stod i barnehagen å gråt og ropte "ut ut ut ut", da jeg leverte henne. Jeg gleder meg til å være ute i vinter sammen med henne. Lage snømann, ake, gå turer.

Blir virkelig noe helt annet nå som hun kan å gå også. Det blir en fin tid, tror jeg. 

Selv om jeg ikke er så glad i vinter.

Her er noen vinterbilder fra tidligere i år.

Det første Tilde sier etter hun har spist middag er "bade". Det har blitt et fast rituale her i huset. Og egentlig er jeg veldig glad for det. Etter middag ser hun ikke ut. Det er mat over alt, og det er mye lettere å få vasket henne ordentlig mens hun bader, enn å ta frem en klut utenom. Bading er nemlig tipp-topp, og jeg får lov å vaske ansiktet og hender og det som er, så lenge hun får sitte å plaske og leke seg med skummet.

Men tar jeg frem en vaskeklut ellers, så er det ramaskrik.

Mat og skum og kliss i skjønn forening. Men hun er jo smellvakker, og herlig. Hun kommer unna med litt mat i ansiktet denne jenta ja ;-)  Og når jeg først er i gang med å føle meg litt lettere i topplokket, så kommer en liten liste over hvorfor dagen i dag kjennes bedre ut.

♥  jeg kjenner meg gladere enn på lenge og jeg har ny energi.

♥ Jeg skal nettshoppe etterpå, hurra.

♥ Jeg tror jeg vil sitte igjen med en god følelse når husarbeidet er overstått.

♥ Det ble så lyst og fint ute når den første snøen kom.

♥ At Tilde er min og frisk og fin.

♥ Språkutviklingen hennes er helt fantastisk. Hun er knallflink.

♥ At jeg har verdens beste kjærestemann.

 

♥ Ha en kjempefin onsdag ♥