onsdag 6. oktober 2010

Høst

Jeg er nok ikke et utpreget høstmenneske, men jeg finner sjarm ved hver årstid. Høsten er en kjempefin tid til å være ute på. Ikke for varmt, ikke for kaldt, og mye som skjer i naturen.

Tilde synes det er fasinerende å se på blader som faller ned fra trærne og ta på de. Plukke de opp og rive de i stykker. Kaste de i været mens hun ler. Hun er et nysgjerrig lite vesen, og det er deilig for mammahjertet å være vitne til.


Jeg er også veldig glad for at hun står ved stadighet ved ytterdøren og sier "ut ut ut". Det er mange sanser man får bruke i naturen, og kroppen blir sterkere ved å få gå på alle de forskjellige veiene med ulendt terreng. Hun elsker å gå i oppoverbakker og nedoverbakker, og jeg ser hun blir flinkere for hver dag. Nå løper hun snart over alt, mens mammaen henger bak og roper "Tilde, veeeent".

Det er en så fin alder hun er i nå. Hun viser en enorm forståelse, og hun blir ikke lengre frustrert over at vi ikke skjønner hva hun mener. Hun er stort sett veldig glad og prater masse. Latteren er alltid rundt henne. Enten ler vi av hennes rare påfunn, ellers så ler hun den smittende latteren sin. Alt annet en feminin er den ;-) Hun er til de grader mitt hjerteplaster. Ingen andre enn Tilde kan lindre et mammahjerte som tenker på han som ikke er her. Hun erstatter han aldri, men hun gjør hverdagen lettere. Uten henne tør jeg ikke tenke på.


I dag har jeg vært hjemme fra jobb. Ble sykmeldt noen dager. Føler meg litt bedre i dag, men kjenner at bihulebetennelsen stadig forverres. Heldigvis er både ørebetennelse og halsbetennelse bedre, og jeg har klart meg for første dag på nesten 2 mnd uten smertestillende. Håper bare at antibiotikaen fungerer denne gangen nå *bank i bordet*

Høsten er jo som kjent årstiden for sykdommer. I allefall alle slags forkjølelser. Det er vel det jeg liker minst med høsten. Og de siste årene har jeg hatet høsten for det. Jesper ble så syk når han ble forkjølet, og han døde jo av et virus andre barn lett takler uten sykehusopphold. Han ble lagt på pustemaskin når han hadde et helt vanlig forkjølelsesvirus. Kroppen hans taklet det ikke, og jeg synes at høsten er en påminner om en vond tid. En tid full av smerter og ubehag, en tid hvor vi nærmest bodde på sykehus.

På mange måter er jeg glad den tiden er over, at vi slipper den delen med høsten. Men jeg må jeg innrømme at jeg kjenner ekstra på savnet når det er forandringer fra det "normale". Det som ble vår hverdag, den er over, og vi må begynne på nytt. En ny start sier mange, men det er vondt å gå videre uten han. Jeg må lære å leve livet på en annen måte, og det kjenner jeg at øvelse må til.
Dette er min første høst uten han. Forhåpentligvis skal vi ikke på sykehuset denne høsten, og denne høsten skal være slik den er for familier flest.

Men han er ikke her.

Og det blir jeg tankefull over. At jeg skal jobbe denne høsten. Bringe og hente i barnehage. Handle middag. Rydde. Normalitet. Rart. For oss allfall. Savn. Sorg. Vanskelig.


Jeg er så glad for at Tilde er i en så fin tid nå, slik at høsten også kan være en påminner om det. 
Høsten har en fortid, men også en fremtid. 


8 kommentarer:

  1. Veeet hvordan det er å ha bihulebetennelse...og misunner deg IKKE! 2 mnd er lenge å være syk! Satser på at det går over snart!

    Er enig med Tilde i at høsten er fin - iallefall når det er så fint som nå! Og kvelder med varm sjokolade og stearinlys er heller ikke å forakte! Jeg har vel en viss kjole jeg holder på å strikke, ehm...så kveldene skal gå de ;)

    Må si jeg gleder meg til å treffe igjen Tilde, Kjærestemannen, og ikke minst - deg! Savner deg! Håper vi får til et treff i høst..

    Klem, Elifant

    SvarSlett
  2. Det er så fint å lese det du skriver, men også litt vondt. Tilde er helt utrolig skjønn i høstsola, og jeg ser for meg hvordan hun utforsker. Men det vil alltid være en som mangler, og det gjør meg så vondt å tenke på. Fortiden vil alltid være der, men jeg håper høsten gir dere fine opplevelser og gode minner - og ikke så mye sykdom!
    Her hos oss er Milly forkjølet og var hjemme fra barnehagen i går. Var litt varm i kveld igjen, så vi får se om det blir hjemmedag i morgen.
    Ønsker deg god bedring - håper du blir fort frisk!

    SvarSlett
  3. Tusen takk for alle de herlig vakre Tilde bildene du deler, halv annet år er en herlig tid. Håper høsten blir fylt med mange mye gode minner og assossiasjoner for deg. Ikke for å bytte ut de vonde triste, men som påfyll og mot vekt mot det som er tungt og trist. Du skriver som alltid så vakkert, ømt og fint om vakreste gutten din og savnet. Det hadde blitt en vakker og ekte bok om livet i innbundet form. Gos bedring og håper dere koser dere i høstsolen i dag.

    SvarSlett
  4. Hei Gøril,du skriver sååå flott! Jeg blir så rørt av det du skriver...det er ord å meninger fra en helt vanlig mamma.Syns du er så heldig som har Tilde,jeg har ikke barn men det er et savn... Jeg har en hund,han er barnet mitt.Kan aldri erstatte et barn men det er veldig koslig.Men jeg kjenner jeg blir varm i hjertet når du skriver om barna dine.Selv om mye av dine opplevelser er vonde.Jeg vet hvor vondt bihulebetennelse er,dritvondt.Du får pleie deg selv å så vet jeg at det tar tid før en er helt frisk.Du får sove masse å spise godt,husarbeidet løper ikke fra deg.Det kan vente.Ha en flott helg.Klem fra Karin

    SvarSlett
  5. Håper dere får en god høst, Gøril, og at sykdomsperioden nærmer seg slutten nå! Veldig fint stykke av dere i Henne. Kjenner forresten det andre paret med tvillinger der. Sterke historier som er vanskelig å settes seg skikkelig inn i når man ikke har vært der selv, men som gjør at man setter ekstra pris på barna man har. Vit at dere berører mange!!

    Klem

    SvarSlett
  6. Å, Tilde er så vakker med de brune øynene og den røde lua!

    Håper høsten bringer gode opplevelser og minner for dere. :)

    SvarSlett
  7. Så rørende og flott skrevet! Likte godt ordet hjerteplaster. Selvfølgelig kan ikke et barn erstatte et annet. Men det gjør godt å ha et barn der.
    Ønsker deg en flott helg!

    SvarSlett
  8. Dette var et nydelig innlegg, så utrolig bra skrevet! Jeg deler din glede over den herlige høsten, og riktig koser meg ute når jeg venter på bussen f eks. Nydelige farger ute. Dette innlegget gjør at jeg verdsetter fargene enda mer, og tenker noen tanker på dere som starter på en høst uten den vakre gutten deres. Tungt, sårt og nytt, men som du sier; det handler både om fortid og fremtid. God helg til dere alle :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)