mandag 26. juli 2010

Sorgen har mange ansikt.

Verdens vakreste


I dag har jeg vært på jobb. For første gang på tre år.
Det er litt av en omstilling, men jeg tror det skal gå bra. Føler meg rett og slett utslitt i dag, selv om det var rolig på jobb og ikke så mange utfordringer i det hele tatt. Er veldig takknemlig for at jeg får en rolig start, da går det kanskje bedre etterhvert.

Det er rart å begynne å jobbe. Nå skal jeg plutselig leve som hvilken som helst familie.
Nå skal jeg ha vanlige bekymringer og kjenne på en hektisk hverdag, som alle andre gjør.
Det betyr at livet med Jesper er over, på en måte. Nå begynner det vanlige livet, og han er ikke med. Han kunne ikke blitt med, for vi kunne ikke ha levd et vanlig liv med han ved vår side.



Derfor blir jeg litt tankefull. For meg er jo livet med Jesper ikke over i heletatt. For omverdenen er det over, finito. Men hos meg er han med hele tiden. Og jeg tenker bare mer og mer på han.
Jeg tror det blir veldig fint og jobbe, og jeg gleder meg til det, samtidig som jeg må innrømme at jeg savner det livet vi hadde også. For selv om det var et utrygt liv, så var det allikevel noe trygt ved det. Jeg kunne det livet.
Det var tusen flere bekymringer og vanskeligere, det livet vi levde med Jesper, men så var det i allefall et liv med gutten min, og selv om han ikke hadde det godt hver dag, så var det kjent for meg, og jeg "mestret" hverdagen. Og jeg fikk være nær han hver dag.


Jeg har jo aldri jobbet etter jeg fikk barn. Og det blir helt annerledes kjenner jeg. Jeg har forandret meg masse. Og har mye mer å gi, og det er jo takket være at jeg fikk lov, og får lov, til å være mamma. Mamma til en annerledes skatt, og mamma til frøken apekatt.
Jeg er jo redd for at jeg ikke skal få til å jobbe? Redd for at jeg ikke skal mestre det, redd jeg skal gjøre mye feil. Håper at det skal gå bra, at jeg får det til, og vil trives og at dette vil være veldig positivt for meg.

Selv om livet fortsetter slik et vanlig liv gjør nå, vil jeg aldri glemme det livet vi levde og glemme hvor viktig det er å verdsette hver eneste dag med våre kjære.
Jeg vil selvfølgelig aldri glemme livet med min førstefødte. Han som ga meg så mye. Vannvittig mengder med kjærlighet. Åhh, som jeg elsket (og elsker) den fineste lille Jespermin, og jeg savner han så jeg kjenner det i hver celle i kroppen min.

Men livet skal gå videre, med sorgen og savnet etter Jesper, og gleden og takknemligheten for å ha Tilde. Hånd i hånd.



Jeg skal mestre livet, jeg skal være sterk, jeg skal få det til. Jammen skal jeg det!

14 kommentarer:

  1. Igjen blir jeg uten ord og fylt av tårer...

    Jeg er glad du fikk en fin start på jobb, og ønsker virkelig at du vil trives der! Det fortjener du!

    SvarSlett
  2. Jeg blir så rørt, trist og glad av det du skriver kjære Gøril. Jeg kjenner at tårene bare renner og renner når jeg leser det du skriver. Jeg kjenner at jeg også savner Jesper selv om jeg ikke traff han så ofte. Men jeg kjente han så godt "gjennom deg" og det er jeg så takknemlig for at jeg fikk lov til. Han lever så klart i minnene mine fordi du har delt så mye om han.
    SÅ bra at du fikk en bra start på jobb. Håper du vil trives med den nye hverdagen!

    Klemmer fra Åse Iren

    SvarSlett
  3. Varm klem, Alba.

    SvarSlett
  4. Ta med deg barna dine i tankene hver dag.
    (som jeg vet at du gjør)
    Ønsker deg lykke til i jobben og håper det går like bra de neste dagene slik at du får en rolig start.

    SvarSlett
  5. Stå på, for dette klarer du! Tøft blir det nok, men du og du så glad jeg er for at du har hatt en fin 1.dag på jobb :)

    SvarSlett
  6. Ei jeg kjenner som mistet sin datter noen uker før dere mistet deres Jesperskatt sa: Den som er elsket, blir ikke borte! Den som er elsket blir dypt savnet! Her går elske og savne hånd i hånd. Tiden gjør savnet så mye større...

    Disse ordene ser jeg du formidler også. Det er klart det du har vært gjennom forandrer deg. Jeg ønsker deg bare alt det beste og sender deg en varm klem.

    I K

    SvarSlett
  7. Du beskriver vanskelige følelser så utrolig godt. Det går rett i hjertet på meg.

    SvarSlett
  8. Jersper er bare helt utrolig vakker!!!

    SvarSlett
  9. Jeg kjenner bare Jesper gjennom bloggen din, men han har likevel gjort et stort inntrykk paa meg!
    Lykke til med jobbing, fint aa hoere at den foerste dagen har gaatt bra!

    SvarSlett
  10. Så fine bilder av Jesper:) Han er jo bare så vakker...så koslig det bilde av Jesper og Tilde:)

    Gratulere med ny jobb, håper du trives:)

    SvarSlett
  11. Igjen blir jeg fylt med tårer og uten ord som kan beskrive hvor mye jeg tenker på dere <3 Jeg kjenner dere ikke, men likevell føler jeg at jeg har fått lov til å bli kjent me dere på en helt spesiell måte, gjennom dine ord her i bloggen din. Det setter jeg veldig stor pris på, for du har lært meg mye om livet, og det å verdsette det man faktisk er så heldig å ha i livet sitt. Jeg tenker på dere, og har Jesper med meg i hjertet mitt, hver dag.

    Jeg er veldig glad for at du fikk en fin start på jobbhverdagen din, og håper du kommer til å trives kjempe godt! Det fortjener du virkelig!

    SvarSlett
  12. Så sterkt, Gøril! Livet går ubarmhjertelig videre, men minnet til Jesper lever videre. Jeg tenkte på han senest i dag da jeg så bildet av han i barnehagen da guttene startet opp igjen etter ferien. Det henger der så fint og minner oss om hvor skjørt livet er.

    Lykke til i jobbverden. Du skal se at du kommer til å trives. :)

    SvarSlett
  13. Mine tanker var hos dere i går....

    De er hos dere stadig vekk, Jesper satt dype spor gjennom deg. Takk for alt du deler. Du setter ting i perspektiv. Nydelige bilder av hjerteskattene dine :)

    Klem Inger K

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)