søndag 13. juni 2010

En pause?

Jeg lurer på om jeg må ta meg en bloggpause. Jeg vet ikke helt, får ikke bestemt meg nemlig. Har ikke lyst, har stor glede av å skrive på bloggen min, samtidig som jeg ikke vet om jeg orker å skrive mer.
Jeg har fått flere mailer, og mange skriver det samme. At jeg kanskje må skrive noen lystigere innlegg også? Kanskje ikke skrive så mye om Jesper? At det kan bli litt mye?
Men samtidig vil jeg ikke skrive innlegg som er lystige før jeg føler det er riktig for meg. Har jeg en dårlig dag, så får jeg meg ikke til å skrive om glade ting.
Og jeg vil skrive om Jesper, noen ganger er det ikke annet jeg vil enn å sette meg ned å skrive om han.
Det betyr jo ikke at jeg glemmer at jeg er mammaen til Tilde fordi om jeg ikke skriver like mye om henne.

Det er faktisk ikke så lenge siden at jeg mistet sønnen min, det har gått bare noen måneder, og jeg blir lei meg når folk forventer at jeg skal skrive om andre ting enn han nå, "for nå har det tross alt gått lang tid".
Lang tid har det ikke gått synes jeg. Det er ikke så lenge siden. Det gjør like vondt.
Klart jeg kunne skrive mer om Tilde, om kjærestemannen, om alt vi gjør sammen, men noen ganger har man bare lyst til å få ut gørra som sliter på en, og da blir ikke bloggen min en plass man besøker om man vil le.

Jeg vet at jeg ikke burde bry meg om slike mailer, skrive om det jeg har lyst til og ikke ta slike hensyn, men så er jeg en person som vil tilfredstille alle. Derfor tenkte jeg at en pause kanskje er det beste? Jeg vil jo ikke støte noen, jeg vil ikke at noen skal synes at innleggene mine er slitsomme. Jeg vet jeg ikke bør ta hensyn, jeg vet det.. Men jeg klarer ikke helt.

For hva vil folk som leser bloggen min lese? Det er ikke mote eller interiør som gjør at folk tiltrekkes denne bloggen, det må jo være fordi det er mammablogg? En blogg om livet?
En blogg om døden? Jeg vet ikke.

Hvorfor leser du bloggen min, og hva vil du den skal inneholde?
Og helt ærlig, blir det for mye sorg og savn-skriveri? Orker man ikke lese om det?
Blir det for mye gjentakelser om det samme?

Jeg skjønner at man blir lei av å lese om det samme hver gang, men jeg savner sønnen min så veldig, og av og til savner jeg han så mye at jeg blir kvalm og uvel, og skrive om det hjelper jo litt.

I dag savner jeg han fryktelig, og skulle akkurat til å skrive om det, men så tikket det inn enda en slik mail, og da ble det til at dette innlegget kom til verden i stedet.

Jeg håper på konstruktiv kritikk, og ærlige svar, og at ingen svarer ting som de tror jeg vil høre, for å trøste meg eller noe i den retningen.
Jeg vil høre hva du mener, sannheten. Jeg skal ta det til meg.


Edit: Jeg har svart litt i kommentarfeltet, ser nå at jeg kunne ha skrevet det her, men dere får gå inn der å lese istedet ;-)

43 kommentarer:

  1. Jeg synes du skal skrive om livet ditt som helhet jeg, både at du savner Jesper og at du er mamma til både han og Tilde. Jeg blir forskrekket over at folk synes du har sørget nok, at det har gått lang tid siden han ble borte, for det har ikke gått lang tid, og sørge kommer du til å gjøre resten av livet. Så at du skriver om han og savn er bare naturlig. Og som du skriver selv, bruker du bloggen som en del av terapien, da kan ikke folk forvente seg happy-go-lucky-innlegg. Men del gjerne med deg av de gode timene også, det som gjør at du får puste litt lettere innimellom :)

    SvarSlett
  2. Denne bloggen er DIN og da synes jeg at det er DU som skal bestemme hva den skal inneholde. Dersom noen synes den har for mange triste innlegg,så får de heller lese andre blogger. De som mener at du har sørget lenge nok har sikkert ikke opplevd å miste et barn. Synes at du (hvis du orker) skal bruke denne bloggen til hva du vil, bruk den gjerne som terapi, tror det kan være godt å sette ord på følelser. Kanskje du også kan være til hjelp for andre i samme situasjon eller for noen i andre vanskelige livssituasjoner. Jeg kjenner deg ikke, men fant bloggen din via via...helt tilfeldig. Håper allikevel det er greit at jeg leser den. Jeg er selv mamma til to, har bekjente som mistet sin lille datter for noen år siden. Det finnes nok av blogger om interiør, mote etc, la gjerne denne bloggen bli en blogg om livets realiteter, man vet ikke hva fremtiden vil bringe. Ønsker deg alt godt videre :-)

    SvarSlett
  3. Jeg er helt enig med de to over her! Dette er DIN blogg, og DU må selv føle på hva du ønsker å skrive om. Dersom folk synes at du skriver for mye om det triste, så skjønner jeg ikke hvorfor de gidder å lese bloggen din. Det er da helt frivillig å lese en blogg...
    Samtidig så kan jeg si at jeg synes at det hadde vært hyggelig å lese litt mer om hvordan det går med lille Tildemor, og ting dere ellers gjør. Men jeg synes allikevel ikke at du skal skrive mer om det dersom du føler at det blir feil, eller at du har andre ting (om det triste) som du heller vil skrive om.
    Som du også sier, så er det jo terapi for deg å kunne skrive om det triste. Og det er jo ingen tvil om at det fortsatt er en veldig kort tid siden du mistet din lille, nydelige gutt!! Folk skjønner kanskje ikke at selv om det kan føles som om det er lenge siden for folk som ser dere utenifra, så er det jo tross alt veldig kort tid siden for de det gjelder. Jeg tipper at de som skriver til deg aldri har opplevd å miste noen de er glad i...
    En stor klem til deg fra Daniel og meg

    SvarSlett
  4. Jeg syns du skal bruke denne bloggen til å skrive om det du vil ,når du vil.Om det er sånn at vi ikke liker det du skriver om ,ja da er det jo bare å la være å gjøre det .Syns dette er en fin blogg om livets mange utfordringer, som kan lære oss noe.Det er en god ting. Mote, interiør o.l. er det da mer enn nok av over alt.
    Gjør det du føler for selv, ta pause når du vil. Og skriv når du føler for det, og om hva du vil. Det er du som bestemmer.Håper du og dine får en fin sommer !!!!
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  5. Enig med de 2 kommentarene over her. Syns du skal skrive om det som opptar deg. Ingen skal bestemme hva du skal skrive. Liker de det ikke?Javel så slutt å les bloggen da:p Værre er det ikke;) Skjønner ikke hvorfor folk skal legge seg bort i alt. Da fins det andre blogger om usaklige ting de kan lese istedet.
    Syns du skriver bra, uansett om det er triste eller glade innlegg. Du er flink til å legge ord på følelsene dine.

    Hvorfor jeg leser bloggen din? Vel alt begynte jo på dib en eller annen gang. Var mens Elias var baby. Du har en annerledes blogg. En virkelig en. En som treffer meg langt inne i hjerterota og det rører meg så ønsker du å fortsette så gjør du det:)
    Har kun to blogger jeg "følger" og det er deg og venninna mi sin. Resten bryr jeg meg ikke så mye om. Har null interesse over hva slags klær, interiør andre har.Velger det jeg selv liker;):p
    Klem

    SvarSlett
  6. Skriv det du ønsker å skrive fordi det er riktig for deg! Ikke bry deg om alle oss andre!

    jeg leser bloggen din for det er en sterk historie du forteller og fordi du viser meg hvordan man sørger OG lever videre.

    Du er et vidundelig eksempel på hvor uendelig sterke og hvor uendelig sårbare vi mennesker kan være på en gang.

    SvarSlett
  7. De som ikke liker å lese de innleggene du skriver på bloggen din, kan jammen la være - spør du meg! Du skriver om det som er riktig for deg - er du trist og har mye på hjertet så må du for all del kunne skrive om det! Jeg leser bloggen din fordi det gir meg en tankevekker og det gjør at jeg kan lære mer om mennesker i sorg. Jeg forstår at en dag kan være lystig, og at andre kan være tunge! Ekstra glad blir jeg når jeg kan lese at du er glad, for det synes jeg er utrolig hyggelig :) fortsatt god helg!

    SvarSlett
  8. Synes ikke du skal bry deg så mye om hva andre sier og mener. Dett er din blogg om ditt liv, man må faktisk ikke lese hva du skriver!
    Håper du hadde en flott kveld på byen i natt :)

    SvarSlett
  9. Hei Gøril!
    Først vil jeg takke deg for at du lar oss som følger med på bloggen din, få lov til å ta del i det du opplever av følelser knyttet til både sorger og gleder. Du er ærlig og du deler raust av dine tanker og følelser. Jeg synes du skal gi deg selv lov til å skrive om akkurat det som opptar deg her og nå. Det er jo din blogg og det er du som bestemmer innholdet i det du vil dele med oss. Om noen synes det blir for mye "sorg-prat" kan de vel heller slutte å lese bloggen din. Dette er, som du selv sier, terapi for deg.

    Jeg kjenner deg ikke, men jeg husker deg godt fra BIM fra våren 2007. Vi fikk barn samme sommeren (jeg fikk i juli). Leste også reportasjen om Jesper og deg i Henne for et par år siden. Kom over bloggen din på DIB i vinter og har fulgt med på den siden da.

    Klem til deg

    SvarSlett
  10. Åh, kjære vene...

    De menneskene som presterer å skrive mailer om at det nå har gått lang tid siden du mistet Jesper og at det blir vel mye Jesper-skriverier på bloggen din må virkelig mangle noe helt vesentlig...

    For det første er dette en personlig blogg, du skriver den for DIN skyld, og hvis noen er misfornøyd med det de leser, så er det deres problem, ikke ditt! Du har en blogg som handler om deg og ditt liv, den er ikke ment som et innlegg i samfunnsdebatten men som en skildring av hvordan livet kan være, og det er faktisk ingen som har noe med verken å kritisere det du skriver eller mene noe om HVA du bør skrive. Dersom noen ikke liker det du skriver, så må de jo slutte å lese i stedet for å sende surmagede mailer som avslører totalt mangel på empati!

    For det andre er 4,5 mnd IKKE lang tid etter at man har opplevd noe så traumatisk som å miste et barn! Å få seg til å si noe slikt vitner om at man ikke en gang har forsøkt å sette seg inn i hvordan det må være for en mamma å miste barnet sitt! Sorgen vil faktisk aldri bli borte! Tomrommet etter Jesper vil alltid være der! Det er så mange store og små ting i livet og hverdagen som minner en på det som var og det som skulle ha blitt, at det aldri vil gå en dag uten at Jesper vil være i tankene dine, resten av livet. Til slutt vil smerten som sorgen gir kanskje være den mest konkrete følelsen etter barnet som var. Og selv om det gjør vondt er det en smerte vi mammaer som har mistet et barn aldri helt ønsker å bli kvitt! Vi elsker det barnet vi har mistet og vil ikke glemme!

    Selv om det har gått "hele" 14 måneder siden jeg mistet nusse, skriver jeg fortsatt om savnet og sorgen etter henne i min blogg. Fordi skriving er terapi for meg, og det å dele, vite at andre leser, gjør faktisk følelsene lettere å bære. Jeg tror du føler noe av det samme. Jeg bryr meg nada om noen blir støtt av det jeg skriver om nusse i min blogg. Det er mitt privilegium å skrive rett fra hjertet, og hvis noen mangler evnen til å forstå hvordan det går an å føle som jeg gjør, så er det ikke mitt problem!

    Jeg synes du er flink til å skrive om Tilde i bloggen din jeg! Og jeg skjønner at du fortsatt har et stort behov for å skrive om Jesper, bearbeide tanker, bearbeide sorg, holde minnene om ham levende i hjertene til dem som leser i tillegg til i ditt eget. Død og sorg er nok veldig ubehagelig for mange. Heldige er de som slipper å forholde seg til disse tingene! Og blir det for vanskelig for enkelte å lese det du skriver, så er det DE som må holde seg unna bloggen din, ikke du som må forandre det du skriver.

    Et alternativ kan jo være å passordbeskytte bloggen, for å luke ut de som ikke kan respektere deg og din sorg. Jeg synes uansett du skal fortsette å skrive det du føler for, for du skriver godt, og jeg vet selv hvor terapeutisk det er.

    Mange gode klemmer fra meg!

    SvarSlett
  11. Enig med alle her om at du må bruke bloggen til det DU vil, og hvis det ikke passer alle som leser den, så får de slutte da! Jeg begynte å lese den da jeg hørte om Jesper gjennom DIB, og jeg synes du er STERK, og er imponert over hvordan du har taklet å miste sønnen din. Med det mener jeg at du er flink til å dele følelser, og skrive det av deg. Nå leser jeg fordi jeg er oppriktig interessert i hvordan det går med dere, og fordi bloggen din får meg til å stoppe opp og sette ting i perspektiv. Når man har to friske barn bør man ta seg tid til å være takknemlig for det, selv om man er sliten. Det får du meg til å gjøre, og det takker jeg for! Jeg håper du fortsetter å blogge, og jeg håper savnet ditt etterhvert kan bli litt enklere å bære, men jeg har STOR forståelse for hvor tungt du må ha hatt det,og fremdeles har det! klem fra meg.

    SvarSlett
  12. Jeg håper du fortsetter å skrive akkurat det du føler for å skrive om jeg Gøril. Dette er din blogg.
    De som har noe å utsette på den kan jo holde seg borte. Det er direkte frekt å mene at du skriver for mye om Jesper.

    Håper du gir blaffen i de surmagede meningene og fortsetter å blogge.

    Klem fra Hilde

    SvarSlett
  13. Forresten, hva med å fjerne mailadressen din fra profilen din? Kan i det minste forhindre at flere nye får sendt deg slike sårende mailer?

    SvarSlett
  14. Wow - jeg blir overrasket over hva folk får seg til å gjøre. Selvfølgelig er det moro å følge med på Tilde også - mye har vel skjedd med henne siden Jesper gikk bort. Men det er jo ikke opp til oss. Det er opp til deg!! Jeg syns du er tøff som tør å skrive om alt som har skjedd dere og alt du tenker. Og jeg tenker vi som leser er heldige som kan få ett innblikk - så har vi kanskje ett lite grunnlag for å kunne forstå, selv om vi nok aldri vil gjøre det helt allikevel.
    Jeg leser bloggen din fordi den treffer meg midt i hjertet. Du skriver bra og kler deg naken uten at det føles rart for meg som leser. Jeg håper på at dere får flere glade dager enn triste dager fremover. Og selvfølgelig skal du fortsette å skrive om Jesper, han er jo fortsatt en del av deg som om han ikke er mer!
    Sender varme klemmer!!

    SvarSlett
  15. Jeg vil ikke ta bort mail-adressen, fordi jeg får også mange fine mailer fra mennesker som deler masse fra sitt liv, men som ikke vil skrive i kommentarfeltet. De betyr så mye for meg, at jeg derfor beholder mailen min der den står.

    Men å passordbeskytte den kan jeg jo tenke litt på ja.

    Ellers blir jeg så glad for at dere orker å svare hva dere tenker, det setter jeg pris på.

    Jeg har fått 5 nesten like mailer på dette, og da fikk det meg til å tenke litt, og det gjør jeg enda, tenker altså, på hva jeg skal med denne bloggen.
    Om jeg vil at den skal være bare for meg, eller andre?

    Får kommentere mer senere, må hoppe i dusjen ;-)

    SvarSlett
  16. Kjære Gøril!! Jeg må bare få gjenta det Plomma skriver; DIN blogg - DITT valg. Livet er faktisk ikke slik at når man mister noen man elsker, så begynner sorgen å blekne etter bare et år, to år. Hvis livet blir for tøft for noen lesere - så er det min oppriktige mening at da får man rett og slett lese et annet sted. Jeg leser fordi jeg bryr meg om hvordan det går med deg, med Tiril og med kjærestemannen din. Jeg leser fordi Jesper er i tankene mine med jevne mellomrom, og fordi jeg lærer utrolig mye av det du skriver.
    Om du passordbeskytter bloggen din, håper jeg at du slipper meg inn ;)

    SvarSlett
  17. Eg lese ikkje bloggen din for å le, eg lese den pga Jesper. Eg har ikkje barn sjølv, men eg trur at du kjeme aldri øve tapet av eit barn. Ein ting du skal huska på er at du skriver blogg for din del. Egentlig så er det ingen som har rett til å fortelja deg kva du skal skriva om, men eg forstår viss du tar deg nær av at andre kritisere ditt valg kva du skriver om. Ha ein fin søndag, Gøril:)

    SvarSlett
  18. Jeg ser at du har fått mange fine tilbakemeldinger og jeg er så enig.
    Dette er jo din blogg, ditt sted hvor du kan blåse ut alt det vonde som du trenger å få ut.
    Det er ingen som har rett til å fortelle deg hva du skal skrive om, jeg personlig kommer inn for å lese om dagene dine.
    Tunge, triste, glade eller bare at du trenger å blåse ut litt dritt.
    Du skriver åpent, ærlig og du er en fantastisk person som skiver på en helt utrolig nydelig måte.
    Fortsett du Gøril og ha en strålende søndag

    SvarSlett
  19. Jeg syntes det er flott av deg å gjøre Jesper levende i så mange hjerter :) Den er en flott ting du gjør for Jespergutten din! Hva andre mener om hvordan du forteller om han, og om livet ditt generelt, får være deres sak. Jeg stiller meg ihvertfall først i køen til å si at jeg syntes bloggen din er sterk og vakker! Jeg gleder meg over hvert innlegg, og følger deg så gjerne videre.

    Christina

    SvarSlett
  20. Hei!
    Er enig med alle over meg, det er DIN blogg, og du skriver om livet ditt, det har du gjort fra begynnelsen av, hvorfor skal du måtte endre det nå?
    At du skriver om savnet ditt og sorgen din, er da helt naturlig. Det er jo faktisk en stor del av livet ditt, sammen med alt det andre!

    Jesper er sønnen din, din førstefødte, og at folk ikke skjønner at du savner ham enda, er bare helt forferdelig!
    Ja, du har en nydelig datter også, men hun er jo ingen erstatter for Jesper.
    Er så trist at enkelte tror at en blir ferdig med savnet og sorgen bare fordi det har gått noen mnd'er, det er noe som aldri kommer til å forsvinne - kanskje blekne litt, men vil alltid være der!

    Jeg blir trist på dine vegne, over at noen kan si noe slikt, de tenker ikke langt da.
    Jeg synes du skal fortsette å skrive det du føler for å skrive, få ut alle tanker og følelser!
    De som klager får heller la vær å lese bloggen, det finnes masse av "perfekte" blogger der ute, blogger der alt er rosenrødt og fint, så de får heller lese dem!

    Jeg leser bloggen din, fordi du skriver så nydelig, du skriver så levende!
    Jeg gråter når du skriver triste innlegg, og ler når du er glad, humrer fremdeles ved tanken på Tilde som gjemmer seg bak gardinene og ikke tror du ser henne:)

    Tusen takk for at du har latt alle oss få ta en del i din hverdag - både med og "uten" Jesper!
    Du virker som ett fantastisk menneske, og du gjorde alt for at sønnen din skulle ha det bra, og du gjør nå det samme for Tilde!

    Stå på:)

    SvarSlett
  21. At folk får seg til å skrive slike mail til deg, Gøril, gjør meg så lei meg. Jeg håper etter beste evne at du ikke lar det så inn på deg.

    Vi er så mange som på ulike måter bryr oss og er blitt glad i den fine familien i midt-Norge. Jeg har aldri møtt dere, kjenner dere ikke, men du verden som dere har grepet meg og så mye jeg har tenkt på dere. Jeg la spesielt merke til deg allerede på bim i 06-07 da vi gikk gravide med gutta våre, og Jesper har tatt en plass i mitt hjerte.

    Sorg er jo individuelt. Det vet alle. Alle burde vite det. Min kjære pappa døde fra oss for et halvt år siden, og da jeg nylig uttalte at på mange måter så er sorgen større nå, så fikk jeg en overraskende kommentar tilbake. Det finnes ingen fasit - det finnes ingen enkle løsninger.

    GRATULERER MED 1 ÅRINGEN!! Hun er nydelig, og veldig lik sin mamma! :-D

    Varm klem fra Alba.

    SvarSlett
  22. Hei, Gøril.
    Jeg synes bloggen din er en fin plass for deg å skrive om sorgen din, om gledene dine og om livet ditt generelt. Du skriver på en vakker og levende måte som jeg er helt sikker på at er til både hjelp og inspirasjon for mange. De som synes det blir for mye om Jesper og sorg kan jo enkelt og greit bare bla videre. Dette er din sone og en ypperlig måte å bearbeide noe av sorgen din på. Jeg leser bloggen din så ofte som jeg kan og vil gjerne lese enda mer! Stå på. God klem.

    SvarSlett
  23. Takk for kommentarer. Jeg må innrømme at jeg blir både lettet og litt glad når jeg leser at de fleste mener at det jeg skriver er greit.
    Siden jeg hadde fått flere lignende mailer, så tenkte jeg at det kanskje er mange der ute som ikke liker det jeg skriver.
    Jeg vil jo på ingen måte såre noen med det jeg skriver, og selv om jeg vet det er min blogg og jeg bestemmer hva som skal stå, så vil jeg også at andre skal lese det og synes det er greit. Det er jo derfor jeg har en åpen blogg, fordi det gir meg så mye når jeg kan dele med andre mennesker, og få tilbake så mye som jeg gjør.

    Mange fremmede her har satt dype spor i meg som jeg aldri hadde møtt hadde det ikke vært for bloggen.

    Jeg tenkte at siden så mange (jeg synes at 5 stk er mange jeg da) mente at jeg må endre noe av innholdet i min blogg, så tenkte jeg nok at det var mangemange flere som mente det samme, og jeg vil faktisk ta hensyn. Jeg vil jo at folk skal komme og lese det jeg skriver, det er jo derfor jeg blogger, og det er jeg ærlig på.

    jeg kan ikke ta hensyn til alle, så klart ikke, men jeg kan ta hensyn til flertallet.

    Jeg ser jo at det er mange som leser bloggen min, så man blir jo nysgjerrige, for det er ikke alltid så mange som kommenterer. Og jeg skriver jo rett fra hjertet mitt, og vil på ingen måte såre noen med mine ord.

    Jeg er ikke en sterk person, skulle ønske jeg kunne drite i alle sårende kommentarer, men de går rett i hjertet og jeg blir oppriktig lei meg. Særlig fordi det handler om Jesper, og han betyr så mye for meg.

    Takk for svar, det betyr mye at dere svarer skal dere vite, og at dere er ærlige med meg.

    SvarSlett
  24. Hei Gøril :)
    Ville bare si at dette er din blogg, om ditt liv. Jesper er fortsatt, og kommer alltid til å være, en stor, stor del av ditt liv. Han er med på å gjøre deg til den flotte personen du er. :)
    Denne bloggen er jo en stor del av terapien din, derfor skulle det bare mangle at det blir mye om Jesper. Jeg tror det er derfor du har så mange lesere som du har. Prøv å ikke bry deg med de negative mailene/kommentarene, de får evt slutte å lese. Noen vil nok alltid mene noe negativt, så du får gjøre ditt beste med å prøve å ikke bry deg så mye om nettopp det. :)

    Stor klem, Tina (og Elise så klart :))

    SvarSlett
  25. Kjære Gøril!!

    Vettu hva, da jeg mista sønnen min som lå i magen, så fikk jeg beskjed fra en sosionom noen ord som jeg alltid vil ta med meg og som jeg har delt før.. "Det er DIN sorg, og den måten DU sørger på vil UANSETT være den rette måten! Ikke la andre si noe annet!!"
    jeg synes du har en veldig fin blogg jeg Gøril! :) Syns det er veldig fint at du skriver så masse om savnet ditt ovenfor Jesper jeg, for hvert ord du skriver så kjenner jeg det savnet etter den gutten jeg skulle ha hatt.. og det er faktisk en vond men samtidig fin følelse å kjenne på.. da kjenner man det at man faktisk ikke er følelsesløs ang det å miste et barn! I denne tiden her så er det 4 år siden jeg skulle ha hatt termin med lille Alexander og enda så kan det komme mange mange tårer når jeg tenker på han... Jeg får og beskjed om det at "du har jo faktisk en datter nå, så tenk på henne istedet for han som ikke er her.. og vær glad for at det ikke gikk så langt som at han ble født.. tenk et barn med sååå store skader, nei pris deg lykkelig du at du ikke har det..." :'( Jeg skulle gitt alt jeg for å få møtt sønnen min på en skikkelig måte, en som jeg hadde sett smilt og som jeg unne ha sett i øynene på... bare en gang om ikke annet... Jeg snakka ofte om det som kunne ha vært og over savnet.. er glad for at jeg gjorde det og fikk ut mine tanker... Gjør det du og Gøril.. Få ut akkurat det du føler for! :) Og 4.5 mnd er ikke lang tid i det hele tatt..! Vil gi deg en stor klem jeg og si det at jeg synes du er kjempeflink med alt og alle jeg! :)Klem fra Merete! :)

    SvarSlett
  26. men herlighet.skriver igjen, men det er fordi det irriterer meg litt.Jeg mener, hvis de ikke liker det du skriver så hvorfor leser de bloggen din da? Det er fullstendig frivillig, men dessverre så finnes de som alltid vet hva som er det beste for andre og som må ha en negativ mening om alt.

    Du skriver det du ønsker å skrive om:) Sånn er det og det er kjempebra:)

    Håper du får en finfin kveld. VM her i stua så jeg får vel finne på noe annet å gjøre (tyskland-australia er ikke så veldig interessant for min del).

    SvarSlett
  27. Jeg vil bare si meg enig med alle de andre som skriver her. Det er din blogg, og du skriver det du vil! Jeg syns bloggen din er så spesiell nettopp fordi du skriver så mye om Jesper. Det er slettes ikke lenge siden han døde, og det er klart at det fortsatt preger deg, og vil prege deg i lang, lang tid framover. Hvis noen plages så veldig av det du skriver, så får de heller la være å lese. Jeg håper at du vil fortsette å blogge om det som betyr noe for deg.

    Klem fra Nina

    SvarSlett
  28. Hei Gøril:)
    Jeg har omtrent daglig vært innom bloggen din siden jeg fikk vite om den, bare noen måneder før vakre Jesper døde fra dere:(
    Jeg har aldri skrevet kommentarer av den enkle grunn at jeg ikke aner hva jeg skal skrive,, Alt jeg skriver føles liksom så dumt.. Men nå MÅ jeg skrive fordi jeg synes du skriver så vidunderlig vakkert om Jesper og om Tilde...
    De mailene du har fått skjønner jeg meg ikke på.. Man velger jo selv hvem sine blogger man leser, og synes de det blir for mye trist(som var problemet som jeg forsto) så kan de la være og lese så vi som HAR LYST til å lese det du skriver kan få lov til det!

    Jeg har en sønn som er omtrent nøyaktig like gammel som Tilde som startet sitt liv på Nyfødt Intensiv så jeg personlig kjenner meg mye igjen i det du skriver. Det du skrev om helsepersonell ble jeg kjempe engasjert over da jeg selv er sykepleier! Jeg håper du fortsetter å skrive om akkurat det DU føler for å skrive!!

    Stor klem

    SvarSlett
  29. Makan til frekkhet å sende deg mail ang innholdet i bloggen din!!!
    Ja, for det synes jeg er direkte frekt altså.. Dette er din blogg og du bestemmer hva den skal inneholde. Dersom noen ikke liker innholdet er det vel bare for de å slutte å klikke seg inn her??!!
    Jeg liker å lese om tankene dine, sorgene dine, og ikke minst gledene dine;)
    Nei, Gøril fortsett du, å bruk bloggen din til akkurat det du vil bruke den til...terapi;)

    Noen mennesker er bare direkte frekke, ondskapsfulle og mangler empati. Jeg forstår ikke at noen i det hele tatt kan sende mail til en mamma som har mistet det kjæreste hun hadde. Og attpåtil si at du må vel være ferdig med å sørge nå!!! Makan... :(

    Hør på flertallet her i kommentarfeltet ditt du, og ikke minst deg selv;)

    Klem

    SvarSlett
  30. Nei, vettu hva! Nå ble jeg litt provosert her jeg sitter! ....og jeg finner ikke ord for å beskrive hva jeg syns om at andre "høylytt" skal mene og synse noe om hva du skal skrive i DIN blogg....!!

    Jeg leser bloggen din uten og kjenne deg (jeg plukken den opp på dinbaby.no), og har grått meg gjennom det ene innlegget etter det andre, har sett på bildene av deres vakre barn, og smilt av morsomme historier om snuppa deres.

    Jeg føler jeg leser dagboken din, og det kunne virkelig ikke falt meg inn og skulle komme med ønsker eller kommentarer om hva andre skal skrive i sin egen personlige dagbok..!

    Vel, for å svare på spørsmålene dine: Jeg leser bloggen din fordi du skriver godt om tanker rundt og miste et barn (jeg har selv to barn og å miste ett av dem er min største frykt i verden - selvfølgelig).
    De dagene jeg har nok med mine egne tanker, lar jeg være og lese slike tekster - så enkelt er det jo faktisk.
    Jeg syns at bloggen din skal inneholde akkurat det du ønsker og skrive om! Hvis jeg syns det blir kjedelig, skal jeg stille og rolig gå ut herfra. Det er da nok av lesestoff på internettet! ;)

    Takk for at du deler! :)

    Ingrid

    SvarSlett
  31. Hei Gøril!

    Jeg ønsker at du skal gjøre slik du har gjort skrive fra hjerte. Hva du tenker, hva du føler...sånn som livet er her og nå. Din ene hjerteskatt er død, og det er ikke lenge siden. Klart det er mye sorg og savn. Men sånn er livet ditt nå. Jeg ønsker å lese om ditt liv nå. Vi lever i en virkeligheten ikke i en drømmeverden hvor bare gode ting skjer heletiden. Det finnes mange slike blogger sikkert, som folk kan lese i stedet. Men jeg vil lese om dine dager på godt og vondt. Du skriver så levende. Forstett med det.

    Klem Inger K og David

    SvarSlett
  32. Jeg leser bloggen din fordi jeg gjennom bim ble "kjent " med deg og Jesper. Jeg fikk ei ekstremt prematur jente ca på samme tid som du fikk Jesper. Han er et av de vakreste barna jeg har sett og du var den beste moren han kunne fått. Jeg følger bloggen din for å "se"hvordan det går med dere etter det tore tapet av gutten deres. Du skriver fint om tankene som andre som har mistet et barn kan føle seg igjen i. I mine øyne har du nettopp mistet ham,og klart sorgen er så godt som altoppslukende. Klart du skal skrive om det. De som sender deg mailer om hva de vil lese om følger ikke bloggen din på en ærlig måte. Dine tanker og dine følelser er det du som skal sette ord på uten rettelser fra andre. Skriv som du føler er best. Alle forstår at du er like glad i Tilde selv om du skriver om sorgen over Jesper. Jeg kommer aldri til å glemme Jesper eller Tilde pga dine vakre ord om dine elskede barn. Stor klem til deg fra Giggsi på BIM. (om du husker meg)

    SvarSlett
  33. Hei Gøril.
    Må si jeg er enig med de andre her, dette er di blogg, og her skriver du det du vil, er det noen som syns det er feil eller støtende kan de la vær å lese.
    Syns du skriver fint, og din blogg har faktisk hjulpet meg gjennom mange tøffe stunder, kanskje for at Jesper minne meg litt om min egen lille Oliver:)
    Håper du fortsetter å blogg, syns det er kjempe fint å lese inleggene din:)

    SvarSlett
  34. Hei Gøril,

    Denne gangen måtte jeg bare legge igjen en kommentar. At noen i det hele tatt tenker at de har noe med om hva og hvordan du velger å skrive her synes jeg er så fjernt at det er vanskelig å kommentere! Jeg synes imidlertid at det er veldig leit at de sårer deg og gjør deg usikker med hensyn til bloggen din. Jeg kan bare gjenta hva som er sagt ovenfor her.

    Jeg ble "kjent" med deg via BIB i 2007. Vi gikk gravide samtidig:-) Jeg merket meg deg særlig godt, ikke bare på grunn av deres spesielle historie, men fordi min gutt også heter Jesper:-) Han er født omtrent to mnd etter din Jesper. Jeg var ikke aktiv på forumet på BIB eller DIB, så du vet ikke hvem jeg er. Jeg ble veldig glad da jeg kom over bloggen din, selv om den inneholdt ufattelige triste nyheter. Jeg har lurt veldig på hvordan det har gått med dere.
    Jeg titter innom bloggen din hver dag for å se hvordan det står til, for å lære mer om Jesper, og for å se bilder av de flotte barna dine. Jeg har lært så utrolig mye av å lese bloggen din - om hvordan jeg vil være som mamma, det å ta vare på øyeblikkene, om hva som virkelig teller. Og for det vil jeg takke deg veldig. Jeg tror ikke jeg hadde lært så mye dersom du ikke hadde vært så åpen i bloggen din.
    Og så gleder jeg meg veldig over din Jesper, at det finnes slike vakre hjerteskatter som kan røre ved så mange mennesker som han ikke kjenner. Jeg gleder meg til å fortelle min Jesper om ham om noen år.

    Mange varme og gode tanker til deg fra Vibeke

    SvarSlett
  35. Jeg syns du skriver kjempebra, Gøril. Du skriver mange tanker om Jesper, og du skriver mye om han, men vet du hva? Det er helt greit. Det er din sorg,føler du det er riktig å skrive om han her så gjør du det, ingen kan fortelle deg hva du skal og ikke skal gjøre. Tiden leger alle sår, men om dette tar en mnd, et år, ti år, det er individuelt. De4t ville vært fei l av deg å skrive at ting går bra, hvis det ikke gjør det!

    Jeg leser bloggen din fordi..vel, det var egentlig tilfeldig at jeg fant den, men så leste jeg litt og litt ble til mye og nå kan jeg ikke vente på oppdateringer :) Jeg ler, og jeg feller en tåre :)

    SvarSlett
  36. Jeg er så sjokkert og overrasket, at folk i fult alvor mener de har rett til å be deg forandre det du skriver om i bloggen din? Det er du som står i sorgen over at din lille skatt er død, om det er 4.5 mnd, 1 år, 5 år, 20 år eller 50 år siden- Jesper kommer til å være hos deg for alltid, med masse glede og sorg.

    Håper du ikke tar deg nær av de 5 mailene fra uvitende folk som kan holde seg langt unna bloggen din. Jeg har ikke lest alle svarene dine, men virker som alle støtter deg.

    Sikkelig provosert ble jeg nå, nå kjenner jeg at jeg ikke kommer til å sove på en stund, og jeg som var så trøtt

    klem fra Martine

    SvarSlett
  37. Du velger selv hva du skal skrive om, så kan vi andre som leser bloggen din selv bestemme om vi vil lese den.
    Det er så mange andre blogger som de som ikke synes om ditt innhold, kan lese.
    Det er ikke du som skal tilfredsstille de, du skal kunne skrive av deg det DU vil. Dermed basta:;)

    Hege

    SvarSlett
  38. kjære Gøril!

    Hvorfor synes jeg bloggen din er bra? Jo, du er fantastisk modig og ærlig. Du skriver fra hjertet ditt om sorg,savn og gleder.
    Jeg vet du skriver for din egen del, at det er godt for deg, og det er bra. Men det jeg også tenker er at det du skriver har en helt unik verdi for mange av de som leser bloggen din.
    Som du vet har jeg jobbet mye med sorg i mitt tidligere yrke, og det du forteller er så likt mye av det pasienter har delt med meg om sine liv og historier. Men disse historiene lever som regel i det "private rom"
    Du deler dine tanker og følelser Gøril.
    På en fantastisk fin måte deler du dine opplevelser, ikke bare om sorgen over Jesper, gleden han ga, savnet som er der. Men og glede over Tilde, uro for Tilde, latter og fantastisk mange fine bilder.

    Jeg tror det du skriver har stor betydning for langt flere enn du aner ( og kanskje skal du ikke tenke så mye på det heller : ) )
    Jeg finner mye trøst og glede i det du skriver Gøril. Det tror jeg det er mange andre som gjør og!

    Största kramen!

    Ingebjørg

    SvarSlett
  39. Tusen takk for svar alle sammen :)

    SvarSlett
  40. Føyer meg vel egentlig bare inn i rekken av alle som er enige i at det kun er DU som bestemmer hva som skal stå i bloggen fordi det er DINE tanker og DIN sorg. Det er kanskje vanskelig å overse kommentarer som du har fått, men med tida kan det bli lettere å la det prelle av.
    Jeg leser bloggen din utelukkende fordi jeg har de samme tankene og de samme følelsene etter å ha mistet et barn. Det er 1 1/2 år siden nå, men det er fortsatt veldig sårt i perioder. Og jeg mottok på lik linje med deg kommentarer om at jeg burde gå videre og tenke på mine andre barn som også trengte meg. Det er vondt... Derfor har jeg valgt å ikke skrive mine tanker i en blogg. Er for feig til å ta imot slike kommentarer mer.
    Du har en flott blogg, og jeg syns balansen mellom Tilde-glede og Jesper-sorg er fin. Sorg og glede, hånd i hånd. Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. Det gjør det lettere når man har skrevet ned og sortert tankene sine.
    Fortsett som du gjør du! Og en dag er du klar for både jobb og lystige gledesinnlegg og sorgen får ikke det fulle overtaket, men kommer tilbake som små bølger som aldri blir helt stille...
    Varme tanker fra meg

    SvarSlett
  41. Jeg vil bare si at jeg leser bloggen din for at den er så ærlig og oppriktig! Du skriver rett fra hjertet om de tingene som opptar deg, Jesper og Tilde. At Jesper-tanker trenger å få plass her på bloggen DIN her nå er jo bare helt naturlig! Det er ikke lenge siden han måtte forlate dere! Ordene dine setter ting i perspektiv for meg, og får meg faktisk å tenke over mitt eget liv på en annen måte enn det jeg har gjort før!
    Jeg er inne og leser hvert eneste innlegg, hvert eneste ord, fordi jeg har lyst, fordi bloggen din er den den er :)
    Fortsett å blogge, fortsett å bruk bloggen som en kran om det er det DU trenger! Jeg kommer iallefall til å fortsette å lese!

    Hva jeg mener om de mailene du får orker jeg ikke begynne på en gang. Har bare en ting å si - det er lov å tusle ut fra bloggen, det er ingen som tvinger noen til å lese.

    En stor klem og varme tanker fra meg :)

    SvarSlett
  42. Hei Gøril.
    INGEN skal kunne diktere hva du skal skrive om i din blogg. Jeg har 3 blogger jeg har lagt til i favoritter og sjekker innom nesten hver dag, og det er din, Siri`s og Plomma sin blogg. Etter å ha fulgt dere på FH, så ble jeg veldig glad da jeg oppdaget bloggene deres, og fortsatt kan få lese om de nydelige ungene deres. Både de som fremdeles er her og de som har fått fred.

    Klem fra Camilla.

    SvarSlett
  43. Hei Mammaen til hjerteskattene Jesper og Tilde.

    Jeg synes bloggen din er fantastisk fin. Du skriver om det som opptar deg mest av alt, dine barn og selvfølgelig sorgen etter din Jesper.
    Du skriver at det hjelper deg å få ut det du går og tenker på. Bloggen er din terapi.
    Jeg fant fram til bloggen din via Henne. Jeg hadde en tung dag i dag og den ble litt lettere å lese artikkelen ; fra sorg til glede,( det er håp :) ).
    Jeg mistet selv min kjære skatt 31 mai.2010. og har laget min egen blogg som endel av min terapi.
    Stå på med bloggen din ,den er fantastisk slik den er!!

    Varme tanker til deg og dine hjerteskatter..

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil legge igjen en hilsen til meg. Det gjør meg så glad :)