tirsdag 15. juni 2010

Graven


Jesper sitt siste hvilested er ikke et syn for øyet akkurat. Og det synes jeg er litt fælt, vil jo bare at han skal ha den fineste plassen.
Det tar tid å finne den steinen man vil ha, det tar tid å bestille, vente. Man vil jo bare ha den rette steinen, og da må man kanskje vente i en liten evighet. Jeg er lite tålmodig, vil ikke vente. Vil at plassen hans skal være den aller fineste, for alltid.

Jeg tror det kommer til å bli fint der når steinen kommer opp, men nå er det litt rotete og jeg finner ikke roen når jeg skal besøke han der.
Dessuten er det rart og veldig trist å skulle være på en kirkegård og snakke med sønnen sin på 2,5 år.
Føler ikke jeg besøker han, bare en plass det står navnet hans på et trekors, men jeg er der, og han er i tankene mine hele tiden mens jeg steller blomstene som er der, mens jeg tenner lysene. Så det er allikevel vår tid, min og Jespers tid, selv om han ikke er fysisk tilstedet, og selv om han ikke kan føle at jeg er der, så er han i allefall med meg.
Da snakker jeg til han, inni meg, sier at jeg savner han så fælt. Sier det gang på gang.
Det hjelper jo ikke, for savnet føles like stort etterpå også. Men finner ingen andre ord som jeg vil si. Alt jeg gjør er jo å savne han så veldig.

Jeg vil så gjerne tro at han hører og forstår hvert ord jeg sier, men det gjør jeg ikke. Allikevel kan jeg ikke la vær å snakke til han, inni meg, fordi det føles veldig feil å tie.
Helst skulle jeg jo ha hatt han i fanget mitt og snakket til han. Men det vet dere jo.

Nå skal jeg finne sengen. Kjærestemannen ligger og sover sammen med en liten Tilde på en madrass på gulvet hennes. Det var ei lita jente som hadde veldig behov for samsoving igjen, og det får hun jo. Det føles trygt og godt å få lov å sove sammen med oss synes hun, og alt vi vil er å la henne være trygg og få masse omsorg og kjærlighet.
Pappaen er den beste å sove sammen med synes Tilde, mammaen er nemlig litt i veien når hun vil sove, for da er det for artig å lugge og klype og hun finner ingen ro til å sove, så da kan jeg rett og slett ikke ligge i samme seng om hun skal få sovet ordentlig.
Da får jeg tusle i sengen min, alene og håpe at det er bare snille drømmer som besøker meg i natt.
Kanskje en vakker drøm om en liten skjønn gutt som ligger i fanget og nyter mammakos og mammaen som nyter sin gutt og har det bra kunne finne veien hos meg i natt? Slike drømmer er gode, da lever jeg lenge på de, og minnene blir litt mer levelige og jeg kan gjenskape øyeblikket resten av neste dag, og føle at han fremdeles er her.
Min umistelige vakre og unike gutt.
Savner deg så Jesper.

6 kommentarer:

  1. Mange fine innlegg her som jeg ikke har kommentert på. Jeg vil også bare slenge meg på alle de fine kommentarene i innlegget lenger nede og si at jeg er helt enig med dem. Dette er din blogg, og dersom noen ikke vil lese det som står her så er det bare å la være å stikke innom. Og å sende deg en epost om at du bør skrive mer lystige innlegg, ja det sier mer om dem enn om deg. Jeg synes det er så fint å få lese om deg, hvordan du har det og føler det. Det er ikke lenge siden du mistet gutten din i det hele tatt, det er ikke det. Og ingen har oppskriften på hvordan du skal sørge. Noen dager er bedre, noen vanskeligere. Og sånn er det bare. Jeg liker alle innleggene dine, også de som er triste. De er jo triste fordi Jesper hadde en så stor plass i mammahjertet, men samtidig er de fine, fordi de skrives av kjærligheten du har til gutten din. Sender deg mange gode klemmer. :-)

    SvarSlett
  2. Jeg synes graven til Jesper ser nydelig og velstelt ut jeg, men jeg skjønner at du ser fram til at den steinen dere har valgt ut er på plass og at det blir slik som du ser det for deg.. Det lyser ihvertfall kjærlighet og omtanke når jeg ser på bildene av graven!!

    SvarSlett
  3. Så fint gravsted, selv om det er midlertidig frem til steinen kommer. Lykter, bilde, hjerte og blomster - det sier alt om hvor høyt elsket og savnet han er. Du sier du prater inni deg, det gjør jeg også men jeg prater noen ganger høyt til de jeg har mistet. Jeg tror de hører meg :) Uansett hva du gjør, tror jeg Jepergutten hører deg. Han vet han var og er elsket, han vet han er savnet. Din gode, nydelige, tappre, vakkre og strke Jesper gutt <3

    Klem fra Inger K og David

    SvarSlett
  4. Synes også at graven er fin. Den kommer nok til å bli finere og finere når alt kommer på plass.

    I dag hentet vi guttene i barnehagen og Trym ropte på meg. Han pekte på bildet av Jesper og sa: "Mamma, se. Der er Jesper. Han sover nå. Han er død nå". Ungene husker Jesper og savner han...

    SvarSlett
  5. Jeg synes at gravstedet har blitt kjempefint jeg!! Jeg likte spesielt det fine hjertet som var laget av de stenene :)

    SvarSlett
  6. Je tror at når du drømmer om Jesper så er det fordi han kommer på besøk til deg <3 det er hans måte å si til deg at han vet du er lad i ham og savner ham, og at han er glad i deg også.

    Graven er fin! Men forstår at det føles uferdig.. men det er vakkert å se alt som ligger der og vitner om at han er husket og elsket.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)